Som en berg- og dalbane kjørte landets fornøyelsesparker gjennom coronaåret 2020. Det startet seigt, i en bratt oppoverbakke som varte i noen uker. Så nådde de toppen av kneika, og de første vognene kunne sette utfor, i et rolig tempo, før det hele akselererte og skjøt kraftig fart.
– Forutsetningene var ikke spesielt gode, men mot alle odds ble det et veldig bra år, sier Per Arnstein Aamot, adm. direktør i Dyreparken.
Omsetningen økte fra 468 til 484 millioner kroner fra 2019 til i fjor. Resultatet før skatt økte fra 34 til 46 millioner.
– Vi var godt forberedt og flinke til å løse utfordringene som kom. I tillegg var vi heldige med at det var lavt smittetrykk i landet gjennom sommeren.
Men i mars, april og mai så det ikke spesielt lovende ut.
– Jeg var virkelig bekymret for at vi ikke skulle overleve. Da er det ganske surrealistisk å se hvor bra det gikk til slutt, sier Aamot.
Med på veien fikk eierselskapet Dyreparken Utvikling 11,8 millioner kroner i coronastøtte. I tillegg tok selskapet opp et kriselån på 100 millioner kroner, som senere ble betalt tilbake.
– Coronastøtten gjorde at vi turte å satse da vi fikk åpne igjen. Vi hentet tilbake 160 permitterte ansatte og tok inn 1.000 sesongansatte som egentlig hadde fått beskjed om at det ikke ble noe jobb.
– I og med at året gikk så bra til slutt. Bør coronastøtten betales tilbake?
– Det er et godt spørsmål, og en debatt som er i gang. Vi mener målet med støtten var at lønnsomme bedrifter skulle komme seg på beina igjen, og der er vi et godt eksempel. Så kan man jo stille det retoriske spørsmålet om hvor fort det er lov å ha suksess etter en krise.
Slot-tider
Selv med restriksjoner i antallet besøkende hadde parken over 10.000 mennesker innenfor portene på de beste dagene. Ved bruk av slot-tider unngikk de lange køer ved inngangen og klarte å fordele gjestene jevnt utover hele dagen. Åpningstidene ble utvidet med tre timer.
– Vi har vurdert å teste ut slot-tider før, men rett og slett ikke turt. Konsekvensen av å bomme er så stor. I fjor hadde vi derimot ikke noe valg.
Ordningen har fungert så bra at parken fortsetter med det i år, og i tiden fremover når pandemien er historie. De utvidede åpningstidene blir kanskje også med på fast basis.
– Egentlig er det ganske åpenbart at gjestene foretrekker mindre kø, men vi har beveget oss med museskritt i frykt for å endre noe som jo har fungert ganske bra i mange år, sier Aamot.
Han forteller videre at slot-tidene gjør det mulig for differensiering av billettprisene, der billettene med de mest populære tidene blir dyrere og de minst populære billigere.
– Det er økonomisk lønnsomt både for oss og gjestene, og heller ingen revolusjonerende tankegang. Flybransjen har brukt denne tankegangen lenge.
– Må gjestene ut av parken innen en spesiell tid?
– Nei, det ønsker vi ikke. Gjestene blir så lenge de vil.
Bevegelsesdata
Etter et tidligere prosjekt med Forskningsrådet har dyreparken nettradarer over hele parken som registrerer hvor gjestene beveger seg, hvis de har godkjent dette i parkens app. Såpass mange har gitt sitt ja at Aamodt sitter på god informasjon om hvor lenge gjestene blir i parken i gjennomsnitt. Svaret er mellom 5,5 og 6,5 timer.
– Med den kunnskapen har vi kunnet beregne slot-tidene uten å måtte be noen forlate parken på et gitt tidspunkt. Gjennom sommeren har vi operert med antall samtidige gjester, og det har ligget i overkant av 7.000 i snitt.
En annen coronaløsning som blir med videre er organiseringen av ansatte i lag. Hvis en i laget ble smittet, kunne hele laget bli erstattet av et annet. På den måten ble det unngått at en eventuelt smittet kunne hatt nærkontakt med flere ansatte rundt omkring i parken.
– Resultatet ble sammensveisede team med effektiv arbeidsflyt. Den ordningen kommer vi til å videreføre.
August, september og oktober ble alle rekordmåneder for dyreparken. Det er likevel grunn til å spare litt krefter til nye jubelscener, for dette året ser ut til å bli enda bedre.
– Det er nesten så vi må klype oss i armen når vi ser bookingen for sommeren. Vi har aldri sett sånne tall før.
Selv ikke et nylig lokalt smitteutbrudd i Kristiansand og to stengte uker for dyreparken ødelegger de gode utsiktene for 2021.
Besøksrekord
Vi gir oss ikke helt med dyrene, men flytter oss nordover og finner noen nye arter. Bjørneparken ønsket i fjor 92.500 gjester velkommen.
– Betydelig besøksrekord, sier Kees Oscar Ekeli, daglig leder i Bjørneparken.
Omsetning økte med 12 millioner kroner fra året før, til 32 millioner. Resultatet før skatt gikk fra tilnærmet null til 7 millioner i pluss.
– Et eventyr, sier Ekeli.
Mars var brutal, april ikke stort bedre og Bjørneparken mottok coronastøtte på 970.000 kroner for å dekke kostnader i den perioden de måtte holde stengt. I mai fikk parken åpne og Ekeli så fort konturene av noe som kunne bli bra. Langhelgene ved Kristi Himmelfartsdag og pinse var bedre besøkt enn vanlig.
– Derfra gikk det bare oppover.
– Hva sjer med coronastøtten når året totalt sett endte så bra?
– Vi har fått støtte for den perioden vi var pålagt stengt. Etter vi fikk åpne har vi ikke mottatt noe støtte og klart å tjene penger.
– Så det er ikke snakk om noe tilbakebetaling?
– Nei, det var en reell kompensasjon for den perioden vi måtte holde stengt.
Godt besøksvær og nordmenn på reise i eget land var to viktige faktorer for å kunne nå rekorden. Parken ligger i Flå kommune, som mange passerer på vei fra øst til vest eller motsatt.
– Vi er ikke lenger et sted folk spontant kjører innom på veien. Det koster såpass mye å komme inn, og folk blir gjerne i over fem timer. Dagen hos oss er som oftest godt planlagt.
Strategispørsmål
Parken har hatt et tak på 1.500 gjester. Ekeli sier det var dager i juli de fint kunne solgt 3.500 billetter.
– Men det ville ikke vært noen god opplevelse hverken for gjester eller ansatte. Vi er happy med litt færre gjester, og kommer til å ha samme begrensning i år.
– Hva tenker dere om antallet gjester etter pandemien?
– Det er vi usikre på. Vi har veldig positive erfaringer fra det antallet vi opererer med nå.
Bjørneparken har også solgt flere billetter for juni og juli enn de hadde på samme tid i fjor.
– Det ser lyst ut for 2021. Vi får nok mange utsolgte dager.
– Hvor stor skal Bjørneparken bli?
– Det er et godt spørsmål. Gjennom våren har vi gjort et betydelig strategiarbeid og sett på om vi skal gjøre noen tyngre investeringer i ny infrastruktur, eller om vi skal holde oss til den størrelsen vi har nå. Svaret har vi ikke helt ennå.
Ekeli sier det er viktig for parken å ha et så lite fotavtrykk som mulig, og at en viktig del av strategien handler om miljø og bevaring.
– Vi skal være en positiv bidragsyter for naturen, og involvere gjestene våre i det arbeidet.
Hyperakselerator
Videre nordover forlater vi bjørnene og reiser inn i eventyrverdenen på Hunderfossen. Konsernsjef Per Arne Slapø snakker varmt om parkens nyeste attraksjon, Reodor Felgens Hyperakselerator. Investeringen på 25 millioner kroner er en av de største i parkens historie.
– Med pandemien var vi usikre på om klarte å bære en så stor satsing, men året gikk så bra at vi smalt til. Vi er glade for at vi turte, sier Slapø.
Omsetningen økte med rundt 10 prosent, til tross for nedgang i besøkstallet på grunn av restriksjonene. Det betyr at parken totalt sett omsatte for 110 millioner kroner i fjor.
– Sammensetningen av gjestene ble endret. Vi mistet alt av grupper som skoleklasser, barnehager og bedriftsarrangementer. De som kom var barnefamilier på ferie.
Familiene betaler mer for å komme inn og bruker mer penger inne i parken. Dermed økte omsetningen per gjest. På det meste har parken hatt 10.000 gjester på én dag, men gjennom fjoråret var makstaket under halvparten av det. I år er planen å starte forsiktig, og så øke antallet gjester underveis i sesongen.
– Vi har nye ansatte som må settes inn i rutinene, og gjester kan opptre annerledes enn vi tror i ulike situasjoner. Vi er avhengige av å ha kontroll på smittevernet og da er det greit å være litt forsiktige i starten.
– Er det noe dere har lært det siste året som blir med videre etter pandemien?
– Vi har gjort flere ting vi ønsker å videreføre, spesielt innen digitalisering. Vi har gjort store systemtilpasninger gjennom vinteren og våren som gjør det lettere for oss å ha kontroll på antallet gjester. Den digitale utviklingen har ligget i planen vår, men nå fikk den litt større fart, sier Slapø.
200.000 færre gjester
Ingen regel uten unntak er det noe som heter, og det gjelder også fjorårets resultater for fornøyelsesparkene. For Tusenfryd endte den humpete turen med 35 prosent nedgang i omsetningen.
– Nei, hvor skal jeg starte? er Bjørn Håvard Sollis første reaksjon når han blir bedt om å oppsummere 2020.
– Gitt hvordan situasjonen var i mars og april, ble det ikke så ille som vi fryktet, fortsetter Solli som er administrerende direktør i Tusenfryd.
Fornøyelsesparken åpnet 13. juni og fikk fullført 90 driftsdager, mot normalt 120. Det førte også til at antall besøkende falt fra 430.000 i 2019 til 230.000 i fjor.
– Omsetningen falt ikke like mye som gjestevolumet fordi vi hadde en høyere andel gjester som kjøpte enkeltbilletter, og dermed solgte vi færre rabatterte billetter. I tillegg ble momsen på billettene midlertidig senket fra 12 til 6 prosent.
Pandemien har ført til at Tusenfryd har justert på planene for noen større investeringer.
– Prosjektene er ikke lagt på hylla, men vi har endret tidsplanen litt, sier Solli.
I år åpnet Tusenfryd 12. juni. Dermed ligger det an til det samme antallet driftsdager som i fjor. Når det gjelder omsetningen kommer det an på hvor mange gjester som får være innenfor portene.
– Slik det ser ut nå får vi en tilsvarende sesong, men det kommer an på om restriksjonene vedvarer. Det vet vi når vi teller opp etter sesongen, sier Solli.
– Etterspørselen er i hvert fall til stede. Det er stort trykk, så mange dager blir fort utsolgt.
