– Jeg kjenner ingen næringslivsledere eller eiere som ikke vil være med på skattedugnaden. Det eneste vi ber om er likebehandling med utenlandske selskaper og statlige selskaper, sier Paul Chr. Rieber, president i Rederiforbundet og adm. direktør i familiebedriften GC Rieber.
Rederiforbundet har sammen med ti andre næringsorganisasjoner i Alliansen for norsk privat eierskap skrevet brev til finansminister Jan Tore Sanner og næringsminister Iselin Nybø og bedt om fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital.
– Når man har poden i fotballklubben liker man ikke at noen stikker seg unna en dugnad. Alle som driver konkurrerende virksomhet bør være underlagt de samme skattereglene.
– Betyr det at du forventer at formuesskatt på arbeidende kapital fjernes helt i Revidert?
– Ja. Det er det som ville gjort rammebetingelsene like for alle typer virksomheter, og vært med på å trygge arbeidsplassene, sier Rieber.
– Gitt at det ikke blir nye kutt i formuesskatten i Revidert eller som følge av forslaget som FrP allerede har fremmet i Stortinget, hvordan vil du oppsummere skattepolitikken de siste åtte årene?
– Da har ikke de borgerlige levert på det de gikk til valg på , etter mitt syn. Provenyet er uendret i de åtte årene med borgerlige, og tidoblet siden 2005, sier Rieber.
– De har endret noe på sammensetningen av skatten. De har senket skattesatsene og økt verdsettingsrabatten, men grunnlaget som skatten er beregnet av har økt, og det har kommet utbytteskatt. Konkurransekraften til bedriftene er derfor samlet sett ikke forbedret.
Nesten alt til skatter
– Hva betalte du selv i formuesskatt for i fjor?
– Personlig i området 2–3 millioner kroner. Men jeg har ikke så store eierandeler lenger, sier Rieber.
– Vi har beregnet at 75–80 prosent av utbyttene de siste 12 årene, en halv generasjon, har gått til å betale disse skattene. 20–25 prosent er blitt igjen hos de private norske aksjonærene.
– Det viktige er ikke om vi må betale skatt, men hvordan det setter bedriften i stand til å konkurrere. Vi må ta ut utbytte for å dekke denne kostnaden, mens naboen, et utenlandsk selskap, slipper å legge på denne kostnaden i sin priskalkyle.
Det er greit om det er et ønske om å erstatte norske eiere med utenlandske.Paul-Christian Rieber, Rederiforbundet
– Sett bort fra formuesskatten, er Norge nær et skatteparadis for rederne?
– Nei, det vil jeg ikke si. Men for den maritime sektoren har man evnet å lage konkurransebetingelser som er tilpasset utlandet, sier Rieber.
– Shipping er en så internasjonalisert virksomhet at det å ha forskjeller i rammebetingelser kommer mer til syne. For landbasert virksomhet er ikke slike forskjeller så synlige, selv om man også der konkurrerer med utlandet.
Salg til utlandet
– Hvis formuesskatten ikke kuttes videre nå, er det siste sjanse på lenge?
– For hver budsjettperiode minker troen på at man gjennomfører det man har gått til valg på. Og det er også valgt til høsten, sier Rieber.
– I hvert av årene har norske bedrifter blitt solgt til utlandet. Det er greit om det er et ønske om å erstatte norske eiere med utenlandske. Men det er ikke greit om man ønsker norske eiere.
Alliansen for norsk privat eierskap
* Består av Næringslivets Hovedorganisasjon, Hovedorganisasjonen Virke, Norges Rederiforbund, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Lastebileier-Forbund, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Maskinentreprenørenes Forbund, SMB Norge og Regnskap Norge.
* Alliansen ber regjeringen fjerne formuesskatt på den arbeidende kapitalen gjennom fortsatt nedtrapping i revidert nasjonalbudsjett for 2021 og full fjerning i statsbudsjettet for 2022 ved at verdsettelsen på den arbeidende kapitalen settes til 0.
