Finansdepartementet fortsetter å øke kravene til kapitalbuffere for utenlandske banker i Norge.

Departementet har nå notifisert EU/EØS-myndigheter om hvilke finansforetak som er «systemviktige» i Norge.

For DNB og Kommunalbanken betyr dette ingen endring. De har i dag krav om systemviktighetsbuffer på henholdsvis 2 og 1 prosent, og det videreføres.

Les også

Finanstilsynet: Renteoppgang og økte risikopremier kan ramme norsk økonomi hardt

Finanstilsynet mener høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser utgjør en betydelig systemrisiko. Et sjokk i form av kraftig internasjonal renteoppgang og økte risikopremier kan derfor ramme norsk økonomi hardt, ifølge Finanstilsynets ferske rapport. 

Nordea Eiendomskreditt er imidlertid ny i klassen. Nordea boliglånsavdeling må dermed belage seg på en ekstra buffer på 1 prosent innen utgangen av juni neste år.

Foreløpig er dette kun et varsel, men Finansdepartementet vil varsle formelle vedtak om rundt en måned.

Beslutningen er i tråd med Finanstilsynets anbefaling fra mars. 

Også systemrisiko

For Nordea er dette andre varsel om økte kapitalkrav på en uke. I forrige uke varslet Finansdepartementet at utenlandske banker i Norge både underlegges strengere krav til risikovekting av boliglån og næringseiendomslån, og krav til systemrisikobuffer. Dette gjelder utenlandske banker med «betydelig virksomhet i Norge», altså i praksis Nordea, Danske Bank og Handelsbanken. Systemrisikobufferen ble i fjor økt fra 3 til 4,5 prosent.

Les også

Utenlandske banker i Norge må hoste opp mer kapital

Danske Bank, Handelsbanken og Nordea må bla opp mer kapital for virksomheten i Norge. Bankene får en frist på 18 måneder til å tilpasse seg økt systemrisikobufferkrav.

De utenlandske bankene får 18 måneder på seg til å tilpasse seg disse kravene.

Formålet med disse endringene er å gjøre vilkårene for bankvirksomhet i Norge likere, uavhengig av hvor banken eies.