Renteheving i september eller desember? Ingen av delene, fastholder sjeføkonom Jan Andreassen i Eika Gruppen.
Styringsrenten ble senket med halvannet prosentpoeng til null i løpet av noen uker i fjor vår, men sentralbanksjef Øystein Olsen har varslet en første renteheving etter pandemien i andre halvår i år. De fleste makroøkonomene tror derfor Norges Bank setter opp renten minst én gang i år, og da i forbindelse med de pengepolitiske rapportene i september eller desember.
– Det ville være galskap, sier Andreassen om renteheving i år.
– Det det egentlig dreier seg om er en risk management-vurdering.
Kredittvekst 2,3 prosent
Veksten siste 12 måneder innenlandsk lånegjeld (K2) har vært rundt 5 prosent i hver av årets fire første måneder, ifølge SSB. Veksten i bedriftenes utlån har ligget mellom 4,1 og 4,4 prosent i perioden.
– Men kredittveksten i bedriftene i første kvartal var 2,3 prosent, målt med det bredeste målet, K3, sier Andreassen.
K3 fanger opp også valutalån. Men mange fastlandsbedrifter har vekslet om valutalån til kronelån. Det bidrar til å løfte K2-tallene, men gjør at disse overvurderer den reelle utlånsiveren i bedriftene, mener Andreassen.
– Det er nesten ikke kredittvekst i næringslivet. Og renten er jo prisen på kreditt, sier han.
– Vi kommer ikke til å nå 2014-nivået i investeringer.
I det siste har det vært tendens til at boligprisene flater ut eller faller.
Det er ikke vanskelig å stanse dette med renteheving senere om det skulle ta helt av. Jan Andreassen, Eika Gruppen
– Det er ikke så farlig om boligprisene faller litt, men det er ikke vits å starte en selvforsterkende effekt gjennom å heve renten, sier Andreassen.
Høyere aktivitet
Prognosene tilsier at sysselsetting og produksjon tar seg opp.
– Utsiktene er bedre, takket være mer ekspansiv finanspolitikk enn tidligere antatt, medgir Andreassen.
– Men dette er ikke en tradisjonell oppgangskonjunktur. Det var heller ikke en tradisjonell nedgangskonjunktur i fjor, det var mer en pauseknapp som var satt på. Skal man få tilbake de tapte arbeidsplassene, er det bare å holde renten på null og la økonomien vokse. Selv om ledigheten synker, er den fortsatt for høy. Det er ikke vanskelig å stanse dette med renteheving senere om det skulle ta helt av.
Hvis vi skal drive med batterifabrikker og sånn, må vi ha en kronekurs på 11–12 mot euro Jan Andreassen, Eika Gruppen
Smitteutbruddet og nedstengningen i Trondheim viser dessuten at gjenåpningen etter pandemien ikke er noen rett linje, påpeker Andreassen.
– Deflatorisk lønnsoppgjør
Rente- og valutastrateg Kjetil Martinsen i Swedbank sa til Finansavisen onsdag at indikatorene tyder på stor investeringsvilje i bedriftene, og at oppstart av prosjekter som har ligget nede vil gi høy etterspørsel etter de gode hodene.
Raskt fall i ledigheten og bedriftenes investeringsplaner gjør at mange bedrifter må heve lønningene mye, tror Martinsen.
– På 1970-tallet fikk man lønnsvekst langt utover produktivitetsveksten. Da ble det naturligvis inflasjon. Nå får man ikke noe av produktivitetsveksten. Det var et deflatorisk lønnsoppgjør, sier derimot Andreassen i Eika.
Han venter at ledigheten også inn i neste år vil være høyere enn før pandemien.
Sterkere krone enn i fjor
At kronen er 7 prosent sterkere enn i fjor er også et argument for å holde igjen rentehevingene, mener han. Under smitteøkningen i fjor vår svekket kronen seg kraftig, men kursen mot euro var onsdag ettermiddag 10,14 kroner, på linje med nivået i forkant av coronaviruset.
– Hvor relevant er det å sammenligne med kursen for ett år siden?
– Hvis vi skal drive med batterifabrikker og sånn, må vi ha en kronekurs på 11–12 mot euro. Mye av den grønne industrien er det dårlig lønnsomhet på, men hvis vi har en svak krone, hjelper det, sier Andreassen.
– Hva mener du skal til for å utløse den første rentehevingen?
– Bedringer på flere hold: Litt høyere vekst, litt høyere kredittvekst, lavere ledighet, sier Andreassen.
– Det jeg tror folk har vanskelig for å forstå, er at det blir færre ansatte i 2050 enn i dag, ifølge befolkningsprognosene. Veksten vi får er bare produktivitetsvekst, ikke noe annet. Da blir det et Japan-lignende scenario.
