Vi nærmer oss. Sakte, men sikkert er hverdagen på vei tilbake med åpne ølkraner og butikker som kan ønske velkommen. Coronaviruset har tatt liv, sendt bedrifter til skifteretten og personer til NAV, men det har også gjort mange rikere og gitt eventyrlig omsetningsvekst for mange aktører. Corona har gitt tapere og vinnere. Og hva skjer når samfunnet vender tilbake til normalen, har vinnerne fått et varig overtak? En hardt presset sportsbransje fikk virkelig en boost i fjor med en samlet vekst på 7 prosent. Professor i tjenesteinnovasjon, Tor W. Andreassen, mener moroa snart er over for sportsbutikkene.
– Den store taperen tror jeg blir sportsbransjen. Det var en bransje i krise med blødrøde tall, konkurser og nedleggelser. Så ble den reddet av gongongen i niende runde når alle skulle ut i skogen og ligge i hengekøye, sier Andreassen.
– Når samfunnet normaliserer seg blir staycation igjen byttet ut til fordel for helgetur til New York. Problemene sportsbutikkene hadde før corona vil vende tilbake igjen. Jeg ville solgt aksjene mine tilknyttet sportsbransjen.
AI-kompetanse
Den store vinneren mener Andreassen er dagligvarekjedene som har kunnet prøve seg frem og øke kompetansen på mange områder gjennom pandemien, blant annet det å drive butikkhandel under ekstreme forhold med sosial distanse og strenge krav til rengjøring. Videre har kjedene fått utviklet nye forretningsmodeller.
– Med økt netthandel og hjemlevering har de generert masse data om kundene sine og fått øvd seg på datafangst og foredling av dataene. Jeg vet at Coop bygger opp en kraftig AI-kompetanse. Jeg regner med at Norgesgruppen og Reitan gjør det samme.
Mange nettbutikker i ulike sjangere kan også se tilbake på et regnskapsår de ikke kunne drømt om da nyttårsrakettene gikk til værs.
– 90 prosent av alle kundene våre hadde sterk vekst gjennom fjoråret. Spesielt de som selger klær og sko har vokst kraftig, sier Thomas Golizade Moen, partner i Moen & Co.
Selskapet ble startet i 2017 for å hjelpe ulike typer bedrifter med markedsføring. Da coronaviruset slo til hadde de et bredt spekter av kunder, men etter noen uker bestemte de seg for å satse utelukkende på nettbutikker. Det viste seg å være et smart trekk.
– Vi fikk mange nye kunder gjennom fjoråret som gikk på nett for første gang. Mange fikk butikken sin stengt ned og så ikke noe annet valg enn å starte nettbutikk. Erfaringen vår er at de relativt kjapt har kommet inn i den digitale verdenen, sier Moen.
– Vi har også noen kunder som ikke var i retailbransjen, men som så et potensiale i markedet og startet helt fra scratch.
Moen & Co sikter seg inn mot små nettbutikker, og har rundt 60 av dem i porteføljen.
– Drømmekunden omsetter for mellom 5 og 10 millioner kroner. Det er mange mindre nettbutikker som trenger hjelp, men det er ikke så mange som har vært villige til å hjelpe dem.
Selskapet vokste med 20 prosent i fjor og nærmer seg en omsetning på 10 millioner kroner.
– Vi får fem-seks henvendelser i uken fra ulike nettbutikker som vil bli kunder.
Fra 11 til 35 mill.
En av kundene til Moen & Co er The Nest Shop i Trondheim. Klesbutikken er primært på nett, men har også et stort showrom på nærmere 350 kvadratmeter.
– Det ble kraftig vekst for oss i fjor, og det har mye med corona å gjøre, sier Ida Daling, eier av The Nest Shop.
Omsetningen økte fra 11 til 35 millioner kroner. Resultatet gikk fra et underskudd på 600.000 til et overskudd på over fem millioner kroner.
– Moen & Co har også hjulpet oss til å tenke helt nytt når det gjelder annonsering. Nå bruker vi mye penger for å tjene enda mer. Det har vært veldig utslagsgivende for oss, sier Daling.
Målgruppen til The Nest Shop er damer fra 20 år og oppover i ulike størrelser og fasonger. Tanken er at alle skal finne klær som passer i butikken.
– Klærne er ikke altfor formelle, men komfortable. Og du finner klær til både 500 kroner og 5.000 kroner.
Fortsetter veksten
Daling startet opprinnelig livsstilsbutikken Cornelias Hus i 2004, men solgte den etter hvert til Angen Group. Hun ble med videre i selskapet en stund før hun trakk seg ut og startet opp med The Nest Shop hjemme i kjelleren. Nå er det 15 ansatte i selskapet.
– Vi vokser litt i år også, kanskje rundt 10 prosent. Det er greit for oss å få landet litt etter den voldsomme veksten i fjor, for vi kjenner litt voksesmerter. Logistikken blir vanskeligere og vi vokser ut av ethvert lokale vi kommer inn i.
– Hva tror du om nettbutikker kontra fysiske butikker i fremtiden?
– Jeg tror mange har endret handlevanene sine og søker mer mot nett, men samtidig er det mange som liker å gå i butikken. Det gjør jeg selv også. Derfor tror jeg de som har kombinasjonen med nett og fysisk butikk kommer til å bli vinnerne.
New retail
Direktør i Virke Handel, Harald Jachwitz Andersen, mener fremtidens handel ikke kommer til å handle om kampen mellom nett og fysiske butikker. Han snakker om et økosystem for handel der begge deler smelter sammen.
– Jeg tror egentlig ikke det er så lenge før netthandel forsvinner som begrep. Handel er handel, sier han.
Eksempelet er Kina. Landet har ikke kommet lengst med netthandel, men har likevel kommet lengst med å integrere det fysiske og det digitale.
– Det er et dette de kaller new retail. Det kjennetegnes best ved at de rene nettbutikkene har valgt å gå fysisk også, men da med utgangspunkt i nettbutikkens logikk.
Den logikken handler om å bruke data om kunden til å tilby personifisert opplevelser også i fysiske butikker.
– Det typiske blir da at man bruker de fysiske butikkene til å inspirere, engasjere og gjerne begeistre kunden, mens selve handelen gjerne kan foregå på nett i etterkant. Man bruker altså den fysiske kanalen til å drive trafikk til «nettbutikken».
Andersen mener innovasjonstakten og kreativiteten har vært høy gjennom det siste året, og mange av de nye løsningene kommer til å bli med videre etter pandemien.
– Korona har bare fremskyndet og akselerert endringer som uansett ville kommet. Du kan si at vi har brukt ett år på å hoppe fem år fram i tid, sier Andersen.
Virtuelt møte
I et lokale i Oslo sentrum står en kommunikasjonssjef og en produktspesialist for å vise frem en teknisk løsning jobbet frem som følge av corona.
– Dette er noe vi tar med oss ut av pandemien, sier kommunikasjonssjef Fjeld.
Produktspesialist Tobias Rakkenes står med smartbriller i hendene klar for et virtuelt kundemøte med en potensiell kjøper i Skien. Brillene er installert med et kamera som gjør at Rakkenes fungerer som kundens øyne.
– Vi kunne tatt en prat på telefon eller brukt video, men nå får vi en mye mer naturlig interaksjon som gir kunden en skreddersydd opplevelse, sier Rakkenes.
Polestar Space i Oslo åpnet i oktober 2019, som det første i Europa og andre globalt, for å selge og promotere Polestar 1. En todørs sportsbil og ladbar hybrid til rundt 1,5 millioner kroner. Bilen produseres i kinesiske Chengdu, i et fabrikklokale tegnet av Snøhetta. I juli i fjor rullet Polestar 2 ut på veiene i Norge. Den helelektriske bilen ble godt mottatt og ble blant annet kåret til årets bil av Din Side. I dag er det 4.744 Polestar 2 registrert i Norge.
– Norge er Polestars største marked i Europa. Kina og USA er andre store markeder, forklarer Fjeld.
Fargevalg er vanskelig
Klokken er 10 og Rakkenes ringer kunden som sitter i Skien.
– Er det noe spesielt du har lurt på? Du kan sende meg rundt til det du vil se på, sier Rakkenes.
Produktspesialistens øyne og smartbriller går over bagasjerommet og ser hvordan setene kan legges ned. Så går Rakkenes rundt i rommet og viser utstilte felger og forskjellige farger på interiøret.
– Skinnseter med kjøling, sier Rakkenes.
– Da blir det ikke klamt selv på varme sommerdager.
Han anbefaler beige seter og mørkt eksteriør.
– Det gir et eksklusivt preg. Ofte er det fargen som er vanskeligst å bestemme seg for.
Møtet avsluttes. Rakkenes gir smartbrillene videre til en kollega som starter et nytt møte.
– De fleste har gjort god research på forhånd, så denne gangen handlet det om detaljer. De hadde et familieråd i går.
Det ble likevel ikke noe salg denne gangen. Skiensfamilien har avbestilt bilen.
Polestar startet med smartbrillene etter at butikkene i hovedstaden måtte stenge i mars i år. Frem til midten av mai er det gjennomført rundt 50 virtuelle konsultasjoner.
– Med tanke på valgmuligheter for kundene, og også geografiske avstander i Norge, er dette noe vi vil fortsette med nå når butikkene har åpnet igjen i Oslo, sier Fjeld.
– Det er i denne retningen handelsnæringen utvikler seg.
Tok corona-grep
Fra rullende elektronikk går vi videre til forbrukerelektronikk og husholdningsapparater. Elkjøp er blant butikkene som har testet ut live shopping.
– Våre kunder har med live shopping hatt muligheten til å snakke med en selger på video, rett fra produktet man står inne på, eller mens man surfer videre i nettbutikken. Man trenger ikke booke tid og man trenger heller ikke vise video av seg selv, forklarer Thomas Brandsnes, salgsleder i Elkjøp Norge.
Den nye shoppingvarianten ble startet ganske tidlig etter at coronaviruset sørget nedstengning og stengte butikker.
– Hvordan har responsen vært fra kundene?
– Vi har kun fått positive tilbakemeldinger. Denne løsningen vil generere mange gode kundeopplevelser hos oss fremover.
Brandsnes tror en form for live shopping vil være med inn i fremtiden selv etter at butikkene har fått åpne.
– Vi jobber alltid med å fornye oss, se på nye muligheter og løsninger, så om det blir denne eller noe vi ikke har lansert ennå, vet jeg ikke. Det jeg med sikkerhet kan si er at vi skal tilby handel på kundens premisser.
VR-briller hjemme
Professor Andreassen mener disse tekniske løsningene er svaret på noen underliggende problemer som har dukket opp gjennom pandemien.
– Noen er blitt utrygge og ser på det å treffe andre mennesker som en trussel for egen helse. De vil nok kunne foretrekke en guidet kjøp på nett. For andre handler det om bekvemmelighet, at de kan sitte hjemme og se produktene gjennom andres øyne.
Andreassen tror teknologien vil skyte fart innen netthandel med for eksempel tredimensjonale løsninger.
– Det sosiale og relasjonelle aspektet blir borte med netthandel i dag, men der kan teknologi løse mye og gjøre netthandelen til en mer emosjonell opplevelse.
Han ser for seg at folk sitter hjemme med VR-briller og beveger seg rundt i butikken.
– Men det er klart at hvis du vil ha umiddelbar belønning, altså få med deg produktet med en gang, må du dra til en fysisk butikk.
Nettbutikkene har slått godt fra seg de siste månedene, men Andreassen minner oss på at 80 prosent av all handel fortsatt skjer i en fysisk butikk.
– Det er klart at netthandelen har styrket seg gjennom det siste året og nådd flere aldersgrupper. Butikkene kommer nok til å redefineres i dette nye landskapet.
Han tror butikkene i større grad vil stå for demonstrering og rådgivning, mens selve kjøpet skjer på nett.
– Hvis du kjøper dyre slalåmstøvler eller en dyr sykkel vil du gjerne prøve først og få litt råd om hva du bør kjøpe.
Men så kan du gå hjem, kjøpe den på nett og få produktet et par dager senere.
– Dette muliggjør mer effektive varelagre og distribusjonsløsninger.
Han trekker også frem «klikk og hent», en forretningsmodell virkelig har vokst frem gjennom pandemien.
– Det er den mest lønnsomme formen for netthandel fordi det siste leddet faller bort. Hjemkjøring er ofte det som dreper lønnsomheten, sier han.
– Men da må en jo også opp av sofaen og bort til butikken.
Pandemien er forhåpentligvis i ferd med å miste grepet, men kanskje blir hverdagen aldri helt den samme igjen. Vinnere og tapere vil det fortsatt være. Så får vi bare se hvem det blir.
