Etter en bratt coronanedtur anslår Det internasjonale pengefondet (IMF) at Europas økonomi vil være tilbake på samme nivå som før koronaen i løpet av 2022. Industrien er der allerede, mens nedgangen ikke er over ennå i tjenesteytende sektor, skriver fondet i en kommentar til sine prognoser for Europa.
Det vil likevel være et etterslep sammenlignet med prognosene fra før coronakrisen, men dette kan tas igjen med målrettede politiske tiltak og støtteordninger, skriver IMFs Europa-sjef Alfred Kammer.
Han påpeker at gjenreisningen så langt er ujevn og noe haltende og sier det gjenspeiler at det dukker opp nye smittebølger og -utbrudd, samtidig som vaksinasjonstakten også er ujevn. Likevel mener IMF at slutten på pandemien er i sikte.
Nye virusvarianter og forsinkelser i vaksineutrullingen trekkes fram som faktorer som kan bremse veksten, og fondet sier styrking av vaksineproduksjonen er første prioritet. Samtidig må landene sørge for at distribusjon av vaksinene, så de kommer innbyggerne til gode.
Europa ligger foran resten av verden i utrullingen av vaksinen, men enkelte land som Storbritannia har et stort forsprang på resten. Også USA har kommet betydelig lenger enn Europa.
I rapporten om Europas økonomiske utsikter, sier IMF at de som fastsetter politikken, må fortsette å støtte opp under gjenreisingen for å dempe den langvarige effekten på næringslivet og husholdningene.
– Finanspolitikken må spille en større rolle der pengepolitiske tiltak – og det laveste rentenivået noensinne – er mindre effektive for å få opp produksjonen, skriver Kammer.
Europa-sjefen sier støtten må justeres og bli mer målrettet. Brede tiltak for å sikre arbeidstakere bør over tid vris om til å hjelpe folk finne nye muligheter i fremvoksende sektorer, blant annet gjennom omskolering og målrettet subsidiering av nyansettelser.
På samme måten anbefaler han at støtten til næringslivet rettes mer spesifikt mot de bedriftene som har utsikter til å klare seg på sikt og til å gjøre bedriftene bedre i stand til å møte sine økonomiske forpliktelser, ikke bare pumpe inn penger for å opprettholde likviditeten. Bankene bør få tid til å fylle opp sin kapitalbuffer etter hvert som krisetiltakene utløper, skriver Kammer.
I tillegg har fondet sett på hvordan ytterligere finanspolitiske tiltak kan styrke husholdningene. Igjen ønsker IMF spesifikke tiltak som får folk raskere tilbake i jobb og kan bidra til økte private investeringer
– Dette er ikke en oppfordring til å innføre pakker som øker forbruket permanent og uten noen bestemt retning, men en godt innrettet innsprøytning som kan løfte både tilbuds- og etterspørselssiden, heter det i kommentaren.
– Vi mener en slik ekstra støtte – på rundt 3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2021–22 – kan øke BNP med 2 prosent innen utgangen av neste år. På mellomlang sikt vil det mer enn halvere den varige økonomiske svekkelsen i kjølvannet av coronakrisen. Kostnadene vil være minimale sammenlignet med nytten.
Fondet avslutter med at støtteordningene også bør bidra til å øke den digitale og økonomiske omstillingen.
– For å oppsummere kan Europa – med hardt arbeid rettet mot vaksineproduksjon og -utrulling, fortsatt støtte og innovative tiltak for å dempe det varige tilbakeslaget for økonomien. få en rask gjenreising som er mer rettferdig, grønnere, smartere og mer motstandsdyktig, avslutter Europa-sjef Kammer.