Fra det opprinnelige statsbudsjettet for 2021 til tirsdagens reviderte nasjonalbudsjett er oljekorrigert budsjettunderskudd økt med 90 milliarder kroner til 421 milliarder.
Coronaåret 2020 ga tidenes største oljekorrigerte budsjettunderskudd, og nå er det klart at den rekorden ryker i år.
Det økte underskuddet må dekkes, men finansminister Jan Tore Sanner trenger ikke hente hele beløpet fra Oljefondet.
Ekstra oljeinntekter
Fra oktober til nå er anslaget for årets oljepris løftet hele 30 prosent. Det gjør at statens egne oljeinntekter, den løpende kontantstrømmen fra statseide felt, økes med 60 milliarder kroner.
I tillegg er også skatte- og avgiftsinngangen fra fastlandet kraftig oppjustert, men det hjelper ikke på det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Resten av det økte underskuddet må hentes i Oljefondet.
Budsjettets hovedtall
| 2019 | 2020 | 2021 | |
| Oljekorrigert budsjettunderskudd | 228 | 371 | 421 |
| Herav hentet fra statens netto kontantstrøm olje | 257 | 107 | 154 |
| Må hentes i Oljefondet | –29,3 | 263 | 267 |
| Strukturelt, oljekorrigert underskudd | 238 | 369 | 403 |
| I prosent av Oljefondet | 2,9 | 3,7 | 3,7 |
| Budsjettimpuls, prosent av fastlands-BNP | 0,4 | 3,9 | 0,6 |
| Mrd. kr. og prosent. Kilde: Finansdepartementet |
Resultatet blir enda litt større uttak fra fondet i år enn i fjor, opp fra 263 til 267 milliarder kroner.
Det var opprinnelig planlagt å ta ut 346 milliarder kroner fra Oljefondet i fjor, men statsregnskapet viser at det faktiske behovet var mindre. Og dermed blir 2021 året med størst netto uttak fra Oljefondet i historien.
Må selge igjen
Dette er mer enn NBIM venter å kunne levere i ren kontantstrøm fra sine plasseringer. Derfor må Oljefondet, for andre år på rad, selge andeler enten i form av aksjer eller obligasjoner for å dekke statens pengebehov.
Da statsbudsjettet i mars og april i fjor trengte økt tilførsel fra Oljefondet, skjedde det samtidig med at fondet var klar til å kjøpe seg kraftig opp i aksjer på lave kurser.
Overfor Finansavisen har NBIMs ledelse bekreftet at fondet dermed mistet muligheten til å gjøre en kule, slik fondet gjorde da aksjekursene hadde falt under finanskrisen.
Lavere uttaksprosent
Men Sanner får mer hjelp fra Oljefondet. Også det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, så er størrelsen handlingsregelen måles mot, øker betydelig fra de opprinnelige budsjettplanene og fra tidenes rekord i fjor. Det gjør at oljepengebruken øker fra 3,0 til 3,7 prosent av Oljefondets verdi.
Dette tallet ville imidlertid vært 3,9 prosent, om ikke Oljefondet hadde hatt uventet og kraftig verdivekst fra oktober og ut 2020.
Det er nemlig verdien av fondet ved inngangen til 2021 oljepengebruken måles mot. Og Oljefondet endte ikke 2020 med 10.300 milliarder kroner, men med 10.900 milliarder. De ekstra 600 milliardene i fondsverdi «tillater» at staten kan bruke 18 milliarder mer uten at uttaksprosenten endres.
Uventet utgiftsøkning
Norske analytikere var overrasket over at statsbudsjettets ulike underskudd økte, og i hvert fall så mye.
Statsregnskapet viste nylig at staten i 2020 ikke klarte å bruke opp alle ekstra tiltaksmilliardene som Stortinget vedtok. Dessuten økte skatte- og avgiftsinngangen mer enn ventet. Det kunne tyde på at årets underskudd krympet, trodde blant andre seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
«Vanligvis når statsregnskapet viser lavere underskudd i ett år, bidrar det til lavere underskuddsanslag for det neste året», skriver Aamdal etter å ha sett reviderttallene.
