Én mann, én oppdagelse og et livsverk. Mandag rusler han inn døren på Oslo Børs. Alt han har ofret gjennom 25 år blir til et veddemål. Kjøp eller selg.
Vi møter ham på terrassen hjemme. Øystein Rekdal er fornøyd med det han har, og han har hverken en børsformue, et herskapshus eller en yacht. Han har en leilighet i Sandvika med egen uteplass, et velstelt blomsterbed og gåavstand til daycruiseren på Lakseberget.
Også har han livsverket Lytix Biopharma som kan sitte på nøkkelen til fremtidens kreftbehandling. Revolusjonen heter immunterapi. Og det er dette Lytix jobber med. Behandling som skjer gjennom at kroppens eget immunforsvar settes i stand til å identifisere og angripe kreftceller.
USA-billetten er bestilt. Det amerikanske legemiddelverket FDA har godkjent fase 2-studier ved blant annet sykehuset MD Anderson Cancer Center i Houston, et av landets fremste forskningsmiljøer.
Primus motor for studiene er James P. Allison som i 2018 ble tildelt nobelprisen i medisin for nettopp oppdagelsen av immunterapi for kreftbehandling. Han er også blitt strategisk rådgiver for Lytix.
– En solid anerkjennelse av teknologien vår, sier Rekdal.
Dessuten gleder han seg til å komme tilbake til USA og kjøpe seg en kaffe på Starbucks hvor man alltid må oppgi fornavnet til den som står bak kassen. Ingen forstår helnorske Øystein. Det er da han slår til:
– Just call me Einstein.
Men selv om Einstein er både dedikert og nøysom, så er han slett ikke billig i drift. Lytix har gjennom mange år hentet inn til sammen 600 millioner kroner av investorer, støttespillere og virkemiddelapparat. Det har vært en prøvelse for investorene som kom inn først.
– Bioteknologi byr på lange og risikofylte reiser, og de fleste kommer aldri frem til målet. Men det siste halvannet året har vi fått på plass tre viktige brikker, sier han.
Det ene er fase-2-studiene, det andre er kapitalinnhentingen og børsnoteringen, som sikrer gjennomføringen av studiene i USA. Det tredje er en stor avtale. I august i fjor inngikk selskapet en lisensavtale på over 110 millioner dollar med amerikanske Verrica Pharmaceuticals for behandling av hudkreft.
Det har vært et hardt og intenst maratonarbeid
Dessuten, minner han om, er det opprinnelige Lytix blitt til hele fire selskaper.
– Jeg er stolt av at det vi forsket på i Tromsø på starten av 90-tallet i dag har blitt fire selskaper med potensial innenfor sine områder. Pharma Holding jobber videre med infeksjonsdelen, Amicoat jobber med medisinske apparater og beskyttelse mot bakteriell vekst og Pharmasum Therapeutics driver videre med sitt arbeid mot forebygging av Alzheimer.
– Jeg følger ikke alt i detalj, men jeg ser jo at Pharma Holding skal hente 200 millioner kroner.
Rekdal har mindre poster i alle selskapene, men blir vannet ut hver gang et selskap henter penger. Noen yacht blir det neppe med det første, men i Lytix har han sikret seg en solid opsjonsordning.
Det er paralleller mellom Lytix og det langt mer kjente Vaccibody. Sistnevnte er basert på Agnete Fredriksens forskning. Lytix Biopharmas teknologi er på sin side basert på Øystein Rekdals postdoktorforskning ved Norges arktiske universitet, UiT.
Legemiddelet som er under utvikling heter LTX-315. Kort fortalt så vekker LTX-315 kroppens eget immunforsvar slik at det kan bli istand til å angripe og håndtere kreftceller. Legemiddelet er spesielt egnet for kreft i hud, hode/hals og bryst.
I dag er det testet ved 13 sykehus i Europa. Med USA-prosjektet er Lytix over i en ny epoke.
– Det har vært et hardt og intenst maratonarbeid. Det er godt jeg ikke visste på forhånd hva jeg gikk til, sier Rekdal.
Sparker hardt
Heldigvis har det aldri vært noen slag mot ansiktet. Rekdals slag og spark har alltid gått mot kroppen. Mot brystet, magen eller lårene.
For konsentrasjonen og dedikasjonen har han fra kampsporten taekwondo.
– Her handler alt om beltegraderinger. Når du er ferdig med en grad, må du hele tiden vende blikket mot neste. Det lærte meg å jobbe.
Han fikk til slutt sort belte og graderingen 4. dan, som i praksis betyr at du kan leve av sporten. Han har flere Norgesmesterskap og et lag-gull fra VM i Hellas i 1986, i grenen spesialteknikk.
– Vi slo koreanerne. Det var omtrent som om Sør-Korea skulle slått Norge på en stafett i langrenns-VM.
Det var kampsportkarrieren som tok ham til Tromsø. 18 år gammel ble han hovedinstruktør for taekwodoklubben i byen.
– Jeg kunne ha sporten som jobb, tjene penger og samtidig studere. Jeg var hovedinstruktør for 150 medlemmer i klubben, og måtte lære meg å stå foran andre mennesker og undervise og formidle. Jeg er overbevist om at det har hjulpet meg til å formulere det jeg skal formidle i dag. I sporten lærte jeg også hvor viktig det mentale er. Det er noe jeg fortsatt bruker i dag. Skal jeg holde et innlegg på en stor konferanse kan det hende jeg forbereder meg litt på samme måte som før en kamp.
De avgjørende årene
Han hadde vært i Strasbourg og lært å lage peptider. Peptider er byggestener for proteiner eller mindre fragmenter av proteiner. Denne kunnskapen var nyttig for fagmiljøet ved UiT, og en professor spurte om unge Rekdal ville være med å lage et peptid med spesielle egenskaper.
Laktoferricin er et peptid med en helt spesiell antibakteriell effekt. Rekdal gravde seg ned i litteraturen og gjorde oppdagelser som overbeviste ham om å teste lactoferricin mot kreft.
Et parallell-løp fulgte. På den ene siden det arbeidet han gjorde for professoren. På den andre siden de oppdagelsene han gjorde på egenhånd. Han utviklet biproduktet på kveldstid og innledet dyreforsøk på eget initiativ ved UiT. Og forsøkene hadde utfall som knapt var til å tro. Dyr med kreftsvulster ble ikke bare bedre da de fikk behandlingen, men svulstene forsvant helt etter et par dager. Og enda mer sensasjonelt, dyrene var ikke lengre mottakelig for kreft.
– Vi var veldig tidlig ute med immunterapi.
Oppdagelsen ble starten på et fem år langt samarbeid med et større farmasøytisk selskap. De finansierte både forskning og utvikling ved UiT over mange år.
– Ikke minst tvang det oss til å bruke tid på patenter.
Men i 2001 opphørte samarbeidet. Det ble starten på Lytix Biopharma. Rekdal ble deltidsdirektør.
– Jeg kunne ha satset på forskningen, men da ville jeg nok gått resten av livet og lurt: Hva om dette kunne hatt effekt på kreftpasienter?
Og nå, nesten 20 år senere, utspiller det seg en uventet dynamikk. James P. Allison fikk som nevnt Nobelprisen for å påvise hvordan immunsystemet vårt har bremser, og hvordan vi kan utnytte det ved å fjerne disse bremsene.
– Det har altså vist seg at det er mulig å gjøre alvorlig syke kreftpasienter friske ved ta vekk noen bremser i immunsystemet, supplerer Rekdal.
Men amerikaneren trenger nordmannen.
– Vi har vist nå over lang tid, både vitenskapelig og gjennom lovende kliniske data, at vi representerer en «missing link». Vår teknologi har vist en unik evne til å aktivere immunsystemet.
Øystein Rekdal
Alder: 58 år.
Sivilstand: Tre barn og gift på nytt.
Stilling: Adm. direktør i Lytix Biopharma.
Aktuell: Lytix Biopharma blir notert på Euronext Growth på mandag.
Bakgrunn: Hovedfag i kjemi og doktorgrad i medisinsk biokjemi. Har jobbet med Lytix Biopharma hele livet.
Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?
Jeg har brukt mye tid på investorer, og det er kanskje ikke den optimale måten å utvikle en norsk bioteknologi-industri på. Norge bør vurdere å etablere et eget virkemiddel for selskaper som skal gjennom lange utviklingsløp, gjerne i form av et eget fond.
Utenlandsturen du aldri glemmer?
Madeira med lange turer gjennom Levadaer, en fantastisk naturopplevelse.
Hva er din dårligste investering?
Jeg har investert alt jeg eier i Lytix. Det ser fortsatt ut som det blir en god investering.
Hvilken bok vil du lese om igjen?
En bok som traff meg er «Thank you for being late» av Thomas Friedman. Den handler om hvordan vi må stoppe opp i en verden som akselererer. Bare da kan vi finne de riktige løsningene.
Hva var din første jobb?
Jeg ble opplært til å male hus av en gammel skipper. Det førte til at jeg og mine tre brødre tok sommerjobber med å male hus på Sørlandet. Vi ble spøkefullt kalt for Brødrene Rekdal.
Kom med penger
Buketten med investorer er ikke plukket på Vikaterrassen en optimistisk vårdag. Den ser mer ut som den er blitt til under en bobiltur gjennom Norge.
Eiendomskongen Terje Johansen fra Finnsnes i Troms har lenge hatt sansen for Lytix. I emisjonen går han inn med 18 millioner kroner gjennom TAJ Holding. Brynjar Forbergskog, som får æren for å ha bygget opp transportselskapet Torghatten, går inn med 20 millioner kroner. Gert W. Munthe går inn med fem millioner kroner, mens Jakob Hatteland blar opp 21 millioner kroner.
Et fond er også med. Amerikanske PBM Capital, et spesialistfond rettet mot helse, investerer over 40 millioner kroner.
I forkant av noteringen på Euronext Growth er det gjennomført en emisjon på 167 millioner kroner som var fulltegnet. Det er også en rettet emisjon mot eksisterende aksjonærer. Samlet bruttoproveny ble på 225 millioner kroner.
De forsmådde investorene som først kom inn i selskapet har nå måttet se det flytte fra Tromsø til Oslo.
– Vi skjønte at hvis vi skulle greie å trekke til oss kompetanse innen legemiddelutvikling og klinisk utvikling måtte vi flytte til Oslo. Vi kommer fra verdens nordligste universitet. Skal vi lykkes må vi jobbe med de beste.
Kollegene hans var kanskje en smule overrasket da Rekdal plutselig en dag flyttet fra Tromsø til Sandvika og begynte å jobbe derfra.
– Jeg flyttet først, men var selvsagt helt avhengig av å få med meg det lille, men effektive teamet som har bygget opp Lytix. Da vi fikk opprettet den gode kontakten med Oslo Cancer Cluster tror jeg det var flere som så fordelen av å være i et slikt miljø. Tre ansatte tok med sine partnere og familie og flyttet etter. Vi fikk lirket det til, blunker han.
Nå venter noen tøffe år som børsnotert for Rekdal, som vokste opp på et småbruk i Kilsund like utenfor Arendal. Begge foreldrene var lærere og søskenflokken telte fem barn, fire gutter og én jente.
Det var aldri snakk om børs her, men unge Øystein var tidlig ute med å starte bedrift. Brødrene utviklet sommerjobbene til å bli Arendals mest effektive malergjeng. Fire unge menn gikk løs på de hvite veggene i byen som om livet sto på spill. «Brødrene Rekdal» ble de hetende på folkemunne. Etter en måned med heftige strøk sto de med bukselommene fulle av penger. Øystein dro på utenlandstur for lønnen.
Fortsatt møtes storfamilien på småbruket om sommeren.
– Mine foreldre lever fortsatt, og vi har et småbruk med flere sommerhus ved sjøen. Det blir en eneste stor familiekoloni om sommeren.
– En bitteliten nobelpris. Er det innen rekkevidde?
– Så lange briller har jeg ikke, men det er ikke tvil om at vi sitter på noe som har potensiale til å endre dagens kreftbehandling.
