– Er det ikke rart vær i dag? sier Long.
Det har både regnet og vært sol denne junidagen. Nå er det overskyet, i det lunsjduoen ankommer bydel Tøyen.
– Veldig lummert, svarer Short.
Pillefyken
Pjoltergeistgründerne har åpnet Pillefyken på Tøyen med enkle, men rågode og vel kuraterte retter som burrata, grønnsaker og dip, oster og salami. Åpenbart basert på gode råvarer. Et godt vinkart, men lite å få på glass.
Om man har fulgt med på hovedstadens ryktebørs hva gjelder restauranter kan man ikke ha misset bydelens nyeste tilskudd. Spisestedet, ved navnet Pillefyken, er startet av folkene bak Pjoltergeist. I slutten av mai åpnet Sverre Bøyum og Susanne Martens Låstad restauranten og vinbaren. Som kun er åpen på dagtid.
– Det lover jo bra, sier Short.
– Pjoltergeist var jo den lille, populære plassen alle ville ha bord. Jeg tror ikke jeg er den eneste som har hatt høye forventninger til nyåpningen, svarer Long.
På Pillefyken er det imidlertid bare drop-in.
– Demokratisk, sier Short, og setter seg ned i noen fargerike utemøbler fra hippe Hay. Alternativet er å sitte på utstilling i noen strandstoler ut mot Monrads gate.
Komprimert, men godt vinkart
Fra klokken elleve til fire, onsdag til lørdag, holder Pillefyken åpent på hjørnet av Tøyenparken.
– Vi har noen frokostaktige retter, forklarer servitøren, som de to identifiserer som Sverre Bøyum selv i det han kommer til bordet.
Resten av menyen består av brød med smør, og mange småretter som går fint på brødet. Et par frittstående småretter som vannmelon på meksikansk vis og agurk med yoghurtpeaso. Tre lunsjretter og et par enkle desserter.
Lunsjduoen lar seg friste av tilnærmet alt.
– Tror du vi får plass til alt på dette lille utebordet, spør Short sin makker.
Den andre servitøren tenker heldigvis på det samme og kommer med en ekstra krakk i det maten er klar.
Vinkartet til Pillefyken er komprimert, men bra, og til gode priser.
– Det er nøye utvalgte viner hvor det åpenbart ligger mye tanke bak, med gode produsenter og en del eksklusive viner som ikke finnes så mange andre steder, sier Long.
Det er dessverre få viner å bestille på glass.
– Jeg skal ha et glass vin, hvilket burde jeg ta til maten? spør Long den andre servitøren.
– Det kommer jo an på hva du vil ha, svarer hun.
– Hvordan er denne oransjevinen da? prøver Long seg.
– Den er veldig fin den. Den er ganske naturvin-preget.
Long lander på et glass oransjevin fra Abbazia San Giorgio. Short går for Tim Wendelboes kombucha, laget på kaffebær.
Enkelt og perfekt
Etter ti minutter begynner maten å lande på det runde, korallfargede bordet, som raskt blir supplert av en ørlite sidebord av servitøren. Deilig, nybakt brød med smør. Spicy fennikelsalami. En duvende, rennende burrata. Smud geitost fra Prestholt som skal dyppes med reddiker og lett syltede gulrøtter.
– Herre. Dette ser jo veldig bra ut, utbryter Short.
Han nipper til kombucha og føler seg usedvanlig hipp. Solen titter frem. De to deler rettene.
– Du må smake på denne geitosten, altså. En kremete smaksbombe som passer perfekt til grønnsakene, melder Long.
Alle rettene er svært gode.
– Brødet er åpenbart bakt her, nå nylig. Ferskt og passe syrlig smak fra surdeigen, sier Short og dypper det i restene av burrataen.
– I grunn så enkle retter, men med fryktelig gode råvarer, legger Long til.
– Textbook casual herlighet.
Mamma- og pappaperm
I det lunsjkameratene ankommer like etter åpning er det relativt rolig på uteserveringen, men i løpet av en drøy time er så og si alle bord fulle. Majoriteten er unge mødre med sommerkjole og fedre med skjegg og shorts. Med små barn. Og et par andre unge voksne. En vogn fra mafiaen begynner å trille av seg selv mot et fullsatt bord, og en rekke gjester løper til for å stoppe. Heldigvis var vognen tom.
Selv om både Long og Short begynner å bli mette, kommer hovedrettene etter hvert på bordet. Frilandsgris-rillette med brød og sylteagurk. Og panzanella, som med andre ord er brød dynket i tomat. Den blir servert med ferske cherrytomater og revet ost på toppen.
– Rillette gir meg alltid følelsen av luksusmat på 1800-tallet. Napoleon og meg. Å smøre svinekjøttet ut over brødskivene og toppe det med sennep og sylteagurk er en kremkombo.
– Min rett med brød og tomater er supergod. Frisk og digg på en gang, sier Long.
Hadde bare servicen vært litt mer engasjert
Dessert. Long og Short klarer ikke dy seg. Bananbrødet på menyen blir bestilt, sammen med to kopper kaffe. Kun svart kaffe, eventuelt med litt melk, er mulig å få.
– Det er ujålete, som med alt annet her. Og det fungerer helt ypperlig, sier Long.
Bananbrødet er fortsatt varmt i det det blir servert, og begge to kaster det i seg.
– Helt nydelig, med ordentlige biter av banan og nøtter som gir litt tyggemotstand, sier Long raskt.
– Det er mye som er riktig hos Pillefyken. Nesten alt faktisk, men servicen trekker ned, fortsetter hun.
– De har all grunn til å være fornøyde med både konseptet og det de serverer, så litt mer engasjement hadde virkelig løftet dette opp i skyene, sier Short.
– Jeg får vann i munnen av å tenke på dette stedet. Skikkelig god vin, skikkelig god mat og en stilig plass, oppsummerer Long.
