
Oslo Børs er opp 16 prosent så langt i år, og har sammen med de internasjonale markedene nådd nye toppnivåer. Samtidig hører vi om stadig flere bedrifter som klager over at råvareprisene skyter i været og bedrifter som må redusere produksjonen på grunn av mangler på halvledere. Kan dette være starten for en brutal nedtur for børsene?
Halvledermangelen er en perfekt krise. Det er mangel på halvledere i verden, og de vanligste forklaringene er et jordskjelv i Sør-Japan, en ekstra kraftig vinterstorm i Texas som satte ut mye av produksjonen, samt en brann i en annen stor fabrikk. Mangelen har så langt gått mest ut over bilfabrikantene, da disse trenger skreddersydde chips med lang produksjonstid samt at de kuttet bestillingene drastisk i fjor. Flere andre selskaper hinter også om at halvledermangelen kan gi produksjonskutt. Kan dette bli ille for selskapene?
Jeg sjekket halvlederprodusentenes og bilprodusentenes tall og ble overrasket. Taiwan Semi og de andre store ligger an til å få sitt beste år noensinne i år. Salget ser ut til å havne 25 prosent høyere enn tidligere toppnivåer, og på tross av alle dystre meldinger som har seget inn de siste månedene, har estimatene tikket jevnt og trutt oppover.
Hva så med bilprodusentene som må stenge ned? Vel, når jeg ser på den samlede inntjeningen, ligger den an til å bli rekordhøy i år. Ja, industrien har måttet kutte produksjonen med tre millioner biler. Men, den reduksjonen har de tatt på bilmodeller med de laveste marginene. Og når «hele verden» vet at de ikke greier å produsere så mange biler som folk vil ha, kan de enkelt og greit øke marginene. Det har de gjort, og dermed er lønnsomheten på rekordnivåer, og aksjekursene er det doble av nivået vi hadde før noen tenkte at coronaviruset skulle bli et problem.
Sånn er det også med råvarekostnadene. Selskapene er flinke til å opplyse til kundene at produksjonskostnadene går opp, og derfor må de «dessverre justere» egne priser. Men det er jo ikke alle kostnadene som går opp like mye, og dette gir selskapene mulighet til å øke egne marginer. Det har skjedd så langt både i Norge og internasjonalt. Inntjeningsestimatene for de norske børsnoterte selskapene bekrefter dette.
Så langt i år har forventet salg kommet opp med 7 prosent. Det er mye, men når marginen i gjennomsnitt har gått fra 8,2 til 9,5 prosent, har bunnlinjen steget med hyggelige 25 prosent. Det viser at selskapene har greid å bruke høyere råvarepriser til egen fordel. Kan dette fortsette eller kan vi raskt komme til et nivå hvor kundene ikke lenger har råd til å kjøpe produktene?
For å gi et svar på det har jeg sett på den lange sammenhengen mellom prisstigning og aksjemarkeder. I USA finner jeg årlige tall for de siste hundre årene, og de tallene indikerer at inflasjon ikke betyr noe så lenge den ikke er ekstrem. Dersom vi har en kraftig deflasjon eller en inflasjon godt over 6 prosent, har vi derimot svake aksjemarkeder.
Hva betyr dette for dagens markeder? I neste uke kommer inflasjonstallet for andre kvartal i USA og hvis det havner på høye 4 prosent, er det helt greit. Selskapene har et fortsatt påskudd for å kunne øke sine priser og med folk rundt i verden med fulle bankbøker, vil de trolig ikke redusere forbruket selv om alt blir litt dyrere.
Inflasjon medfører at vekst ikke lenger er en knapp faktor. Når det gjelder enkeltaksjer kan det påvirke de ulike gruppene forskjellig. Vekstaksjene har lenge hatt en svært høy prising fordi veksten har vært en mangelvare. Men, med inflasjon vil vekst være noe for alle. Når jeg ser på inntjeningsestimatene for neste år, er det kun et mindretall av selskapene som ikke har vekst.
Da kan selskaper som Tomra, som handles på 63 ganger årets inntjening, eller Adevinta, som handles på 100 ganger årets inntjening, lett bli erstattet av verdiaksjer som sparebankene, som ligger på en tiendedel av Adevinta. Det kan også tenkes at selskaper som Orkla endelig kan vise litt mer vekst.
