Norges Bank gjennomførte onsdag en auksjon i statsobligasjonslånet NST477. For å nå målet på 3 milliarder kroner i obligasjonen med forfall 13. mars 2025, måtte renten kraftig opp fra nivåene på forhånd, 0,95 prosent. Auksjonen endte med en rente på hele 1,4 prosent.
«De siste auksjonene har vi sett en liten tendens til fallende volum av bud i forhold til utstedt volum. Et generelt høyt volum av utstedelser for tiden kan være en mulig forklaring på at budgiverne uteblir», skriver makroøkonom Oddmund Berg i DNB Markets i sin morgenrapport.
– Det ser ikke ut til at renteoppgangen her i særlig grad har smittet over på rentemarkedet ellers, sier Berg.
– Mest av alt var dette utfallet overraskende.
Liten interesse
Han viser samtidig til at det i år har vært lave budvolum på auksjoner.
– I fjor var det typisk bud på over 3 milliarder kroner over beløpet ved slike auksjoner. Den siste tiden har det vært 2–2,5 milliarder over.
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets viser til at den norske stat ikke egentlig trenger disse obligasjonslånene.
– I prinsippet kunne jo staten betalt ned all gjeld på flekken. Auksjonene er mer for å vedlikeholde dette lånemarkedet til den dagen staten eventuelt trenger å låne, sier han.
– Dessuten ønsker Norges Bank å etablere en slags rentekurve, men det skjer jo særlig i swap-markedet. Et siste motiv er at disse obligasjonene brukes i likviditetsstyringen. Uten obligasjonene måtte Norges Bank ha trukket inn likviditet på en annen måte.
– Ikke økte forventninger
– Statsobligasjonene bidrar vel ikke mye til å etablere en rentekurve, når det store rentehoppet her ikke ser ut til å ha spredd seg til rentemarkedet for øvrig?
– Nei. I andre land ville et slikt rentehopp ha gitt et byks i swap-markedet. I Norge er rentemarkedet mer knyttet til rentene ute.
I den norske pengemarkedsrenten Nibor er det ingen tegn til høyere renter. Tvert imot ligger tremåneders Nibor på historisk rekordlave 0,24 prosent.
– Sammenlignet med auksjonene i fjor, er vi nå nærmere tidspunktet for en forventet heving av styringsrenten, men hvis det var forklaringen på rentehoppet på statsobligasjonslånet, skulle vi også sett oppgang i annenhåndsmarkedet. Det er derfor ikke bare renteforventningene som har slått ut nå, konstaterer Aamdal.
Spenning før nye auksjoner
Han tror den lave interessen ved denne auksjonen kan skyldes at løpetiden faller mellom to stoler.
– Men jeg tipper at Finansdepartementet og Norges Bank vil følge nøye med.
I juni er det to auksjoner til i statsobligasjoner.
– Er det en løsning å auksjonere bort «inntil 3 milliiarder kroner» i stedet for å binde seg til nøyaktig 3 milliarder?
– Det er en åpenbar mulighet. Hvis denne situasjonen vedvarer, fungerer ikke markedet helt bra, mener Aamdal.
