
Det er så nær en komedie det kan komme, når arbeidsforholdet til sportsjournalist i NRK Sporten vies side opp og side ned i alle de store riksdekkende avisene hver dag.
Det vrimler av advokater, fotografer og tyvetalls vitner under en ukes behandling i Oslo tingrett. Rene terrorsaken.
Sportsjournalist Line Andersen er fjernet fra sin stilling og er satt til å skrive kulturstoff på NRKs nettsider. For dette har Andersen saksøkt NRK. Hun vil ha jobben som reporter tilbake.
Dette er en fillesak som aldri burde vært ført for domstolen, og dommeren har da også innstendig oppfordret partene til å inngå et forlik. Forgjeves.
Arbeidsgiver NRK har selvfølgelig en godt forankret styringsrett. Og når Andersen får sine kolleger og overordnede (det er visstnok minst fem) til å grine og miste nattesøvnen og utebli fra jobben, er det noe galt. «Jævla idioter», skriker Line Andersen til sine medarbeidere.
Følgelig må arbeidsgiver ta affære og foreta noen endringer. Også NRK skal styres.
Det underliggende i endringen kan åpenbart tolkes som en degradering. Slikt kan neppe sies, men kulturnotiser på nettet er noe annet en stjernestatus i dekning av skiskytter-VM eller sjakk med Magnus Carlsen.
Degradering eller ikke, Line Andersen kan selvfølgelig ikke komme tilbake til NRK Sporten. Med hennes aggressive oppførsel vil de tidligere kollegene ikke se henne. Oslo tingrett kan derfor ikke hjelpe Andersen. Hun er ute av det gode selskap. Og det vil koste Line Andersen mye penger i saksomkostninger til NRK, pluss penger til egne advokater. Hvis ikke dommeren i Oslo tingrett ser stort på det og ber hver av partene betale sine saksomkostninger. Isåfall er det en sosial handling. At Line Andersen hadde en saklig og rimelig grunn til å få prøvet endret arbeidsplass innen NRK kan ikke vi se. Medarbeiderne griner og får angstanfall bare de ser henne, så hun har ikke begynt i sin nye stilling. Hun er vel sykemeldt, da.
Det er så nær en komedie det kan komme
Så veldig smart fremstår ikke ledelsen i NRK Sporten heller.
Basert på det faktum som er kommet frem, burde NRK ha satt igang en prosess med såkalt endringsoppsigelse. Line Andersen burde mistet sin nåværende arbeidskontrakt med NRK og hun burde vært tilbudt en helt ny arbeidskontrakt. En kontrakt har hun nemlig krav på.
Hun kan selvfølgelig avvise dette, men da mister hun også NRK som arbeidsplass.
Nå er situasjonen den at NRK Sporten er rene skrekkabinettet, og ifølge Andersens advokat sitter hun bortgjemt på «tørkeloftet».
I Utenriksdepartementet har man visstnok i alle år hatt egne kontorer og ganger for ambassadører og andre man ikke har stillinger og posisjoner til lenger, og til personer som gjør feil. Noen faller alltid i unåde. På grunn av sexhistorier eller fordi de mister sikkerhetsklareringen man er avhengig av.
Line Andersen har falt i unåde og NRK Sporten har fortalt hvorfor. Den rettssaken hele pressen nå følger, er neppe egnet til annet enn selvskading for Andersen.
Hadde NRK hatt skikkelige mellomledere burde saken vært løst utenom domstolen.
En typisk sak hvor arbeidsgivers styringsrett gjelder. Et vitne sa at det å møte Andersen var det verste han hadde opplevd i sitt liv (VG). De andre gråt og fikk vondt i magen.
Da burde Andersen ha vært sagt opp, i form av endringsoppsigelse. Nå kan hun bli gående i de 20 km lange gangene på Marienlyst som et spøkelse.