Robert Næss er etter hvert blitt en av landets profilerte kritikere til bitcoin. Delvis fordi bitcoin kan undergrave pengesystemet, delvis på grunn av verdsettelsen og euforien rundt det, delvis fordi bitcoin som betalingsmiddel har store svakheter, men mest av alt på grunn av den enorme energibruken og CO2-utslippene.
Men nå har Nordeas investeringsdirektør, som før finanskarrieren var ferdigutdannet dataingeniør, tatt et steg lenger.
– Jeg er virkelig blitt fascinert av bitcoin og jeg har brukt alle ledige stunder til å sette meg inn i kryptovalutaer, sier han.
RobCoin
Næss har hørt på podcaster, lest bøker og tatt nettkurs, ifølge ham selv.
– Det har gjort meg i stand til å lage programmeringsprogram som kan utvinne bitcoin og blokkjeder. Jeg har også laget min egen prototyp på kryptovaluta som jeg ubeskjedent har kalt «RobCoin». Nå har jeg ikke tenkt å lansere den som konkurrent til en av de mange tusen kryptovalutaene som finnes, men det har gitt meg en forståelse av hvordan disse virker, sier han.
Strømforbruket øker
Blant tingene han nylig har lært om bitcoin er hvor unødvendig energibruken er. Cambridge University meldte i slutten av februar at energibruken som blir brukt til å sikre transaksjonene med datakraft, der sikringen belønnes med nye bitcoin, og som kalles «mining», ligger på 124 terrawatttimer (TWh), som omtrent tilsvarer det årlige strømforbruket i Norge.
– Strømforbruket vil øke dramatisk de neste årene, sier han.
Næss har selv regnet ut at det årlige strømbruken i bitcoin nå potensielt kan ligge på 249 TWh, altså mer enn det dobbelte av hva Cambridge regnet ut. Dette har kommet frem til ved å gange opp betalingen til utvinnerne, som er offentlig tilgjengelig informasjon. Så har han gjort en antagelse om en strømpris på 0,05 dollar pr. kilowattime og at 70 prosent av inntektene brukes til strøm.
– Disse antagelsene stemmer med historiske tall. Den eneste grunnen til at jeg ikke tror det vil nå 249 TWh i 2021 er at det pr. nå ikke er nok PC-er. Det som kommer til å skje i år er at lønnsomheten for utvinnerne er vanvittig bra, sier han.
Næss hevder at hele blokkjeden (database med transaksjoner) med alle bitcoin-transaksjoner siden oppstarten i 2008 er på kun 330 gigabyte.
– Med så lite data så kunne faktisk min hjemme-PC kjørt hele bitcoin-nettverket alene, sier han.
Kinesere har kontrollen
Men transaksjonene og nettverket må sikres, selvfølgelig. Næss' poeng er at dettes gjøres med koding av datene (hashing) som er unødvendig rigid og vanskelig fordi systemet er designet på en slik måte at det må gå ti minutter mellom hver blokk.
– Systemet er slik at den som først gjør ferdig hashingen, den skal få sikre transaksjonen. Den eneste grunnen til at bitcoin bruker mye strøm er å få til denne venteperioden på ti minutter. I starten så man nok ikke for seg den store populariteten og dermed ble det lagt til grunn at alle transaksjoner samles i en blokk hvert tiende minutt. Denne blokken kan ikke være mer enn én megabyte i størrelse. Det er lite. Bare helsedataene som ligger på min iPhone er mer enn 3.000 ganger så store, sier han.
Dette kunne blitt endret på. Næss har en teori om hvorfor det ikke allerede er endret:
– To tredjedeler av bitcoin-utvinningen gjøres av fem kinesiske «pooler». Når de som styrer nettverket får inntekter på 50 millioner dollar pr. dag, så har disse en sterk interesse av å bevare status quo.
Bitcoin til 100.000 dollar?
Det kreves så enormt mye datakraft for å utvinne bitcoin i dag, at man er avhengig av å være en del av en større gruppe – eller en «pool». Næss viser overfor Finansavisen til annonser i annenhåndsmarkedet for PC-en «AntMiner S19 Pro» som selges for 29.000 dollar – mer enn det dobbelte av prisen fra leverandøren på grunn av lang leveringstid.
Strømforbruket er én av hovedgrunnene til at Næss er så skeptisk til bitcoin. Og stiger bitcoin-kursen til 100.000 dollar, slik mange bitcoin-eiere ser for seg, vil strømforbruket stige til rundt 500 TWh i året, hvis PC-kapasiteten henger med utviklingen. Det tilsvarer det årlige strømforbruket til land som Frankrike og Tyskland, eller hele Sør-Amerika – hvis det skjer innen 2024. Bitcoin-utvinningen halveres hvert fjerde år frem til 2140 – da det maksimale antallet bitcoins på 21 millioner er nådd.
