I 16 dager har den norske tannlegen Andreas Schmid Lyse, som bor og jobber i finske Wasa, ikke hatt tilgang til sine egne kontoer i Danske Bank. Han har heller ikke hatt mulighet til å bruke tjenester som krever innlogging med BankID, slik som Skatteetaten, Nav og andre offentlige og private tjenester.

Bakgrunnen for at 35-åringens tilganger til lønnskonto, sparekonto, boliglånet og BankID utstedt av Danske Bank ble sperret, er at han i vinter handlet kryptovaluta. Kjøpene ble belastet et kredittkort han har gjennom banken.

– Jeg handlet litt i januar og februar, og regningen for kryptohandlene er betalt for lenge siden, sier Lyse.

Advarsel fra banken

Han kjøpte kryptovalutene bitcoin, og tezos gjennom Coinbase. Det er et anerkjent børsnotert amerikansk selskap som driver en plattform for kryptohandel. Selskapet godtar en rekke internasjonale betalingskort og oppgjør gjennom PayPal.

11. mai, altså flere måneder etter det første kjøpet, mottar Lyse en e-post fra banken sin som opplyser ham om at han har brutt bankens retningslinjer siden han betalte kryptovalutaen med et av Danske Banks kredittkort.

– Jeg fikk frist til 24. mai med å dokumentere en rekke transaksjoner på kontoen min som ikke har noe med kryptohandelen å gjøre. Hvis jeg ikke gjorde som banken ba om, fikk jeg beskjed om at all tilgang til kontoene mine kunne bli stengt.

Det var det siste han ønsket, så Lyse kastet seg rundt og fremskaffet dokumentasjonen banken ba om. 

Krevde detaljert informasjon

Allerede 18. mai, seks dager før fristen utløp, oversendte han nesten all informasjon han var blitt bedt om. Mye av det banken ville vite, fikk de for øvrig opplyst om for vel ett år siden, noe Lyse også underrettet om.

– De ville vite hvorfor jeg hadde overført penger til min samboer, og om jeg skulle fortsette å sende henne penger det neste året. De ville vite hvor 12 transaksjoner fra et finsk firma til meg stammet fra, et firma som er min arbeidsgiver. De trengte også bevis for at jeg bor der jeg bor og de stilte en rekke spørsmål om mine kryptokjøp og ba om skattemeldingen min.

Å dokumentere hjemmeadressen kunne skje ved å sende banken en kopi av en regning tilknyttet boligen, som viser at Lyse betaler strøm, vann, TV og internett der.

Han sendte alt han ble bedt om, med unntak av én etterspurt opplysning. Det bekrefter også banken i en e-post til ham.

«Det eneste vi mangler fra deg er dokumentasjon via din digitale lommebok (wallet) som viser utførte transaksjoner den siste tiden», skriver banken.

– Jeg opplyste Danske Bank at jeg ikke har noe problem med å dele informasjonen med dem, men spurte om de faktisk har lov til å kreve innsyn i midler jeg har plassert på en plattform som ikke tilhører banken, men en tredjepart.

SERIØS HANDELSPLATTFORM: Andreas Lyse valgte å handle kryptovaluta gjennom selskapet Coinbase, som er notert på børsen i New York. Betalingen som ble gjort med kredittkort fra Danske Bank, gjorde at varsellampene lyste i banken. Foto: NTB

Ventet på konkret svar

Han ba om å få tilsendt en lovhjemmel som ga banken rett til å be om informasjonen. Men i stedet for et oppklarende svar, med henvisning til en presis lovhjemmel eller forskrift, fikk han i stedet en e-post i retur med noen generelle henvisninger til hvitvaskingslovens bestemmelser.

– Nå er ikke jeg jurist, men slik jeg leser hvitvaskingsloven fremkommer det ikke tydelig noe sted at banken kan kreve utlevert informasjon fra en elektronisk lommebok jeg har hos andre, sier Lyse.

Mens dialogen med bankens kundesenteret pågår om hva de faktisk kan kreve av informasjon fra en lojal kunde uten betalingsanmerkninger gjennom ti år, stenger Danske Bank alle hans tilganger og BankID.

– At banken stengte meg ute, mens informasjonsutvekslingen og samtalen med dem pågikk, minner om maktmisbruk og utpressing, sier Lyse.

Erkjenner «uvanlige spørsmål»

Han følte ikke han hadde fått et klart svar om Danske Bank kunne kreve å se om han har bestilt pizza eller kjøpt flybilletter som var betalt med bitcoin fra hans elektronisk lommebok.

– Hva om jeg veksler kryptovaluta til kontanter? Mener Danske Bank at jeg skal dokumentere for dem når, hvor og hva jeg har handlet for de pengene?

Danske Banks kunderådgivere gir ham ikke klare svar på hans spørsmål, men en av dem kommer med en erkjennelse i en melding de sender ham etter at kontoen ble sperret:

«Vi forstår at spørsmålene oppleves som uvanlige.», står det i en e-post.

Misbruk av egen BankID

Noen dager senere får Lyse to brev tilsendt til sin registrerte adresse i Finland. Det er den samme adressen banken ikke helt stolte på at han faktisk bodde på, og krevde at han dokumentert at han gjorde.

I brevene står det at banken mistenker Lyse for å ha misbrukt sin BankID, og at den ikke inneholder riktige opplysninger. 

Hva slags misbruk han mistenkes for og hvilke uriktige opplysninger det er snakk om, skriver ikke banken et ord om, og ikke har han fått noe svar heller.

Banken skriver videre at de ved flere anledninger har forsøkt å nå Lyse fordi de trenger noen opplysninger fra ham, men siden de ikke har mottatt noe svar, sperrer de ham fullstendig ute som kunde fra banken.

«Du kan ikke bruke din mobil-, brett- og nettbank, motta innbetalinger (f. eks lønn, pensjon, offentlige ytelser) eller utbetale penger (f. eks betaling av husleie, forsikringer og lån).» skriver banken til ham.

VIDE RETTIGHETER: Pressesjef for Danske Bank, Øystein Andre Schmidt, sier man kan be om svært mange opplysninger og dokumentasjon fra kundene, slik at banken kan etterleve kravene som stilles i hvitvaskingsloven. Foto: Danske Bank

Stengt da tidsfristen utløp

Finansavisen har siden slutten av mai bedt om svar på en rekke spørsmål fra Danske Bank. Kommunikasjonsavdelingen ba om litt tid, fordi saken måtte løftes til et høyere nivå i systemet.

Svar kom 4. juni fra Danske Banks pressesjef Øystein Andre Schmidt. På grunn av taushetsplikten kan ikke banken gå inn i detaljer i saken.

– Vi vil imidlertid kommentere at vi generelt ikke synes det er samsvar mellom kundens fremstilling av denne saken og slik vi ser den. At kundens konti er sperret knytter seg videre til det faktum at vi ikke har fått inn nødvendig dokumentasjon innen tidsfristen, sier Schmidt.

Finansavisen har spurt banken om det er normal prosedyre å sperre kundeforhold når man er midt i en dialog med kunden, men det svarer ikke Schmidt på.

Rødt flagg etter kryptohandel

Han viser i stedet til hvitvaskingslovens § 24 som pålegger Danske Bank og følge opp alle kundeforhold.

– Dersom kunden ikke tidligere har opplyst om at vedkommende skal handle i kryptovaluta, vil dette være et nytt formål med kundens bruk av banken, og banken må sørge for å innhente opplysninger og dokumentasjon for dette for å avklare forventet fremtidig bruk av banken, sier Schmidt.

Lyse har forsøkt å finne opplysninger hos Danske Bank om at han ikke kan handle kryptovaluta med kredittkortet sitt, uten hell.

Han har også opplyst Danske Bank flere ganger, både skriftlig og muntlig, at han ikke har noe problem med å gi banken innsyn i sin elektroniske lommebok med kryptovaluta, selv om den ligger på en plattform som ikke er en del av Danske Bank.

– Alt jeg ville vite før jeg ga dem informasjonen, var om banken kunne vise til en konkret lovhjemmel for å kreve akkurat den informasjonen.

Avgjør selv hva de kan kreve

Det føler han ingen har gitt ham et ordentlig svar på, og det kan virke som om Danske Banks pressesjef heller ikke kan henvise til en konkret bestemmelse.

– Kundetiltak skal gjennomføres i henhold til en risikovurdering, og loven er ikke nøyaktig på hva som kreves av informasjon for å møte kravene i § 24, sier Schmidt.

Dermed er det tydeligvis opp til banken selv å avgjøre hva de kan kreve av informasjon av kundene.

Etter at Finansavisen tok kontakt, ville pressesjefen si følgende til Lyse:

– Vi har gjennomført enda en ny gjennomgang av denne saken de siste dagene, og har funnet elementer som kan gjøre at vi sammen med kunden har mulighet til å finne en god løsning.

Hørte aldri noe fra banken

Etter at pressesjefen skrev dette i en e-post, ringte han også Finansavisen og fortalte at banken ville ta kontakt direkte med Lyse.

Siden det da virket som om Lyses problem var i ferd med å finne en rask løsning, var han litt i tvil om han ville stille til intervju med Finansavisen likevel.

– Da dere fortalte meg at banken skulle kontakte meg, ble jeg glad. Men ingen kontaktet meg , sier Lyse.

I stedet tok han på ny kontakt med bankens kundesenter. Da ble han møtt med et svar som bare gjentok det banken hadde opplyst om før.

– Det minner meg om en Kafka-prosess. Man møter et byråkratisk system, hvor navnløse kundebehandlere svarer deg. Ringer man, blir man satt over til stadig nye mennesker som man må forklare saken sin til, på nytt og på nytt, sier Lyse.

Godtok ikke skattemeldingen

7. juni skriver en kundebehandler at Lyse må levere dokumentasjon fra sin elektroniske lommebok med kryptovaluta. Nå skriver også banken at de ikke godtar den svenske skattemeldingen han har sendt dem før kontoen ble stengt. 

Banken ber om en norsk skattemelding, fordi den ville være mer relevant for å bekrefte kundens økonomiske situasjon.

Lyse ble helt matt av den nye beskjeden fra Danske Bank.

– Jeg har ikke levert noen svensk skattemelding til dem, men en finsk. Jeg bor, arbeider og skatter til Finland. Det vet banken, de sendte meg jo to brev om at kontoer og BankID var sperret til min adresse i Finland.

Lyse sier han ikke har skattet til Norge på flere år.

– Dessuten får jeg jo ikke tak i gamle norske skattemeldinger som de ber om, siden banken har stengt min BankID som jeg trenger for å logge meg inn på Altinn og Skatteetaten, sier Lyse.

Ga etter i desperasjon

Etter 15 dager uten tilgang til sine egne penger, begynner han å bli desperat. Ikke får han lønn fra arbeidsgiver, ikke får han betalt regninger og huslån, og han låner kontanter av folk i Finland til livets opphold.

Til slutt ga Lyse opp.

– 8. juni, mange dager etter at pressesjefen fortalte dere at Danske Bank skulle kontakte meg, sendte jeg en skjermdump av min elektroniske lommebok til kundesenteret. Jeg så ingen annen utvei, sier Lyse.

Neste dag fikk han full tilgang til kontoene. Kredittkortet og BankID virket også igjen.

– Men du fikk jo aldri sendt banken den gamle norske skattemeldingen som de ba om, før de kunne åpne kontoene dine?

– Nei, det var tydeligvis ikke så viktig likevel da, sier Lyse, litt sarkastisk.

I et hvitvaskingsperspektiv forstår han heller ikke hvilken nytte Danske Bank hadde hatt av en flere år gammel norsk skattemelding, siden han kjøpte kryptovaluta i år. Det skal jo oppgis på årets skattemelding som sendes myndighetene i 2022.

BYTTER BANK: Tannlege Andreas S. Lyse ønsker ikke å være kunde i Danske Bank lenger etter opplevelsen han har hatt den siste måneden. Han vil også orientere Finanstilsynet om det som skjedde. Foto: PRIVAT

Bytter snart til ny bank

Nå har det gått noen dager. Regninger er betalt, han har fått handlet i butikken og alt er som det var før 11. mai, da han fikk melding om uregelmessigheter knyttet til kryptokjøpet sitt.

– Hva skal du gjøre nå?

– Jeg har allerede begynt å se meg om etter en ny bank. Det er synd, fordi jeg har vært en lojal kunde i Danske Bank i ti år med boliglån som en annen bank nå vil tjene penger på. Nå flytter vi også snart hjem igjen til huset i Norge, en plan som ble utsatt i fjor på grunn av coronaepidemien.

Måten Lyse ble møtt på av banken etter å ha handlet kryptovaluta på en seriøs markedsplass, og kun stilte noen få enkle spørsmål om hva banken hadde krav på av informasjon fra ham, synes han ikke noe om.

Følte seg straffet av banken

Han vurderer også å kontakte Finanstilsynet for å dele sin opplevelse med dem.

– Jeg følte meg som et kidnappet gissel som bare kunne slippe fri om løsepenger ble betalt, sier han.

Pressesjefen i Danske Bank opplyser at kontoene til Lyse ble stengt og BankID ble sperret fordi de ikke fikk informasjonen de ba om.

– Det har naturligvis ingenting med «sanksjonering» å gjøre, ei heller er det noe «pressmiddel», sier Schmidt.