– Det viktigste nye er at nedsiden er nesten borte. Det er vi blitt trygge på, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.

– Vi har hatt god tro på at vi ville få vekst når gjenåpningen skjedde og økonomien også ellers er ganske sterk, og det har vi fått bekreftet.

At økonomien er sterk, hindrer ikke at boligmarkedet går fra hett til grått. 

Bygging og renter

Etter forrige ukes rentemøte, var Jullum raskt ute med sin fortolkning: Dette betyr fem rentehevinger innen høsten 2022.

Les også

Gjenåpningen kan gi renteheving

Den siste uken har NAV-ledigheten falt med nye 3.000, og det er før effektene av Oslos gjenåpning slår inn.

Dette vil, sammen med økt boligbygging bidra til at boligprisveksten stanser nesten helt opp. Danske Bank tror boligprisene bare stiger rundt 2,5 prosent eller mindre neste år.

– Vi kan få perioder med realprisnedgang på boliger, sier Jullum.

Årets boligprisvekst er langt på vei sikret gjennom prisveksten vi allerede har bak oss. Rentehevingene fra høsten vil dempe forventningene om videre prisoppgang.

Danske Bank viser til at boligprisene nå ligger 10 prosent over «fair value» ifølge HouseLabs analyser.

«Derfor har prisforventningene allerede passert toppen, og månedsprisveksten har bremset», heter det i Danske Bank-rapporten.

Økt lønnsvekst

– Dette har vært en annerledes krise. Vi har hatt 200.000 ledige, uten at det har dempet lønnsveksten, slik vi derimot så under oljekrisen.

Jullum tror nå at gjennomsnittlig lønnsvekst i år blir 2,7 prosent, opp fra 2,6 prosent tidligere. Dette er imidlertid ikke sammenlignbart med de 2,7 prosentene fra årets frontfagsoppgjør. Jullum tror nemlig at mange av de som vender tilbake til arbeid vil være de lavtlønte som forsvant ut i fjor. Denne sammensetningseffekten trekker gjennomsnittet mye ned.

– I rammen fra oppgjøret på 2,7 prosent ligger en lokal glidning på bare 1 prosent. Det blir i så fall de minste lokale tilleggene siden oljekrisen i 2016. Gitt at aktiviteten i mange deler av privat sektor er mer eller mindre tilbake på normalen allerede, virker dette som en optimistisk forutsetning, mener han.

– Inflasjonstoppen passert

Litt høyere lønnsvekst bidrar også til kostnadspresset. Samtidig vil importert inflasjon falle videre på grunn av kronestyrkingen så langt i år. Derfor venter Jullum en inflasjon godt under 2 prosent mot slutten av 2022. Oppsiderisikoen ligger i økte fraktkostnader og lokale og globale flaskehalser.

– Vi venter at den internasjonale inflasjonen er i ferd med å «peake», sier Jullum.

– Økningen i råvareprisene i 2020 var mye på grunn av overgangen fra tjenestekonsum til varekonsum, samtidig med at det var flaskehalser. I år vender konsumet tilbake til tjenester, tror Jullum.

– Da kan vi til og med få volumnedgang i varekonsumet. Det vil dra ned råvareprisene.

Mye av USAs inflasjon hittil i år skyldes sjekkene fra Joe Biden til de coronarammede.

– Dette avsluttes i september. På toppen av det hele bremser Kina ned gjennom kredittinnstramminger, noe som også vil dempe råvareprisene.

Utover året tror Danske Bank at global industri passerer toppen, mye på grunn av innstramminger i Kina og fordi den sterke veksten i forbruket ved frislippet dabber av. På toppen av dette, tror Danske Bank «at markedene i stigende grad vil prise inn rentehevinger og at kvantitative lettelser trappes ned i USA, noe som vil drive opp globale realrenter, styrke dollaren og bremse eller reversere veksten i inflasjonsforventningene.»

Høyere rentebane?

– Nå svekker kronen seg, og du venter at det vil fortsette til høsten. Gir ikke det høyere norsk inflasjon?

– Vi tror at kronen vil svekke seg fra 10,20 til 10,40 mot euro, og det kan være nok til å stanse det overraskende fallet i importerte priser, sier Jullum.

– Vi tror at fallet i den norske inflasjonen stanser før, og på et høyere nivå, enn Norges Bank venter. Når vi kommer ett år frem, kan det derfor hende at Norges Bank ser seg nødt til å heve rentebanen.