«De store sentralbankene har ikke kommunisert vesentlige endringer i pengepolitikken siden mars», skriver Norges Bank i sin pengepolitiske rapport som ble lagt frem torsdag formiddag
Men Federal Reserve signaliserte onsdag kveld at foten vil bli tatt litt bort fra gasspedalen litt raskere enn tidligere sagt.
– Vi er selvfølgelig oppdatert på det, i alle fall grovt sett, sier Øystein Olsen til Finansavisen.
– I prinsippet er det ting som ikke er innbakt i rapporten. Men de signalene, endringene i anslag og i renteanslag i form av disse «dotsene»: På marginen går de litt i samme retning som hva vi signaliserer på vegne av norsk pengepolitikk, men det er ikke noe som i vesentlig grad ville endret grunnlaget for egne avveininger.
Norge Banks rentebane tilsier fire rentehevinger i de neste fire kvartalene og så ytterligere tre rentehevinger innen utgangen av 2024.
Onsdag kveld norsk tid indikerer de såkalte «dot plots», som angir når de ulike medlemmene av Federal Reserves rentekomité venter av renteendringer fremover, at den amerikanske sentralbanken vil heve renten to ganger i 2023. Det er en fremskynding fra tidligere prognose på 2024. Fed signaliserer dessuten at man vil begynne «å tenke på å tenke på» å trappe ned obligasjonskjøpene.
– Vi tror verden kommer seg. Vi går på mange måter rett ut i en høykonjunktur, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.
– Vi har sett at rentebaner er blitt oppjustert, både i USA onsdag og i Norge i dag. Vi tror ikke de er ferdig oppjustert. I alle fall håper vi det, at økonomien blir så bra at vi tåler enda noe høyere renter.
Inflasjonspress fra utlandet
Siden mars har Fed hevet inflasjonsanslaget for 2021 med ett helt prosentpoeng, til 3,4 prosent. Anslagene for både 2022 og 2023 ble bare justert opp med ett tidels prosentpoeng til henholdsvis 2,1 prosent og 2,2 prosent.
«Sentralbanken holder dermed fast på at den høye inflasjonen vi ser i dag er forbigående, men at den er såpass høy at de vil signalisere at de vil heve renten tidligere,» skriver sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 Gruppen om Federal Reserve.
Faren for økt inflasjon internasjonalt, særlig i USA, er et tema, erkjenner Olsen, og med noen drypp også i Norge i form av blant annet dyrere byggevarer og flaskehalser i leverandørkjeder.
– Vi er oppmerksomme på dette, sa han på pressekonferansen.
Men norske inflasjonstall så langt er mer på nedsiden, påpeker han.
– I likhet med vurderingene hos veldig mange andre sentralbanker mener nok vi at vi må se gjennom en del av tegnene til økt inflasjon via økte råvarepriser og andre forhold, så lenge det er midlertidige ting, og så lenge det ikke slår ut i en pris- og lønnsspiral, sier Olsen.
Noen slik spiral legger ikke Olsen til grunn.
– Selv om vi har oppjustert lønnsveksten noe, er den fortsatt forholdsvis moderat.
Sammen med noe sterkere krone og lav importert inflasjon gir det lavere norsk inflasjon enn målet på 2 prosent fremover, tror Norges Bank.
– Samtidig er det økt oppmerksomhet om inflasjonsutsiktene, ikke minst internasjonalt. Det starter der. Hvis det skjer noe vesentlig der, slår det også inn i norsk økonomi, sier Olsen.
