DNB med full kontroll:– Fornøyd med aksjonærstøtte

Mandag ettermiddag gikk akseptfristen for DNBs bud på Sbanken ut. DNB kontrollerer nå 90,9 prosent av Sbanken, og kan tvangsinnløse resten av aksjonærene. 

PublisertPubl. 14. juni 2021 19:31 | OppdatertOppd. 15. juni 2021 22:46
Article lead
INGEN ENKEL MATCH: DNB kontrollerer nå 90,9 prosent av Sbanken. Her konsernsjef Kjerstin Braathen (f.v.), finansdirektør Ottar Ertzeid og Thomas Midteide, konserndirektør for Kommunikasjon og Bærekraft. Foto: Siv Dolmen

Etter å ha forlenget akseptfristen to ganger, sukret budet fra 103,85 kroner til 108,85 kroner og redusert terskelen for minste akseptgrad fra 90 prosent ned til 2/3, kontrollerer DNB nå 90,9 prosent av Sbanken.

Det meldte DNB i en børsmelding mandag kveld. 

– Vi er godt fornøyde med støtten fra styret i Sbanken og fra aksjonærene deres. Vi var allerede godt over minimumsgrensen vår på 2/3 av aksjene forrige mandag, men det er positivt at over 90 prosent av aksjene nå er i boks, sier Thomas Midteide, DNBs konserndirektør for Kommunikasjon og Bærekraft til Finansavisen. 

Hadde ikke DNB klart å få minimum 90 prosent aksept hadde trolig DNB valgt å søke om å fusjonere Sbanken inn i DNB. Da ville de gjenværende Sbanken-aksjonærene fått oppgjør i DNB-aksjer. Men en slik tidkrevende prosess slipper DNB nå. 

– Med over 90 prosent aksept blir det en normal prosess for slike oppkjøp, med innløsning av de resterende aksjonærene senere, sier Midteide. 

Ingen enkel match

Det har ikke vært en enkel match for DNB å overbevise Sbanken-aksjonærene om å selge sine aksjer, til tross for at styret i Sbanken har anbefalt budet. Hele to ganger har DNB forlenget akseptfristen, og forrige mandag måtte DNB se seg nødt til å sukre budet med ytterligere 5 kroner til 108,85 kroner. Da hadde DNB klart å få kontroll på 74,9 prosent av utestående aksjer og stemmerettigheter i Sbanken. Samtidig reduserte DNB terskelen for minste akseptgrad fra 90 prosent ned til 2/3, noe som medførte at vilkåret om minste akseptgrad i praksis allerede var oppfylt.

Storbanken kom også med et tydelig signal til Sbanken-aksjonærene som satt på gjerdet.

«Dette er tilbyders beste og siste tilbudspris», skrev DNB i børsmeldingen.

Det er nesten bare institusjonelle aksjonærer i Sbanken, og de har selvfølgelig tviholdt på aksjene for jobben deres er å få høyest mulig pris, men de kjenner også dette spillet og innså realitetene når DNB reduserte akseptkravet og hadde passert 2/3 aksept. Da var det to utfall: Cash eller DNB-aksjer.  

Må helt i mål

– Vi er nå ett steg videre på veien, selv om det fortsatt er mye som må være på plass før aksjekjøpet kan gjennomføres. Blant annet forutsetter det en godkjennelse fra Konkurransetilsynet og Finansdepartementet. Dette er prosesser vi har stor respekt for, sier Midteide til Finansavisen. 

Avdelingsdirektør Gjermund Nese i Konkurransetilsynet sier at saksbehandlingen nå pågår for fullt.

– Tilsynet har frist til 24. juni med å ta foreløpig stilling til saken. Da må vi enten godkjenne oppkjøpet eller varsle de involverte selskapene om at vi vurderer å stoppe transaksjonen. Om vi finner at oppkjøpet reiser konkurransemessige bekymringer vil saken gå videre til neste fase. Da vil tilsynet i så fall ha en ny frist for en foreløpig vurdering 26. august. Endelig frist i saken er 7. oktober, sier Nese til Finansavisen. 

– Hvilke forhold vil dere legge vekt på i vurderingen?

DOMMEN KOMMER NESTE UKE: Gjermund Nese, avdelingsdirektør finans og kommunikasjon i Konkurransetilsynet. Foto: Konkurransetilsynet

– Våre vurderinger knytter seg til i hvilken grad oppkjøpet vil føre til at konkurransen i markedet svekkes og hvorvidt dette i så fall vil gå utover kundene i form av for eksempel høyere renter og dårligere tjenester. I den forbindelse ser vi blant annet på hvor nære konkurrenter disse to bankene er i dag. Hvis de er nære konkurrenter er faren for at konkurransen svekkes større enn om de ikke er nære konkurrenter, sier Nese.

Bedre EK-avkastning

DNB har tro på at oppkjøpet vil bidra til å styrke DNBs posisjon innen personmarkedssegmentet og anslår at markedsandelen innen boliglån vil øke fra 24 prosent til om lag 27 prosent dersom oppkjøpet går i boks.  

I tillegg vil Sbanken supplere DNB innen markedet for sparing som er et vekstområde for DNB, samt styrke organisasjonens teknologikompetanse. Kostnadssynergier er forventet å bli realisert i både Sbanken og DNB og transaksjonen forventes å ha en positiv effekt på resultat pr. aksje og avkastning på egenkapitalen for DNB. 

Det er også et annet forhold som gjør at Sbanken er attraktiv for DNB. Boliglånene til Sbanken er mer verdt for DNB, ettersom DNB er en såkalt IRB-bank. Det innebærer at risikovekter og kapitalkrav for kredittrisiko beregnes ut fra bankens egne estimater for risikoparametere. Sbanken derimot, er en såkalt standardmetodebank, og får ikke lov til å benytte egne risikovekter. Risikovektene for boliglån ligger på 35 prosent i Sbanken, mens for DNB er risikovekten 20 prosent.

Hvis oppkjøpet går i boks og DNB får kjøpe Sbanken, vil Sbankens boliglån konsolideres inn i DNBs balanse med lavere risikovekt. Da vil DNB kunne frigjøre egenkapital og DNBs egenkapitalavkastning vil øke.