Miniutlånere toppet på britisk investeringsplattform
Lendonomy fikk inn penger fra 400 investorer i 33 land og trendet som nummer èn på den britiske investeringsplattform Seedrs.


Med en verdsettelse på 20 millioner kroner hentet fintechselskapet Lendonomy 3,8 millioner kroner via den britiske investeringsplattformen Seedrs.
Vi tror teknologien vil være nyttig for personer som ønsker å bygge seg opp en kredittverdighet som det er mulig å ta med seg fra land til landAnzhelika Osmanova, Lendonomy
Selskapet fikk over tre og en halv ganger så mye kapital som de ba om i utgangspunktet, og Lendonomy trendet helt i toppen i konkurranse med 60 andre oppstartsselskaper mens emisjonen pågikk. Kun ett annet norsk selskap, Equator Aircraft, har hentet penger via Seedrs, som er en av de dominerende folkefinansieringsplattformene i Storbritannia.
Bygger kredittverdighet
Lendonomys har brukt tre år på å bygge en plattform gjør det mulig for privatpersoner å låne ut eller låne penger i et peer-2-peer-nettverk. Pengene flyttes ved hjelp av åpen kildekode, som 95 prosent av norske banker er en del av, mens all informasjon om lånetakere lagres ved hjelp av blockchain-teknologi.
– Vi tror teknologien vil være nyttig for personer som ønsker å bygge seg opp en kredittverdighet som det er mulig å ta med seg fra land til land, sier Anzhelika Osmanova, adm. direktør og Lendonomy-gründer.
– Slik dagens system er bygget opp, er ikke kreditthistorikken overflyttbar, fortsetter hun.
På låneplattformen vil minstebeløpet det går an å låne ligge på 1.000 kroner, mens maksbeløpet er 10.000 kroner. Lånetaker og lånegiver finner hverandre på samme måte som i den populære datingappen Tinder, ved å sveipe til høyre for å inngå en låneavtale.
Når låneforholdet avsluttes kan utlåner gi tilbakemeldinger på hvordan pengene ble betalt tilbake, om tidsfrister ble overholdt og hvordan kommunikasjonen foregikk, dermed ender man opp med en score ikke ulikt det man ser hos for eksempel Airbnb.
Høy rente
Lendonomy har lagt opp til en fastrente på 2,5 prosent pr. måned, men begrenset opp til en årlig rente på 30 prosent. Fintech-selskapet ser ikke noe til rentene, men selskapet tar en andel på 0,75 prosent av lånebeløpet.
– Vi ønsker å gjøre det mulig for brukere med god vurdering å velge rentene selv i fremtiden, men for enkelhets skyld bestemte vi oss for å sette en fast rente for nå. Renten er i den lave enden av det som er normalt innenfor mikrofinans, hevder Osmanova.
– Vi tror at dette kommer til å bli en populær tjeneste for z-generasjonen, de vil enkelt kunne bygge opp historikk som senere kan brukes til andre lån eller for eksempel når man skal leie en bolig og trenger dokumentasjon på at man er en god betaler.
Venter på Finanstilsynet
Selskapet har i dag testbrukere i 64 land, men en full lanseringen er først planlagt i Norge når Finanstilsynet gir grønt lys.
Vårt mest optimistiske anslag er å knytte til oss 80.000 brukere i løpet av det første året og det er kun det regulatoriske som hindrer oss i å skalere til for eksempel EUAnzhelika Osmanova, Lendonomy
Osmanova håper det kan skje innen 3–4 måneder. Selskapet har ansatte i 4 forskjellige land: Norge, Tyskland, Russland og India, og totalt er 12 personer involvert i selskapet der majoriteten befinner seg i den indiske fintech-hovedstaden Chennai.
Pengene selskapet nå har fått inn skal gå til lønn, markedsføring og videreutvikling. Osmanova har selv gått to år uten å ta ut lønn. Osmanova og teamet har i tidligere finansieringer hentet 150.000 kroner og 850.000 kroner, og for tre år siden var prisingen 1,6 millioner kroner.
– Med 12 ansatte er dere vel avhengig av at inntektene snart begynner å komme?
– Vi har en bra avtale med det indiske utviklerteamet, de er ikke i nærheten av å koste det samme som det norske utviklere skulle hatt. Vårt mest optimistiske anslag er å knytte til oss 80.000 brukere i løpet av det første året og det er kun det regulatoriske som hindrer oss i å skalere til for eksempel EU, sier Osmanova.
Verdifull data
I tillegg til suksesshonorarene tilknyttet låneavtalene, skal selskapet selge kredittinformasjon om lånetakerne.
Siden det ikke er mulig å endra dataene som lagres på blokkjedene, sier Osmanova at banker, forsikringsselskaper og kredittinstitusjoner er villige til å betale for dette der de selv ikke sitter på data om potensielle kunder.
En annen inntektsstrøm er selskaper som ønsker å selge varer og tjenester til de som benytter plattformen.
