SOLA, ROGALAND: – Planen har vært å diversifisere porteføljen, og når du først skal ha noe som avviker fra oljebransjen, kan du like gjerne se på noe som er helt annerledes, sier Ståle Kyllingstad, adm. direktør og hovedeier i IKM Gruppen.
For 32 år siden pantsatte Kyllingstad huset på Kverneland og satset 1,2 millioner kroner på daværende Hydrotech Laboratorium, et selskap som lå med brukket rygg.
I dag består IKM Gruppen av en rekke selskaper som driver innen ulike segmenter av oljeserviceindustrien, blant annet elektro, fabrikasjon, engineering og ferdigstillelse/inspeksjon.
Fra tre ansatte og onkelens gamle Lada som firmabil, er konsernet blitt en industrigigant med 2.340 ansatte i 13 land.
Han eier selv 97 prosent, mens de tre barna eier 1 prosent hver.
På siden av IKM Gruppen har Kyllingstad bygget opp søsterkonsernet IKM Invest. Her er han eneeier.
Kyllingstads grønnsaksimperium
– Vi har beregnet nettoverdien, eller verdijustert egenkapital, IKM Invest til rundt 800 millioner kroner. Det er grovt sett det tallet man får hvis man beregner markedsverdien av eiendommene, finansielle investeringer og den unoterte porteføljen vår og deretter trekker fra gjeld, sier Åge Olsen Hodnefjell, adm. direktør i IKM Invest.
Eiendomsporteføljen består av 80.000 kvadratmeter næringsbygg, som i all hovedsak består av kombinasjonsbygg, kontor, handel og restaurant. I tillegg har vi konsernet utviklingseiendom innenfor bolig og fritidseiendom.
For tiden har konsernet rundt 100 millioner kroner i årlige leieinntekter.
Det som imidlertid er mindre kjent, er at industrimannen Ståle Kyllingstad åpenbart er svak for oppkjøp i norsk salat, erter og surkål.
Han har opparbeidet et aldri så lite næringsmiddelimperium på siden av eierskapet i industri- og eiendom.
Ville bygge storaktør
Den første og største investeringen heter Smaken av Grimstad, som het Grimstad Konserves da oljeservicegründeren kjøpte det av Findus i 2011.
Bedriften har siden 1968 laget hermetikk av poteter, surkål, rødkål, agurk og rødbeter.
Kyllingstad fikk kjøpe det fra Findus for en billig penge: Total investering for 100 prosent av aksjene i Smaken av Grimstad var rundt 3 millioner kroner, og IKM Industri-Invest eier en andel på 60 prosent.
– Jeg ble kontaktet av Jan Rommetveit, som jeg ble kjent med da jeg var i militæret. Det var han som kom over caset, sier Kyllingstad.
Rommetveit er fortsatt daglig leder i Smaken av Grimstad, og startet i jobben etter 12 år i Stabburet og Orkla.
I forbindelse med oppkjøpet uttalte IKMs daværende investeringsdirektør, Ole Njærheim, at det kunne bli flere oppkjøp.
«På sikt kan det være aktuelt å bygge opp en større aktør innenfor næringsmiddelindustrien», uttalte han.
Så på ti kandidater
I 2014 kom neste oppkjøp. Da kjøpte Smaken av Grimstad 90 prosent av aksjene i Vestfold-bedriften Grønt Partner AS.
Med kjøpet overtok Smaken av Grimstad en sterkere posisjon innen kjølte potet- og grønnsaksprodukter som ertestuing og kålrabistappe i plastemballasje – klare til bruk.
Neste satsing ble Onna Greens, der IKM Invest kom inn i 2020.
Onna Greens er basert i Oslo og er et slags mini-Kalera: Et selskap som satser på vertikal salatdyrking uten bruk av matjord.
For tiden står oppkjøpsraidet i norsk næringsmiddelindustri på pause, men Kyllingstad ser ikke bort fra at det kan bli tatt opp igjen.
– Vi prøvde i mange år å kjøpe nye selskaper i samme bransje. Vi så sikkert på ti oppkjøpskandidater. Problemet har vært selgernes prisforventninger. Klarer vi ikke å regne det hjem, gjør vi det ikke, sier han.
– Hva ser dere etter nå?
– Helst noe som gir synergier til foredling av grønnsaker. Vårt problem er at produksjonen på fabrikkene vår er for syklisk. Vi burde hatt noe som kunne jevne ut arbeidsmengden i stedet for at hele avlingen kommer inn på én gang, svarer Kyllingstad.
– Jeg har sterke meninger
Kyllingstad bruker mesteparten av tiden på oljeservice, og kommer inn i bildet ved kundekontakt og oppkjøp.
– Jeg har sterke meninger om hva som er bra og dårlig, og jeg bruker de egenskapene jeg har til å få selskapene til å drive billig, sier Kyllingstad.
– Hva konkret bidrar du med?
– Det vil variere, men jeg kan nevne to utsagn jeg reagerer sterkt på, uansett hvilken industri man driver i. Det ene er «Jeg skal gjøre så godt jeg kan».
– Hva er galt med det?
– Kan du tenke deg at du har vannlekkasje hjemme. Så kommer rørleggeren du har ringt, ser på problemet og uttaler «jeg skal gjøre så godt jeg kan». Nei, nei, nei! Enten får han løse oppgaven, eller så får han dra igjen, sier Kyllingstad.
– Det andre folk sier er «slik har vi alltid gjort det». Da har du sluttet å tenke hvorfor prosesser blir gjennomført på en bestemt måte. Det utsagnet aksepterer jeg overhodet ikke fra medarbeiderne mine.
