Ferrari SF90 er den første plugg-inn-hybriden fra produsenten som ble grunnlagt av Enzo Ferrari. Nylig annonserte de at den første helt elektriske modellen er blitt flyttet fremover på kalenderen, til 2025. 

Neste år vil vi med stor sannsynlighet bli presentert for den første SUV-en med steilende hest, og sterke rykter indikerer at etterfølgeren til F8 Tributo kommer til å få kappet to sylindre av V8-eren, til fordel for V6-er og elmotor. Langsomt er brølende bensinmotorer i ferd med å gjøre som dinosaurene, og forsvinne til fordel for mer tilpasningsdyktige arter.

HØVEL: Det store bladet av karbonfiber som deler panseret på tvers kan minne om en krysning mellom en bumerang og en avansert barberhøvel. Men når en ser nærmere etter, fremstår det som en integrert del av designen, med flere andre elementer tilknyttet. Foto: Ferrari

Mer brutal

Men akkurat som nevnte dinosaurer, dukker noen av de mest fryktinngydende utgavene opp mot slutten av fossilt-brensel perioden. Lamborghini markerte territoriet sitt med Sián FKP 37, der V12-eren fikk elektrisk drahjelp for en total effekt på 819 HK. Nevnte SF90 drar riktignok til med 1.000 HK, men denne spesialutgaven av 812 fremstår som mer brutal, en Ferrari av den gamle skolen. Her er det ingen stikkontakt, ingen ekstra batterier, og heller ingen elmotorer bakt inn i drivlinjen.

I stedet har Ferrari tatt for seg V12-eren fra 812 Superfast, og hevet grensen for maksimalt turtall fra 8.900 til 9.500 omdreininger. Det er bare 500 igjen før veivakslingen gjennomfører ti tusen rotasjoner på seksti sekunder. Motorvolumet er i utgangspunktet på 6,5 liter, noe som betyr at hver av de 12 stemplene drar inn luft og bensin i en mengde som nesten tilsvarer en skummende britisk pint. Og på samme måte som nevnte forfriskning vil nok de resulterende 830 HK føre til god stemning, når de sendes ut på bakhjulene.

Ifølge Ferrari er dette den høyeste effekten de noen gang har klart å hente ut av en serieprodusert motor, og det høyeste turtallet de har våget å slippe løs. Foreløpig nevnes ikke dreiemoment, akselerasjon eller toppfart, men 812 Superfast har ifølge Ferrari 718 Nm, bruker 2,9 sekunder fra 0 til 100 km/t og kan oppnå 340 km/t. Med høyere turtall, flere hestekrefter og lavere vekt, er det rimelig å anta forbedringer på samtlige områder.

GANSKE LIKT: Interiøret ligner ganske mye på det du finner i 812 Superfast, bortsett fra noe listverk i karbonfiber og en del gule kontrastsømmer. Setene ser ut til å være kledd i en form for teknisk materiale i stedet for skinn, og rutemønsteret følger opp prinsippet om at form følger funksjon. Foto: Ferrari

Uten sikkerhetsnett

Til forskjell fra Lamborghini Sián FKP 37 og Ferraris egen SF90 må sjåføren hanskes med at hele effekten passerer gjennom kardangtunellen til de bakre valsene. Til gjengjeld opplyser produsenten at bakhjulene i tillegg til å besørge fremdrift også kan svinge på seg, for å gi bilen firehjulsstyring. I samarbeid med versjon 7.0 av deres «Side Slip Control» skal det bidra til å holde deg unna åker og eng.

Bryteren på rattet kalt «Manettino», som er italiensk for «liten bryter», gir bilen beskjed om hvilken mental tilstand du befinner deg i, og tilpasser blant annet antispinn og gassrespons i henhold. For de aller modigste, eller de som har glemt å ta tabletten den dagen, markerer ESC OFF at bilen kutter alle elektroniske sikkerhetsnett og lar deg utforske grenser på egen hånd.

Geværkule

KLASSISK GEOMETRI: Runde baklys på en Ferrari er klassisk, selv om modeller som SF90 utforsker andre mulige former. Eksosrørene derimot er blitt firkantede, og gjenspeiler utforming av luftinntaket foran. Foto: Ferrari

På utsiden er det flere tydelige indikatorer på at denne versjonen av 812 Superfast er ekstra super. For å begynne med avslutningen er kanskje hekken det mest iøynefallende området. Her har aerodynamiske hensyn og tøff design smeltet sammen. Bakruten er skiftet ut med et panel av aluminium, der seks skråstilte lufteslisser er blitt stanset ut.

Åpningene omtales som «Vortex generators», og direkte oversatt blir det «virvel generatorer». Dersom du husker hvordan det var å reise med fly, fungerer de etter samme prinsipp som den vertikale finnen plassert ytterst på vingespissene. Hensikten er å sørge for at luften gis rotasjon og retning når den passerer over bilen, i stedet for å tumle rundt i en boble av kaos. Litt på samme måte som en geværkule oppnår bedre styring gjennom å rotere langs lengdeaksen når den passerer gjennom de spiralformede riflene i løpet, vil virvelgeneratorene styre luftens rotasjon slik at den treffer hekkspoileren med best mulig utnyttelse.

LUFTING I LOKKET: Bakruten er blitt skiftet ut med et lokk av aluminium, der Ferrari har stanset ut seks åpninger for å styre luften slik at den treffer spoileren med størst mulig effekt. I tillegg ser det ganske så heftig ut. Foto: Ferrari

Bumerang og gjeller

Utstrakt bruk av karbonfiber skal ifølge Ferrari også bidra til at denne spesialutgaven veier enda mindre enn opphavet. En av de mest åpenbare eksemplene på det er at de har delt panseret halvveis, og felt inn noe som ligner en blanding av bumerang og barberblad utført i nevnte materiale. Temaet er videreført langs siden av bilen, og gir inntrykk av at «barberbladet» er en del av en større, underliggende struktur, delvis skjult av de ytre karosseriplatene.

Nede i luftåpningen foran dørene vises horisontale finner, utformet slik at de fremstår som en forlengelse av karbonbladet. Og foran hjulene løftes kanten av frontpanelet, slik at vertikale gjeller kommer til syne.

GJELLER: Langs siden av bilen kommer det til syne gjeller av karbonfiber, samt flere lekre aerodynamiske detaljer. På bakskjermen har de skåret ut tre vertikale åpninger i samme vinkel som hekkspoileren, og de bidrar til å forsterke det visuelle preget av racerbil. Foto: Ferrari

Fronten er også ny, men her har designerne motstått fristelsen til å komplisere med unødvendige geometri. Selve grillen er et gitter med åpninger formet som en bikake, og så har de plassert to svære innsug på hver side. Det ser brutalt og effektivt ut, som en racerbil der formen følger funksjonen.

Det kan godt hende at neste års SUV bringer fryd i regnskapene, men denne bilen ville varmet hjerte til Enzo Ferrari om han hadde fått oppleve den.