Da coronapandemien rammet Norge i februar i fjor, gikk økonomien inn i den dypeste nedgangskonjunkturen siden andre verdenskrig. Økonomien tok seg raskt opp i fjor sommer, og nå ser ting betydelig lysere ut. 

Men det er fortsatt risikoer som kan true den finansielle stabiliteten. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen kom med en tydelig advarsel da han onsdag la frem rapporten Finansielt utsyn 2021.

– Høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser utgjør en betydelig systemrisiko. Et sjokk i form av kraftig internasjonal renteoppgang og økte risikopremier kan derfor ramme norsk økonomi hardt, sier Baltzersen.

Inflasjonsspøkelse

Det er ikke bare høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser som er urovekkende. Baltzersen peker på et viktig utviklingstrekk som nå er verdt å merke seg, nemlig utviklingen i lange renter.

– De siste månedene har vi sett at obligasjonsrentene har økt, spesielt i USA, og det kan reflektere både forventninger om at pandemien skal bli et tilbakelagt stadium og at man får en normalisering av økonomien og en gjeninnhenting av den økonomiske aktiviteten. Men det kan også reflektere økte inflasjonsforventninger, sier Baltzersen.

Internasjonalt og særlig i USA, er det nå stor oppmerksomhet og debatt om den økonomiske politikken kan bidra til at vi får en uventet og sterk økning i inflasjonen som ikke er av forbigående karakter, og som vil kunne nødvendiggjøre en langt strammere pengepolitikk med renteøkninger.

– I dette risikobildet som vi ser internasjonalt, ligger det til grunn en usikkerhet om pandemiens videre utvikling, men det er også en usikkerhet knyttet til disse massive stimulansetiltakene som er gjennomført i flere land, sammen med en oppdemmet etterspørsel som følge av at forbrukere ikke har hatt mulighet til å forbruke varer og tjenester som normalt. Dette, i kombinasjon med flaskehalser, kan utløse en uventet sterk inflasjon som ikke er av forbigående karakter, og en brå pengepolitisk innstramming, sier Baltzersen og legger til:

– Det er en del av risikobildet vi må forholde oss til.

– Vil treffe oss hardt

Finanstilsynet gjennomfører årlige stresstester for å vurdere norske bankers lønnsomhet og soliditet ved et alvorlig økonomisk tilbakeslag.

– Vi må vi se hen til hva som kan ramme oss, og slike stresscenarioer er ikke den mest sannsynlige utviklingen, det er ei heller Finanstilsynets spådom, men det er et mulig forløp som kan inntreffe, presiserer Baltzersen.

Og selv om hovedbildet, som er reflektert i basisscenarioet, er en god vekst i økonomien uten at det fører til økt inflasjon og vesentlig økte renter, har Finanstilsynet også sett på et scenario hvor norsk økonomi treffes av en annen internasjonal utvikling enn det som ligger til grunn i basisscenarioet.

– Et sentralt trekk her er at inflasjonen skyter fart ute, og det utløser en sterk pengepolitisk innstramming. Og siden høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser er en vesentlig sårbarhet i det norske finansielle systemet, så er dette noe som treffer oss hardt dersom det skulle inntreffe. Vi kan ikke isolere norsk økonomi fra en slik utvikling, sier Baltzersen.

I et slikt scenario blir vi vitne til en kraftig pengepolitisk innstramming. Den europeiske pengemarkedsrenten går da opp fra en negativ rente til over fire prosent i 2022.

– Inflasjonen øker, pengepolitikken må strammes kraftig inn, risikopremiene i rentemarkedet går også opp og bidrar til at utlånsrenten blir vesentlig høyere enn de er i dag og vesentlig høyere enn de er i basisbanen, som er en moderat og gradvis renteøkning i tråd med signaler sentralbanker gir, sier Baltzersen.

– Det forutsettes også at vi etter hvert får en svakere økonomisk utvikling internasjonalt, oljeprisen blir lavere og norsk eksport rammes også av lavere vekst i markedet, sier han. 

Baltzersen mener det er vanskelig å se for seg at økt internasjonal inflasjon og økte markedsrenter ute ikke skal påvirke norsk økonomi.

– Vi er en liten åpen økonomi hvor både realøkonomien og finansmarkedene er integrert i internasjonale markeder. Det betyr at også Norge kan få økt inflasjon som ikke er av forbigående karakter, og at dette vil møtes med renteøkninger. Det gir seg utslag i en kraftig økning i den norske pengemarkedsrenten til seks prosent i 2024. 

– I et langsiktig perspektiv er jo ikke dette et høyt nivå, men når utgangspunktet er nært null, så vil jo dette være en kraftig økning av renten, sier Baltzersen.

Mange vil bli rammet

Og renteøkningen vil ramme høyt belånte husholdninger. Ifølge Finanstilsynet er nå rentebelastningen til husholdningene rekordlav. Gjeldsbelastningen er imidlertid rekordhøy.

Bankenes gjennomsnittlige utlånsrente øker fra 3,0 prosent i 2020 til 7,1 prosent i 2022 i stresscenarioet, og en slik renteøkning får store konsekvenser for norske husholdninger som følge av det høye gjeldsnivået og fordi om lag 95 prosent av husholdningenes gjeld har flytende rente. Husholdningenes rentebelastning øker fra 5,7 prosent i 2020 til 15,6 prosent i 2023. Dette er høyere enn rentebelastningen under finanskrisen, men lavere enn nivået under bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet. 

– Et slikt renteforløp vil føre til at mange husholdninger vil bli rammet. Mange vil ikke klare å betjene sine lån, og mange vil måtte stramme kraftig inn på sine kjøp av varer og tjenester som vil gi ringvirkninger til hele økonomien, sier Baltzersen.

Verdipapir- og boligprisene vil falle mye fra dagens nivå i stresscenarioet. Boligprisene vil falle nærmere 30 prosent. Næringseiendomsprisene vil falle hele 45 prosent i stresscenarioet.

Stresstesten for 2021 viser at mange norske banker vil bryte det samlede kravet til ren kjernekapital i løpet av stressperioden, selv om kravet til motsyklisk kapitalbuffer skulle settes ned til null. Det er hovedsakelig økte tap på utlån til bedrifter og personer som svekker soliditeten i bankene i stresscenarioet.

«Tapene i stresscenarioet er høye, men klart lavere enn bankenes tap under bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet», påpeker Finanstilsynet i rapporten. 

– Finanstilsynets stresstest viser viktigheten av at bankene oppretteholder soliditeten som er bygget opp de siste årene, sier Baltzersen.