– Vi er en drømmefabrikk, så vi er åpne for alle ønsker fra kunden side. Så får den kreative fasen frem til vi må fryse designen bestemme hva vi skal bygge, skriver Touring Superleggeras designsjef Louis de Fabribeckers (42) beskjedent.
Egentlig skulle vi møttes på Villa d’Este for å studere kreasjonen live, men slik blir det ikke i år. Så da får vi nøye oss med bilder fra en location ved Comosjøen vi kjenner godt og kommentarer på mail.
Kundestyrt byggeprosess
Hvem den Ferrari 488 Pista-baserte luksuscoupeen er bygd for vil han dog ikke ut med, og hverken han eller pressemeldingen nevner Ferrari med et ord, bortsett fra at Touring har en god bit av historien fra 1948 til 1953 med bygging av karosserier til nettopp Ferrari.
– Det er vårt ansvar å guide kunden og utforske hva han (det er nesten alltid menn) virkelig ønsker, og om det kan løses med en eksisterende bilmodell som donor. Vi er en ren coachbuilder, så vi har ingen ambisjon om å bygge noen egen bil. Vi kan strippe av karosseriene, bevare alt det strukturelle slik at bilen fortsatt er homologert. Så skaper vi et nytt uttrykk ved hjelp av ny design på karosseriet, forklarer de Fabribeckers.
Grunnleggende forankring
Han har satt seg grundig inn i Tourings rike historie av modeller og designer fra 1926 til 1966 – perioden da det opprinnelige karosseriselskapet var i virksomhet og kom med den ene skjønnheten etter den andre. Ikke for å lage kopier av de gamle modellene, men for å tolke identiteten til Touring på en moderne måte, for moderne kunder.
Vi er en drømmefabrikk, så vi er åpne for alle ønsker fra kunden sideLouis de Fabribeckers
– Designen av karosserisiden har sin inspirasjon fra gamle Touring-modeller. Jeg ønsker å legge inn hint fra vår historie i hver design, samt virkelig å demonstrere hva våre designere og håndverkere kan gjøre, både med aluminium og på interiørsiden. Derfor er grafikken i skjermsidene ofte dypere enn noen vanlig presse kunne håndtere.
– Jeg elsker å jobbe sammen med håndverkerne når de knar frem formene i aluminium inne i verkstedet. Det er kunst. Jeg har hele tiden fått stor frihet til å tegne. Jeg ønsker ikke å overdrive bruken av nostalgiske trekk, men søker noe av den samme rene linjeføringen som inspirerte Touring for flere tiår siden, resonnerer han.
Han mener hemmeligheten ligger i å søke det rene, vakre og enkle, men det er ikke lett innrømmer han.
– Jeg tror at hvis du kan tegne en bil i en linje – uten å løfte hånden fra arket – da er du på rett spor. Det er en del av prosessen frem til å finne det endelige uttrykket. Hvis du hadde sett de tidlige skissene til denne ville du se at de er ganske hektiske – mange former og linjer. Så starter arbeidet med å viske ut. Forenkling og enda mer forenkling er stikkordet for å få frem et ønsket uttrykk, illustrerer han.
Diskret balansegang
De Fabribeckers nevner ikke Ferrari med et ord, selv om det er en 488 Pista som bærer de vakre karosseriplatene. Det eneste stedet du finner et Ferrari-merke på bilen er hvis du titter ned i motoren i hekken. Overalt ellers på karosseriet, felgene og i interiøret er det vakre «Carrozzeria Touring»-emblemer du finner.
Ferrari vil aldri godkjenne at man «markedsfører» bilen som en Ferrari, siden de ikke har laget karosseriet. Faktisk ville det raskt bli advokatmat hvis Touring gikk ut og sa offentlig at de kunne kle opp Ferrari 488 på denne måten for kunder. Det er viktig at kundene kommer til Touring med sine ønsker – og sin egen donorbil. Da kan de selvsagt gjøre en jobb for en privat kunde, slik som her.
En av 18
– Selvsagt visste kunden på denne Berlinetta Lusso godt hva Ferrari 488 Pista står for som bil, men han ville ha en annen og – i hans øyne – vakrere design. Resultatet ser ut til å ha falt i smak hos flere, for alle de fem planlagte eksemplarene er solgt.
Hvis du kan tegne en bil i en linje – uten å løfte hånden fra arket – da er du på rett sporLouis de Fabribeckers
– Rent bortsett fra skala- og kostnadsfordelen ved å bygge opptil 18 – hvorfor? En skulle tro at en kunde ønsket at hans bil var helt unik – uten at noen andre hadde noe lignende?
– Det gikk lang tid før jeg forsto at det kunne være gunstigere også for kundene å bygge en eller noen håndfull biler enn rene one-offs. Selvsagt er det en fordel for oss å bygge flere nesten like biler, men det er samtidig oftest en fordel også for prisutviklingen på bilene, forklarer Fabribeckers.
– Hvorfor?
– Hvis vi bygger kun én bil for én kunde, kan det både nå og i fremtiden bli betraktet som «A crazy car for a crazy guy». Hvis vi for hver hoveddesign, som denne, kan få noen håndfull kunder vil det være et bevis på at designen treffer noe mer enn én enkelts smak. Samtidig har kundene fortsatt mulighet til å individualisere sitt eksemplar, slik at det blir unikt på flere måter enn bare fargevalg på eksteriør og interiør. Og den første kunden har alltid den første bilen, sier designeren.
Hva det koster er egentlig helt uinteressant – med mindre du har råd til å levere fra deg en Ferrari 488 og la Carrozzeria Tourings håndverkere jobbe opp mot 5.000 timer – på din regning.
