I det noen sier adjø og på gjensyn til sine kjære på morgenkvisten, er det andre som tar følge hele veien til jobben. Ekteparene som deler arbeidsplass. De samarbeider om diverse arbeidsoppgaver, går løs på ulike utfordringer og tar fatt på nye muligheter - sammen. Og når arbeidsdagen er over går de ikke hvert til sitt. De går hjem sammen også.
Hans og Margrethe Geelmuyden, Elisabeth og Knut Forsberg og Anett og Jørgen Jalland er blant dem. Tre par som har gitt hverandre sitt «ja» minst like mye i arbeidslivet som på privaten.
Fant hverandre via jobben
Ekteparet Hans og Margrethe Geelmuyden sitter ved siden av hverandre i to beige kontorstoler, i et lyst kontorlokale i Sommerrogata på Solli plass i Oslo. Utenfor vinduene står det kastanjetrær på rekke og rad. Og i nabobygget bygger Petter Stordalen et av sine nyeste hotellprosjekter. På innsiden av dørene til Geelmuyden Kiese er det derimot rolig. Hjemmekontoret råder for det meste fremdeles.
I resepsjonsområdet ligger det en rekke med bunker av svarte bøker. «Står du stille, blir du skutt» står det skrevet på forsidene med hvit tekst.
Et utvalg par som jobber sammen i diverse bransjer og selskaper:
- Margrethe Geelmuyden og Hans Geelmuyden. Hun er partner og seniorrådgiver i PR-byrået Geelmuyden Kiese, mens han er eier og styreleder. Han eier 95 prosent av aksjene i selskapet.
- Elisabeth Forsberg og Knut Forsberg. Sammen har de drevet auksjonshuset Blomqvist siden 90-tallet. Hun eier 100 prosent av Blomqvist AS.
- Anett Ringstad Jalland og Jørgen Jalland. Driver Moniker-butikkene i Oslo. Det begynte med 800 kvadratmeter på Valkyrien senter, og nå har de nylig åpnet en butikk i Karenslyst Allé. De eier 50 prosent av selskapet hver.
- Anne Langeland Espedal og Harald Espedal. Det Stavanger-baserte ekteparet har blant annet en eiendomsportefølje på over 200 millioner kroner. Espedal fokuserer på aksjeinvesteringer og Langeland Espedal fokuserer på eiendomsinvesteringer. Han er eneeier av selskapet Espedal & Co.
- John Christian Elden og Sol Elden. John Christian kom inn i Elden advokatfirma i 1991, og siden 2011 har også Sol hatt fast jobb i advokatfirmaet. John Christian Elden er eneeier av selskapet.
- Børge Hald og Amy Pressman. Begge to var med på å starte opp teknologigiganten Medallia i 2001. Hald har for øyeblikket plass nummer 45 på Kapitals 400-liste, med en formue på fem milliarder kroner.
- Knut Erik Langtvedt Karlsen og Kari-Anne Lien Karlsen. Sammen eier og driver de investeringsselskapet Directmarketing Invest AS. Han eier 70 prosent og hun 30 prosent. Langtvedt Karlsen er på 332. plass på Kapitals 400-liste, med 1,1 milliard i formue.
- Tone Nising Tenold og Oddmar Tenold. Ekteparet tilbyr IT-løsninger for barnehager gjennom selskapet Barn-nett. De har over 700 barnehager som kunder.
- Ingvild Moen og Olav Mellingsæter. Hun startet kommunikasjonsbyrået Resonate i 2013 og Mellingsæter begynte å jobbe der fire år senere. De har kunder som Grilstad, Orkla og Miljødirektoratet. Moen eier 100 prosent av selskapet.
- Evan Lewis og Aud Melås. De to driver det anerkjente bryggeriet Ægir Bryggeri og Flåmsbrygga Hotell. Han er adm. direktør i bryggeriet og hun er adm. direktør i hotellet. Hun eier 100 prosent av selskapet som står bak begge deler.
- Christopher Theodor Holm og Elisabeth Hågå Holm. Siden 2016 har de drevet Kolibri Kolonial sammen, en delikatesseforretning på Damplassen i Oslo. Han eier 100 prosent av selskapet.
- Anne Lise Heggland og Per Hassel Sørensen. Sammen driver de selskapet Podbike, som står bak en elektrisk sykkel på fire hjul. Heggeland er adm. direktør, og Sørensen leder teamet som bygger elsykkelen. Hun eier 33 prosent og han 40 prosent.
- Marit Mjøen Solem og Arnstein Solem. De har startet opp selskapet Findmy, som driver med GPS-sporing i landbruket. Nå satser de i Kenya, hvor produktene deres brukes til å overvåke storfe. Hun er adm. direktør og eier 30 prosent av selskapet, mens ektemannen eier 20 prosent.
- Astrid Valen-Utvik og Glenn Valen-Utvik. De står bak kommunikasjonsselskapet Valen-Utvik, som tilbyr sosiale medier-rådgivning. De eier 50 prosent av selskapet hver.
- Mark Albert Nijhof og Mona Nijhof. Paret driver selskapet The Childish Stylist sammen, som driver med utleie av barneklær. Han eier 100 prosent av aksjene.
- Andrea Bono og Veronica Løset Bono. Siden 2014 har de drevet den italienske restauranten Bono på Frogner i Oslo. Hun eier fem prosent og ektemannen de resterende 95 prosentene av selskapet.
– Jeg eier jo 95 prosent av Geelmuyden Kiese. Det var aldri meningen, men sånn ble det fordi jeg var den eneste som hadde penger da noen sluttet. Jeg måtte kjøpe aksjene for å løse dem ut, sier Hans fra andre siden av bordet.
Sammen med Jo Kiese startet han kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese for over 30 år siden. I dag er det Skandinavias største med 120 ansatte og kontorer i Oslo, København og Stockholm. Og det er arbeidsplassen til både Hans og Margrethe.
MØTTES VIA JOBBEN: Margrethe og Hans Geelmuyden møttes via jobben i Geelmuyden Kiese i 1997. Foto: Margrethe Hegnar
– Jeg har bare et umettelig behov for å formidle ting, så jeg har nedlagt noen arbeidstimer gjennom årene. For meg er det et fantastisk privilegium å være gift med en som ikke har falske forhåpninger om hva det betyr å være gift med en gründer. For oss går dette 24/7, sier Hans.
– Ja, det går begge veier. Hvis jeg har mye jobb, og ikke har tid til å gjøre alle de tingene du gjerne så at jeg gjorde, så skjønner du det, sier Margrethe og ser på ektemannen ved siden av henne.
– Det er riktig, svarer Hans og ler.
Det er bra for familien at vi jobber sammen i stedet for hver for oss. Margrethe Geelmuyden
I 2020 omsatte Geelmuyden Kiese Gruppen for 186 millioner kroner, med et resultat før skatt på 12,7 millioner kroner.
– Det er en enorm skaperglede som ligger bak dette. Og Margrethe har sin store del av ansvaret og æren over dette skaperverket, fortsetter Hans.
Margrethe kom inn i selskapet for første gang i 1997, etter at hun ble headhuntet til jobben som rådgiver da hun var ferdig med en MBA. Etter to år ble de kjærester, deretter gift og til slutt fikk de en datter. Margrethe forlot Geelmuyden Kiese fordi selskapet hadde en praksis om å unngå parforhold på jobben. Men rundt ti år senere, i 2013, kom hun tilbake.
– Daværende daglig leder og det daværende partnerskapet sa at det var helt søkt at Margrethe jobbet for en konkurrent. De andre partnerne spurte om vi kunne få Margrethe tilbake fordi hun er en verdifull ressurs. Jeg er opptatt av at det er like regler for Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Heldigvis kom Margrethe tilbake og vi kunne jobbe sammen her, men det var ikke mitt initiativ, utdyper Hans.
FAMILIEBEDRIFT: Selv om Geelmuyden Kiese i dag er et familieselskap, ønsker ikke Hans Geelmuyden at det skal gå videre i familien. Foto: Margrethe Hegnar
– I mitt første oppdrag i Dinamo (kommunikasjonsbyrået. red. anm.) var vi åtte byråer som pitchet på samme kunde. I finalen var vi to. Hans og jeg. Hans vant. Det var et tegn på at det kanskje var bedre at vi jobbet sammen, sier Margrethe.
Jobber bevisst på forskjellige prosjekter
For et par år siden uttalte viseadministrerende direktør i Geelmuyden Kiese, Svein Roger Selle, til Dagens Næringsliv at det var en fordel for selskapet at familien Geelmuyden var så sterkt engasjert. «Dersom Hans og Margrethe ikke hadde vært der, ville det vært et dårligere selskap», sa Selle blant annet til avisen.
– Det er jo en familiebedrift. Det er tre ting som gjør at denne jobben gir mye mening for meg. Jeg er glad i faget. Jeg er glad i selskapet og kollegene våre. Og så er det bra for familien at vi jobber sammen i stedet for hver for oss, fordi det er så mye arbeid og det krever så mye forståelse av hverandres arbeidssituasjon å drive en sånn business, forteller Margrethe.
Det er fint å ha en kritiker ved min side som forteller meg med jevne mellomrom at jeg er full av dritt. Hans Geelmuyden
– Og så utfyller vi hverandre veldig godt. Jeg er jo en klassisk gründer med stor fart fremover. Og da tenker jeg det er fint å ha en kritiker ved min side som forteller meg med jevne mellomrom at jeg er full av dritt. Det er nyttig, sier Hans.
– Og en idiot, tilføyer Margrethe med et lurt smil.
I dag er Margrethe partner, seniorrådgiver og styremedlem i Geelmuyden Kiese Gruppen, mens ektemannen er seniorrådgiver, eier og styreleder.
– Med tanke på kunder utfyller vi også hverandre godt. Vi liker å jobbe med ulike typer kunder, og det er kun meget unntaksvis at vi jobber på de samme prosjektene. For at dette skal fungere må vi først og fremst ta hensyn til kollegaene våre. Og det å sitte oppå hverandre som ektepar i prosjekter med andre kolleger, det er en påkjenning jeg helst ikke vil utsette kolleger for. Men bak kulissene så diskuterer vi naturligvis prosjekter så busta fyker. Og vi søker råd hos hverandre fordi vi utfyller hverandre så godt. Der mener jeg vi har veldig stor glede av å utveksle synspunkter, forklarer Hans.
– Hva er det vanskeligste ved å jobbe sammen?
– Hensynet til kolleger, sier Hans.
– Jeg mener det ikke er så vanskelig. Vi jobber jo ikke med de samme kundene. Jeg jobber mest med globale, børsnoterte selskaper og du jobber mest med akutte situasjoner, sier Margrethe.
– Ja, mitt temperament passer til krisehåndtering, fortsetter Hans.
KOM TILBAKE: I 2013 kom Margrethe Geelmuyden tilbake til Geelmuyden Kiese, og begynte å jobbe med ektemannen Hans igjen. Foto: Margrethe Hegnar
– Det mest utfordrende med tanke på kolleger, er hvis noen skulle tro at jeg har spesielle privilegier fordi jeg er gift med Hans. Den myndigheten og posisjonen man har må være fortjent. Derfor er jeg bevisst på at jeg ikke skal fremstå som en med spesielle privilegier, men heller som en med et spesielt ansvar. Autoritet i GK får man ved å skaffe business, gjøre gode jobber og ha fornøyde kunder og kolleger. Har man det, er det ikke så mye mer å diskutere. Jeg vil ikke være i en situasjon hvor man kan tenke at min rolle er resultat av nepotisme, og det er jeg veldig bevisst på, forklarer Margrethe.
– Har dere funnet en balanse på det å jobbe sammen?
– Jeg tror ikke på balanse i noen sammenhenger egentlig. Det må være litt ulikevekt. Står du stille, blir du skutt, sier Hans.
– Der er vi litt forskjellige. Hans er radikal. Men hvis jeg kan gjøre en liten justering som har en stor effekt, så gjør jeg heller det enn å gjøre en stor justering. Jeg er opptatt av å finne de små tingene vi kan endre på, for bli bedre totalt, sier Margrethe.
– Jeg er veldig utålmodig, tilføyer Hans.
– Og det å finne de små tingene som gir stor effekt er ofte tålmodighetsarbeid, legger Margrethe til.
For noen år siden begynte Hans sin datter, Karen, også å jobbe i Geelmuyden Kiese som konsulent.
– Jeg har tre barn, og jeg har aldri lagt noe press på noen. Karen begynte først i House of Communication som er et datterselskap, før hun kom hit. I motsetning til hennes far er hun et veldig behagelig menneske, sier Hans og smiler.
– Hvordan ser fremtiden til Geelmuyden Kiese ut? Skal dette fortsette å være en familiebedrift?
– Nei, nei, nei. Er du gæren? Jeg jobber for full maskin på gradvis å bygge et nytt eierskap. Hadde vi laget fyrstikker eller eid en fabrikk, så kunne vi ha sendt dette videre. Men det gjelder ikke i vår bransje. Her er vi helt nødt til å sikre virksomheten videre ved å sikre et nytt eierskap.
– Du ønsker ikke at det skal gå videre i familien på noen måte?
– Nei, jeg har ingen sånne tanker. Og barna sier at de ikke vil leve som oss. Man kan ikke forvente at dedikasjonen skal formidles gjennom DNA-et. Og uansett er det viktig å få til fornyelse på et tidspunkt. Jeg er overrasket over at jeg har klart å være 40 år i norsk samfunnsdebatt. Det er egentlig nok, er det ikke det?
Kollegaer i over 30 år
I likhet med Margrethe og Hans Geelmuyden jobber også Anne Langeland Espedal og Harald Espedal, og Arne Blystad og Marianne Heien Blystad sammen. To av mange eksempler på ektepar som også er kollegaer. Noen av parene som jobber sammen har etablert et selskap sammen som medgründere, som da Børge Hald og hans amerikanske kone Amy Pressman startet teknologiselskapet Medallia for 20 år siden. Andre selskaper har blitt startet opp av én av partene, og på sikt tatt med seg ektefellen.
Og noen bedrifter går i arv. Familieselskaper som går nedover i generasjoner, og hvor den ene partneren kommer inn i familiebedriften. Auksjonshuset Blomqvist er et av dem.
Elisabeth Vik Forsberg er tredjegenerasjons eier av det anerkjente auksjonshuset. Bestefaren hennes kjøpte Blomqvist for nesten 100 år siden. Deretter gikk det videre til faren hennes. Og på 80-tallet kom Elisabeth på banen og tok over familiebedriften. I dag eier hun samtlige av aksjene i selskapet.
FELLES LIDENSKAP: Sammen driver Elisabeth Vik Forsberg og Knut Forsberg auksjonshuset Blomqvist, som består av Blomqvist Nettauksjon og Blomqvist Kunsthandel. Foto: Margrethe Hegnar
– Jeg har vært med på en rivende utvikling i Blomqvist og kan se tilbake på da vi hadde én ansatt. Nå er vi 40. Det er en stor forskjell, så det er klart at jeg har med meg ting i bagasjen på grunn av den historikken. Det er absolutt en positiv erfaring, sier Elisabeth.
På midten av 80-tallet møtte hun og ektemannen Knut hverandre for første gang, og etter to år ble de gift. Knut var skipsingeniør og jobbet i oljebransjen, men i 1990 begynte også han å jobbe i familiebedriften. Stillingen var daglig leder.
– I og med at det kom et par små barn så ønsket ikke jeg å måtte være tilstede på jobben hele tiden for både de ansatte og kunder. Vi trengte en ny daglig leder og Knut var interessert i å arbeide i Blomqvist, så det var helt klart naturlig å prøve det, forklarer Elisabeth.
Hvis du står beinhardt på ditt så er det ikke noen fordel å jobbe sammen. Knut Forsberg
– Jeg synes jo det Elisabeth jobbet med virket mye morsommere enn det jeg gjorde, men vi var åpne for at det kunne gå galt selvfølgelig. Jeg hadde muligheten til å gå tilbake til industrien, men vi var unge og uredde, sier Knut.
Elisabeth fokuserte på rollen som kunstekspert, mens Knut fokuserte på det administrative. I dag består driften til auksjonshuset av Blomqvist Kunsthandel og Blomqvist Nettauksjon. Elisabeth er adm. direktør i Blomqvist Kunsthandel, og Knut er adm. direktør i Blomqvist Nettauksjon.
– Rollen min har selvfølgelig utviklet seg over disse årene. Jeg kan vel i all beskjedenhet kalle meg en kunstekspert nå. Jeg har jo ingen formell utdannelse innenfor dette, men etter 30 år kan jeg en del, sier Knut.
FAMILIESELSKAP: Elisabeth Vik Forsberg tok over familieselskapet Blomqvist på 80-tallet, og like etter møtte hun Knut Forsberg for første gang. Foto: Margrethe Hegnar
– Hovedfeltet for meg er jo kunst, og det var det den gangen og. Sånn sett har ikke jobben min forandret seg så mye, men som eier blir jeg naturlig nok trukket inn i mange spørsmål og problemstillinger, sier Elisabeth.
Ønsker at familiebedriften går videre
I fjor solgte Blomqvist 20.000 objekter for omtrent 240 millioner kroner. Knut har tidligere uttalt at 2020 var Blomqvists beste år noensinne.
– Jeg synes jo en fordel ved å jobbe sammen når vi først er et par, er at vi får muligheten til å ha så mye tid sammen. Og det er en kort og enkel vei til å ta beslutninger. Det er fantastisk. Vi tar fatt på ting ved middagsbordet eller på kvelden. Det hører med, sier Elisabeth.
– Arbeidsdagen er ikke over når vi kommer hjem. Vi kan diskutere problemer hjemme og se på løsninger hele tiden. Vi synes i hvert fall at det er en fordel at vi ikke legger fra oss jobben når vi går hjem. Vi verken klarer eller vil legge det fra oss på hjemmebane. Jobb og fritid glir inn i hverandre, så for oss blir det en livsstil. Men vi må være litt ydmyke mot hverandre og høre på hverandre. Og vi må være villige til å gi og ta hele tiden. Det er det beste rådet jeg kan gi. Hvis du står beinhardt på ditt, er det ikke noen fordel å jobbe sammen. Da blir det ikke så god stemning hjemme, utdyper Knut.
Når vi har en 150 år gammel familiebedrift så er det klart at vi har en drøm om at det skal gå videre til neste generasjon, men de må ha lyst til å ta over. Elisabeth Forsberg
– Et det noe som er vanskelig ved å jobbe sammen?
– Når vi er uenige om hvilket valg vi skal ta, sier Elisabeth.
– Hvor mye vi skal investere og hvor fort det skal gå er vi absolutt noen ganger uenige om av og til, legger Knut til.
– Hvordan løser dere det?
– Da vinner jeg, sier Knut og ler.
– Vel vel, svarer Elisabeth med et smil om munnen.
– Nei da, vi har jo et profesjonelt styre som tar de store avgjørelsene, men det blir jo en som sitter igjen og er litt uenig selvfølgelig, sier Knut.
Ekteparets datter, Andrea Forsberg, har jobbet i familieselskapet i over to år. Hun har per i dag rollen som kommunikasjonssjef.
KOLLEGAER I OVER 30 ÅR: I 1990 kom Knut Forsberg inn som daglig leder i Elisabeth Vik Forsbergs selskap. Foto: Margrethe Hegnar
– Vi har alltid sagt at det er åpent for at barna kan begynne hos oss, men vi har ikke presset på det. Det blir helt feil. Jeg har hørt om altfor mange som blir tvunget inn i familiebedrifter og egentlig ikke er interessert. Det er viktig at barna våre blir kjent med familiebedriften både gjennom arbeid og styreverv. Men målet er jo at vi vil bringe selskapet videre til fjerde generasjon, sier Knut.
– Når vi har en 150 år gammel familiebedrift er det klart vi har en drøm om at det skal gå videre til neste generasjon, men de må ha lyst til å ta over. Så det må tiden vise, sier Elisabeth.
– Andrea sier at jeg er altfor kreativ fordi jeg alltid skal gjøre nye ting, utvikle og prøve. Mens Elisabeth kan holde igjen, ta vare på noe av det gamle, synes det går for fort og sier nei. Så vi må møtes på midten og da går det ganske bra, sier Knut.
– Det som selvfølgelig kommer inn med et ungt menneske, er jo nye øyne og nye måter å se ting på. Det kan være både spennende og utfordrende. I mange settinger er det helt nødvendig, for tiden og utviklingen går, og man blir litt blind på det man holder på med. Det er viktig at selskapet innimellom får litt nytt blod og nye ideer fra neste generasjon, sier Elisabeth.
Bygget opp Ganni i Norge
Det er fredag formiddag. 25 grader i skyggen og stolen står høyt. Ekteparet og kollegaene Anett Ringstad Jalland og Jørgen Jalland går gjennom en glassdør og inn i et nyoppusset butikklokale i Karenslyst Allé på Skøyen i Oslo.
Hun er 35. Han er 44. De møttes første gang i 2005. Anett studerte på BI i Oslo og var 19 år.
– Allerede da hadde jeg en stor drøm om å starte et eget agentur og en butikk.
25 MILLIONER: Anett Ringstad Jallands og Jørgen Jallands butikk Moniker omsatte for 25 millioner kroner i sitt første driftsår. Foto: Margrethe Hegnar
Jørgen hadde andre planer. Han var profesjonell fotballspiller, og jobbet for øyeblikket i Russland.
– Klesbutikk var nok ikke drømmen min, så for min del var det litt mer tilfeldig at jeg endte opp med det, legger Jørgen til og ler.
Jeg er ekstremt bestemt på hvordan jeg vil ha det. Anett Ringstad Jalland
Men med tiden var det dit veien gikk for begge to. I 2008 etablerte Anett moteagenturet Colina og introduserte det danske klesmerket Ganni til det norske markedet. Etter fire år åpnet hun Norges første Ganni-butikk. Da kom ektemannen på banen.
– Jeg overtalte Jørgen til å være med, og jeg tok på meg den kreative jobben. Det var en helt naturlig fordeling av arbeidsoppgaver.
–Min rolle har gått mye på de praktiske og administrative tingene. Som å finne lokaler, være delaktig i å utvikle designet til butikkene, ansettelser og den økonomiske siden av det, sier Jørgen.
Har åpnet fire butikker det siste året
Agenturet og butikkdriften vokste gradvis. Til slutt besto det av seks butikker. Og sommeren for to år siden solgte ekteparet de seks butikkene og retailselskapet de hadde bygget opp i Norge for nærmere 40 millioner kroner.
NYÅPNET: I fjor åpnet Anett Ringstad Jalland og Jørgen Jalland butikken ved navnet Moniker på Valkyrien senter. Nå har de akkurat åpnet Moniker Sport på Skøyen. Foto: Margrethe Hegnar
Paret og kollegene hadde nye planer. De ville starte sitt eget butikkonsept, og i fjor vår åpnet de butikkene Moniker og Moniker Sport. 800 kvadratmeter med klær, smykker, vesker, noe interiør og treningstøy på Valkyrien senter. I november åpnet de også herrevarianten Moniker Man. Konseptbutikken på Majorstuen omsatte for 25 millioner kroner i sitt første driftsår, med et resultat før skatt på 1,4 millioner.
Nå har de akkurat åpnet sin andre sportsbutikk, på Skøyen denne gangen. Langs veggene står det fargerike joggesko. Og på klesstativene henger det blant annet tenniskjoler fra Lacoste, dunjakker fra Patagonia og shortser fra Amundsen Sports.
Det er veldig gøy å skape noe sammen. Og vi har stor forståelse for at den andre må jobbe mye, for det er jo noe vi er opptatte av og ønsker at skal lykkes begge to. Jørgen Jalland
– Å skape Moniker var en helt annen prosess enn vi var vant med. Vi skulle lage et konsept fra bunnen av og begge to var veldig involverte i hele prosessen. Det en del ting man må samarbeide om og avgjørelser som vi begge må være med på. Det var kjempegøy og veldig lærerikt, men samtidig merker vi at det er mange flere punkter hvor vi diskuterer, forklarer Jørgen.
– Å gjøre dette sammen har vært litt tøffere enn det vi har gjort tidligere. Det har ikke vært en like tydelig rollefordeling. Det går litt over i hverandre, istemmer Anett.
– Det har krevd mye av oss. Nå hadde vi helt blanke ark, så det har jo vært flere ting å være uenige om, forklarer Jørgen.
Anett ler.
– Jeg er ekstremt bestemt på hvordan jeg vil ha det.
– Det er du alltid, fortsetter Jørgen med et smil om munnen.
SATSER I KLESBRANSJEN: Anett Ringstad Jalland og Jørgen Jalland har bygget opp klesagenturet Colina sammen. Foto: Margrethe Hegnar
– Hvordan løser dere uenighetene når dere både er et par og kollegaer?
– Vi prøver å ha perioder hvor vi ikke skal snakke om jobb, men de blir det mindre og mindre av. Spesielt under coronasituasjonen og lockdown. Vi er mye mer hjemme og får ikke det tydelige skillet mellom jobb og fritid lenger. Vi har ikke tid til å snakke om alt i arbeidstiden heller, så mye vi trenger å diskutere blir jo fort gjort over middagsbordet. Men vi prøver å ikke gjøre det så mye foran våre to døtre, sier Anett.
– Kvart på tolv i går kveld sa jeg til Anett «Du, vi må sende den mailen til hun ansatte som trenger noe». Det er jo den negative siden av det å både bo og jobbe sammen. Å bygge det nye konseptet har vært litt som ekstremsport med tanke på det private. Det er ofte sånn at når man reiser bort så senker man skuldrene litt, men nå har ikke det vært mulig, sier Jørgen.
– Det er ofte jeg som må jobbe litt ekstra, til Jørgens store frustrasjon. Det diskuterer vi ofte. Han føler seg litt hjemmeværende noen ganger, sier Anett og ser bort på Jørgen.
– Du er veldig fokusert på det du skal gjøre, så du synes jo hele tiden at det er så viktig det du skal gjøre.
– Skal vi begynne å diskutere det nå? Nei, men det krever mye, sier Anett og smiler.
– Hva er det beste med å jobbe sammen da?
– Vi har en fleksibilitet som er helt fantastisk, og vi kan ta med oss jobben hvor som helst. Nå går den ene datteren vår på skolen, men vi kan ta veldig lange sommerferier for eksempel, sier Anett.
– Og det er veldig gøy å skape noe sammen. Vi har stor forståelse for at den andre må jobbe mye, for det er jo noe vi er opptatte av og ønsker at skal lykkes begge to, sier Jørgen.