Utsiktene for BNP-veksten overgår de flestes prognoser og forventninger for bare kort tid siden, konstaterer IMF. Onsdag publiserte fondet metodekapitlene fra World Economic Outlook.
Der slår likevel IMF fast at globalt BNP vil være 3 prosent lavere i 2024 enn hva prognosene fra før pandemien tydet på.
Svakere enn OECD
Uten at de er direkte sammenlignbare, er IMF-signalene dermed svakere enn analysen fra OECD.
OECD anslo nylig at BNP-nivået i sommer vil være 4 prosent lavere enn i prognosene fra før pandemien, men så at særlig rike land vil være nesten tilbake på vekstbanene fra før pandemien allerede i 2022. For USA vil til og med veksten bli sterkere enn i før-corona-prognoser.
Mildere enn finanskrisen
«Fordi finansiell stabilitet er bevart, vil skadevirkningene bli mindre enn vi så under den store finanskrisen», mener også IMF.
En annen forskjell fra finanskrisen er at coronakrisen rammer fremvoksende økonomier hardest, der det var avanserte land som tapte mest under finanskrisen. Særlig fattige land som er avhengig av turisme vil slite mye og lenge nå.
IMF anslår for eksempel at turistøyene i Stillehavet vil ha 10 prosent lavere BNP i 2024 enn tidligere anslått.
15 prosent lønnsfall
Slik fattige land merker coronakrisen mest, er det lavt utdannede og lavtlønte grupper som sliter mest i arbeidsmarkedet nå.
«Pandemien forsterker trender som allerede var der», skriver IMF og viser særlig til økt automatisering.
Dette betyr lavere lønnsvekst og, for mange, klart lønnsfall. Ansatte som må finne seg jobb i nye bransjer, går i gjennomsnitt ned 15 prosent i lønn, mener IMF.
I noen land er det iverksatt massive ordninger for å holde arbeidsmarkedet oppe under pandemien. IMF viser til det amerikanske Paycheck Protection Program og Tysklands arbeidsdeling (Kurzarbeit). Disse, og lignende program, demper arbeidsledigheten med rundt 4,5 prosentpoeng.
