Lønnsoppgjøret mellom LO og NHO ga et tillegg på 2,7 prosent, et tidels prosentpoeng lavere enn antatt inflasjon. 

– Hva kan lærere og sykepleiere vente seg?

– Aldri tidligere i nyere historie har det vært mer avgjørende at partene i alle deler av arbeidslivet bidrar til å styrke konkurransekraften og sysselsettingen ved å forholde seg lojalt til den økonomiske rammen som konkurranseutsatt sektor kan tåle, mener Anne-Kari Bratten, adm. direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter, som organiserer blant annet de statlige helseforetakene og flere andre offentlig eide virksomheter.

–   Med 212 000 arbeidsledige og permitterte, må hele arbeidslivet bidra med en ansvarlig lønnsvekst. Det gjelder også ledere og skjermet/offentlig sektor, og det bør ikke komme som noen overraskelse på noen at Spekter og våre medlemsvirksomheter legger normen fra frontfaget til grunn når vi går inn i forhandlingene.

– Hva er viktig for Spekter i årets oppgjør?

– Når de etterfølgende oppgjørene i andre områder, også i Spekter, skal gjennomføres de neste ukene, blir det avgjørende å legge til grunn de vurderingene som konkurranseutsatt sektor har gjort når de er blitt enige om en økonomisk ramme på 2,7 prosent, fastslår Bratten.

– Norsk økonomi og arbeidsliv er i en svært krevende situasjon, og vi må alle bidra til at lønnsveksten holdes lav også i år. Siden dette er et mellomoppgjør, er det stort sett bare lønnstillegg det skal forhandles om og ikke andre elementer i tariffavtalen.

– NHO tilbød 2,2 prosent, mens LO ville ha 2,8 prosent og fikk 2,7 prosent. Hvorfor skulle Spekter treffe bedre med sitt tilbud enn NHO?

– Spekter har hele tiden sagt at vi legger til grunn den normen frontfaget har kommunisert, og vi mener det har kommunisert en troverdig ramme i år på 2,7 prosent. 

Provoserte lærere og sykepleiere

Unio og Sykepleierforbundet sa da TBU-rapporten kom i februar at de er provoserte av forskjellene i lønnsvekst i fjor, da industrioppgjøret gikk ut over den anslåtte rammen.

– Er det som skjedde i fjor vann under broen?

– Det er ikke relevant å sammenligne lønnsveksten mellom sektorer år for år. Lønnsveksten skal sammenlignes «over år», som det står i Holden 3-utvalget i 2013. I løpet av de siste fem årene har offentlig sektor hatt en høyere lønnsvekst enn industrien, altså frontfaget, uten at denne forskjellen er begrunnet i produktivitetsvekst.

–Er frontfagmodellen i fare?

– Mitt poeng har vært at det er avgjørende at LO og NHO kommuniserer en realistisk ramme. I fjor bommet de, det må selvsagt være rom for at man ikke treffer helt med anslaget i et år med pandemi og massiv uforutsigbarhet, slik vi så i 2020, sier Bratten.

– Rammen i år på 2,7 prosent i år er realistisk, og det er bra. For det vil være kritisk for lønnsdannelsen i den norske modellen at rammen som er kommunisert i 2021 er realistisk og blir fulgt opp av alle.

Oppgjøret for offentlig sektor starter 14. april.

– Jeg ser fram til konstruktive forhandlinger med alle arbeidstakerorganisasjonene, som også pleier å være ansvarlige og realistiske i sine krav, sier Bratten.

– Vi har som alltid en ambisjon om å finne løsninger gjennom forhandlinger.

Flere søkere

– Sikrer pandemien økt rekruttering til helsesektoren, eller tvertimot at flere vil slutte?

– Det vi vet om det nå, er i hvert fall at i fjor hadde hver fjerde søker til høyere utdanning helsefag som førstevalg. Sykepleierutdanningen hadde for eksempel en økning i førstevalgsøkere på 5,8 prosent, så interessen var i hvert fall ikke nedadgående, opplyser Bratten.

– Våre medlemmer rapporterer ikke om at flere slutter i jobben nå enn før. Helseforetakene jobber systematisk og planmessig med rekruttering.