Siden desember 2020 har brev og utspill gått som ping-pong-baller mellom Finansdepartementet og Finanstilsynet om risikovekter for finansiering av eiendomsprosjekter.
Til nå har Finanstilsynet to ganger avvist at det er grunnlag for å endre sin fortolkning om at slike prosjekter skal ha en risikovekt på 150 prosent, opp fra tidligere 100 prosent.
I mars ba departementet tilsynet dokumentere hvordan andre EØS-land håndterer dette, og særlig for prosjekter hvor mye er forhåndssalg. I sitt svar denne uken viser Finanstilsynet til at Danmark følger samme linje som Norge, mens Tyskland kun krever en risikovekt på 150 prosent dersom under 51 prosent av prosjektet er forhåndssolgt.
Vil overkjøre tilsynet?
«Vi har merket oss Finanstilsynets tilbakemelding hvor det framgår at definisjonen av hva som er høyrisikoprosjekter praktiseres på ulike måter i ulike land. For eksempel fremkommer det at tyske myndigheter har lagt til grunn at det ikke anses som et høyrisikoengasjement hvis mer enn halvparten er forhåndsolgt», skriver statssekretær Geir Olsen (V) i Finansdepartementet til Finansavisen.
Og han legger ikke skjul på at departementet ikke er tilfreds med at Finanstilsynet igjen avviser å endre sin fortolkning:
«Finansdepartementet ser nå på praksis i de ulike landene og vil snarlig komme tilbake til hvordan reglene bør praktiseres for norske eiendomsprosjekter», varsler Olsen.
Uenig i tysk tolkning
Av ni tilsynsmyndigheter som har besvart Finanstilsynets spørsmål, har kun to gitt veiledning om hvordan den aktuelle bestemmelsen skal forstås. Finanstilsynet mener det tyske svaret ikke kan tillegges vekt:
«Når det gjelder uttalelsen fra BaFin av 30. oktober 2020, vil Finanstilsynet bemerke at det differensieringskriterium etter andel forhåndssalg i et eiendomsutviklingsprosjekt som BaFin der innfører, vanskelig kan utledes av forordningens bestemmelse», konkluderer tilsynet.
Det tyske finanstilsynet mener at eiendomsfinansiering der minst 51 prosent av kredittgrensen som banken har lovet låntakeren, er dekket av juridisk bindende, ugjenkallelige kjøpsavtaler, ikke skal anses som spekulativ.
Venter på Sanner
En som har reagert sterkt på de økte risikovektene er sjef og bankgründer Erling Astrup i Nordic Corporate Bank.
Han mener det viktige ikke er hvilke land som har publisert retningslinjer, men hvilken praksis de ulike landene følger:
– Så nært som i Sverige er det praksis å tillegge engasjementer med forhåndssalg 100 prosent risikovekt og ikke 150 prosent, sier Astrup.
– Det er selvfølgelig en kjempefordel for svenske boligbyggere og banker som opererer i Norge, helt uavhengig av om Finanstilsynet i Stockholm har publisert retningslinjer om Artikkel 128 eller ei, sier Astrup.
– Embetsverkets fokus på publiserte retningslinjer er ikke annet enn en omgåelse av det reelle problem, nemlig dyrere og mindre tilgjengelig finansiering til norske boligbyggere. Det blir spennende å se om det såkalt næringslivsvennlige Høyre og finansminister Sanner har mot til å velge næringslivet i denne pikante saken.
– Konkurranseulempe
Finans Norge mener Finanstilsynets tolkning fører til en konkurranseulempe for mindre norske banker og at tolkningen trolig vil medføre dyrere eiendomsfinansiering lokalt og regionalt, og at den også vil kunne fremtvinge endringer i bankenes prioritering av nye engasjementer, slik at dette vil kunne bidra til redusert boligbygging.
– Vi vil nå avvente Finansdepartements avklaring rundt forståelsen av virkeområdet for den aktuelle forordningsbestemmelsen, da dette er et tolkningsspørsmål som ligger under departementets forvaltningskompetanse, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
