Maersk Supply har operert i Nordsjøen i mer enn 50 år, men de seneste årene har ikke rederiet hatt fast tilstedeværelse i Norge.
Nå strammer offshorerederiet til satsningen her til lands igjen.
Selskapet oppretter et kontor i Bergen, flagger om et av sine ankerhåndteringsskip til Norge og bemanner det med 20 norske sjøfolk. Planen er at skipet skal være klart til sommersesongen.
Som sjef for norgeskontoret har Maersk Supply ansatt Duncan MacPherson, som har lang erfaring fra offshoresektoren og blant annet har bakgrunn fra DOF.
– Det investeres mer i Norge, blant annet på grunn av skatteinsentivene. Samtidig er det åpnet opp en ny sektor – offshore vind – som vi ønsker å delta i, sier MacPherson til Finansavisen om årsaken til at de velger å bygge opp i Norge igjen.
– Vi starter med ett skip i år, men hvis markedet fortsetter å bedre seg sakte men sikkert, så vil det bli flere skip som opererer i Norge – både innen olje og gass og innen offshore vind.
Venter forsiktig bedring
Han innrømmer at markedet fortsatt er tøft, men ser samtidig at pilene peker svakt oppover. – Det vil være tøft innen tradisjonell olje og gass i et år eller to, men det er i sakte bedring og vi tror vi kan balansere det godt, blant annet fordi vi ser muligheter i nye industrier. Man må være på bakken og være med der det skjer, sier sjefen for Maersk Supply i Norge.
– Er du likevel ikke bekymret for tilbudsoverskuddet på kort sikt?
– Ett skip på norsk side gjør ingen stor forskjell på tilbudssiden fordi det også forsvinner skip ut, sier MacPherson.
Maersk Minder
Inklusive norgeskontoret, har Maersk Supply nå kontorer i 11 land, deriblant i Storbritannia, Brasil, Australia, Mexico og Vest-Afrika.
Det er Kleven-bygde Maersk Minder som blir sendt til Norge og som vil endre flagg fra dansk til norsk.
Skipet er et av de mer moderne og energieffektive skipene som Maersk Supply eier, med lave utslipp. Ifølge MacPherson vurderes det også å sette om bord en batteripakke for å kutte utslippene ytterligere. Maersk Supply har som mål om å redusere karbonintensiteten med 50 prosent innen 2030 og være karbonnøytral i 2050.
