Selv om DNB-ledelsen kan smile av netto tilbakeføringer på tidligere tapsavsetninger på 110 millioner kroner, og et resultat godt over analytikernes forventninger, er ikke alt rosenrødt for banken i Bjørvika. Det lave rentenivået fortsetter å påvirke renteinntjeningen til DNB negativt, og det er samtidig tøff konkurranse om lånekundene.

DNB fremhever i rapporten at Norges Bank forventer seks renteøkninger innen utgangen av 2024, og at den første hevingen skal skje senere i år. DNB-ledelsen må håpe på økte renter fra Øystein Olsen for at marginene skal bedres.

– Høyere renter fra Norges Bank vil reflektere at det går bedre med norsk økonomi, og det er selvfølgelig positivt for oss. Historisk sett har effekten pr. 25 basispunkter renteøkning fra Norges Bank medført om lag 1 milliard kroner i økt inntjening for DNB, sier finansdirektør Ottar Ertzeid til Finansavisen.

Nullrente er ikke bra for en økonomi på lang sikt, det er mer et sykdomstegn.

Ottar Ertzeid, DNB

DNB hadde i første kvartal netto renteinntekter på 9,2 milliarder kroner. For ett år siden var de 10,4 milliarder kroner. 

– Nullrente er ikke bra for en økonomi på lang sikt, det er mer et sykdomstegn. Høyere rente er et tegn på at økonomien går bedre og Norges Bank har sagt at en normal pengemarkedsrente bør ligge på cirka 2 prosent, noe som tilsvarer en styringsrente på rundt 1,7 prosent. Vi ønsker alle at det skal gå bra med norsk økonomi og vil heller ha et normalnivå på renten, sier Ertzeid.

12-prosent i sikte?

Med tap tilbake på lave nivåer, og snart økte marginer, bør egenkapitalavkastningen i DNB få seg en etterlengtet boost. I fjor leverte DNB en egenkapitalavkastning på lave 8,4 prosent, og i årets første kvartal ender den på 10 prosent. Men det holder ikke for DNB, da ambisjonen er 12 prosent.

Renteøkninger fra Norges Bank vil være et viktig bidrag for å nå dette målet.

– Rentereduksjonen i fjor på 1,5 prosentpoeng, kostet oss rundt 5 milliarder kroner i årlige renteinntekter, som tilsvarer nesten 2 prosentpoeng på egenkapitalavkastningen. Hvis Norges Bank setter opp renten til samme nivå som før pandemien, vil det åpenbart forventes å ha en positiv effekt for oss. Det vil være et veldig viktig bidrag for å nå målet på 12 prosent, sier Ertzeid.

Laber vekst

Analytiker Joakim Svingen i Arctic Securities er blant dem som mener at DNBs rapport var noe svakere enn ventet, og fremhever blant annet svak rentenetto og vekst.

I første kvartal hadde DNB en vekst i utlån til personkunder på 0,6 prosent, 2,3 prosent til små og mellomstore bedrifter og en negativ vekst på 1,4 prosent til store bedrifter.

– Jeg er ikke enig i at vi har skuffet på veksten. Vi er veldig fornøyd med veksttakten innen personkunder og små- og mellomstore bedrifter og ligger her på en årstakt på tre prosent i personkundemarkedet, og seks prosent for små- og mellomstore bedrifter, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen.

– For store kunder varierer det noe mer kvartal for kvartal for det er mange bedrifter som er aktive i obligasjonsmarkedet, sier Braathen.

DNB-sjefen sier hun er trygg på at målet om en utlånsvekst på 3–4 prosent blir nådd i inneværende år.

– Det er det vi gjentar. Vi ser ikke at vi har noen grunn til å endre på de forventningene ut i fra slik vi har opplevd aktiviteten og utviklingen i første kvartal, sier Braathen.

Kan tilbakeføre tap

Med rapporten torsdag morgen overgikk DNB analytikernes forventning til resultat før skatt med nesten 20 prosent, og med dette føyer banken seg inn i rekken av nordiske og amerikanske banker som har levert tall over forventning.

I hovedsak var det linjen for tapsavsetninger som drev avviket mot analytikernes estimater.

DNB rister nemlig av seg coronatapene og tar netto tilbakeføringer på 110 millioner kroner i første kvartal. Analytikerne hadde imidlertid forventet at DNB ville sette av nesten 1 milliard kroner til fremtidige tap.

– Vi har sagt helt siden det smalt i fjor at mesteparten av tapsavsetningene skulle tas de to første kvartalene, og etter dette har det vært en gradvis forbedring med god opphenting i norsk økonomi. Det har gått bedre i Norge enn det mange fryktet, sier Braathen til Finansavisen.

– Vi har en veldig robust og diversifisert portefølje, og dette kvartalet er tallene farget av noen selskapsspesifikke tilbakeføringer og den underliggende utviklingen i markedet. Vi sier ingenting om tapene fremover, men det er klart at de vil variere fra kvartal til kvartal, legger hun til.