I februar regnet Cambridge University seg frem til at energibruken via datakraft som går til å sikre alle bitcoin-transaksjoner har kommet opp til 124 terrawatttimer (TWh) i året, som omtrent tilsvarer det årlige strømforbruket i Norge.

Men med mer oppdaterte tall skrev Finansavisen i forrige uke om beregningene til investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management om bitcoins energibruk. Ifølge ham kan den årlige strømbruken ha kommet opp i 249 TWh.

Enormt Co2-avtrykk

Hver bitcoin-transaksjon, uansett størrelse, kan ha et Co2-avtrykk på 607 kilo, ifølge beregningene til Næss. 

«Hva kan du bruke 600 kg Co2 til? Jo, du kan kjøre Norges mest solgte dieselbil i fjor, Skoda Octavia med firehjulstrekk og kraftig motor (130 g Co2 pr. km) i hele 4.700 km», skrev han i en epost til Finansavisen.

4.700 kilometer ville for eksempel tilsvart distansen Oslo-Stockholm, tur/retur, 4,5 ganger. 607 kilo Co2 tilsvarer også fire flyreiser fra Oslo til Stockholm (tur/retur), ifølge flyutslipp-kalkulatoren til SAS. 

Det finnes andre beregninger som viser lavere tall. I mars estimerte Alex de Vries i den nederlandske sentralbanken at hver bitcoin-transaksjon hadde et Co2-avtrykk på 300 kilo, tilsvarende rundt 750.000 Visa-transaksjoner. Men dette estimatet ble nylig løftet til 550 kilo.

Ikke studert klimaregnskapet

Bitcoins klimaregnskap var ikke noe Handelsbankens sjeføkonom, Kari Due-Andresen, hadde studert før hun i helgen tvitret at hun hadde kjøpt bitcoin.

– Akkurat den biten har jeg ikke satt meg godt nok inn i, så det kan jeg ikke uttale meg noe særlig om. Jeg tenker at det vi gjør i den etablerte finansverden også krever energi, men akkurat det der skal jeg være forsiktig med å uttale meg om, sier hun til Finansavisen.

Robert Næss har overfor Finansavisen tidligere vist til at to tredjedeler av bitcoin-utvinningen gjøres av fem kinesiske grupperinger (pooler) og samlet sett har disse inntekter på rundt 50 millioner dollar pr. dag med dagens bitcoin-priser. 

Bitcoin-utvinningen halveres hvert fjerde år frem til 2140 – da det maksimale antallet bitcoins på 21 millioner er nådd. Neste halvering er i 2024, som kan bety lavere energiforbruk –avhengig av bitcoin-kursen.

Har tro på Ethereum

Due-Andresen kjøpte både bitcoin og ethereum – største og nest største kryptovaluta. 

– Ethereum kan man bygge ting på og som er kjempeinteressant. Så er jeg også interessert i bitcoin, siden det er den største kryptovalutaen. Jeg har veldig tro på den ethereum-plattformen ettersom den brukes til å bygge smarte kontrakter, sier hun.

Sjeføkonomen fikk enorm respons på Twitter lørdag kveld da hun kunngjorde bitcoin-kjøpet. Den korte meldingen hadde mandag formiddag nær 7.400 likes og nesten 800 retweets.

Til E24 presiserte Due-Andresen at hun kjøpte kryptovaluta for et lavt beløp privat og at Handelsbanken på ingen måte er involvert. 

Due-Andresen hadde i ukene før kjøpet tvitret mye om bitcoin og hadde blant annet deltatt i en podcast om kryptovaluta.