Norges Bank vurderer, som de fleste andre sentralbanker, å innføre digitale sentralbankpenger (DSP). Dette er ment som et alternativt sikkert betalingsmiddel i takt med at kontanter forsvinner, og private, digitale betalingsløsninger overtar banen.
Men et av mange problemer ved DSP er årelatingen det kan medføre for de ordinære bankene.
Norges Bank-økonomer konkluderer i en analyse med at DSP vil gi høyere utlånsrenter for bankene.
Setter maksgrense?
Den direkte effekten på bankenes utlånsrenter av at innskudd flyttes fra ordinære bankkonti til DSP er liten, skriver Ragna Alstadheim og Ylva Søvik i Norges Bank i en artikkel på Bankplassen, Norges Banks blogg for fagartikler.
Dyrere finansiering: Studien av Ylva Søvik (bildet) og Ragna Alstadheim viser at DSP særlig gjør bankenes markedsfinansiering dyrere. Foto: Are Haram
Derimot kan effekten bli større gjennom økte rentekostnader på bankenes gjenstående finansiering.
Hvis DSP ikke bare brukes som betalingsmiddel, men også blir populært for verdioppbevaring som en slags buffer- eller sparekonto, blir renteutslagene enda større.
Visesentralbanksjef Ida Wolden Bache medgikk i april overfor Finansavisen at en for populær DSP-ordning kan gi bankene problemer:
«Vi ser ikke for oss store volum i DSP, og kan for eksempel sette begrensninger på hvor mye en person kan holde nettopp for å hindre i hvert fall store uttrekk fra bankene, og dermed store svingninger i bankenes innskuddsfinansiering.»
Hinter om mottiltak
Norges Bank har satt som en premiss for DSP at det ikke svekker bankenes mulighet til å gi kreditt til husholdninger og bedrifter.
Visesentralbanksjefen åpnet derfor muligheten for at Norges Bank kan kompensere bankene for økte kostnader, hvis DSP slår for hardt ut:
«Jo større gjennomslag DSP får, desto større kan de potensielle negative konsekvensene for bankene bli. Dette er vi jo veldig opptatt av å begrense, og ser at det kan være en rolle for Norges Bank her også gjennom tilførsel av reserver eller andre tiltak. Men dette er noe vi skal se nærmere på.»
Med de ferske regneeksemplene fra Norges Banks egne ansatte, er slike tiltak som demper skadevirkningene ikke blitt mindre aktuelle.
Liten direkte effekt
Norske banker har grovt sett halvparten av sine midler fra innskudd. Det er likevel ikke den direkte effekten av flytting av penger fra bankene til DSP som slår hardest ut for bankene.
Historisk har bankene kunnet finansiere seg billigere gjennom F-lån fra Norges Bank enn gjennom innskudd. Selv om man øker renten på F-lån med 100 basispunkter, vil ikke denne kundeflukten slå kraftig ut.
Dyrere sikkerhet
Bankene må imidlertid stille sikkerhet hvis de skal låne fra sentralbanken. Den økte verdipapirbufferen vil trolig i stor grad finansieres gjennom usikrede obligasjoner til OMF-rente, noe som gir bankene en merkostnad på 60 basispunkter, basert på historiske rentenivåer.
I regneeksempler, der Norges Bank-økonomene har forutsatt økt rente på F-lån, ville tap av 5 prosent av innskuddene til DSP totalt gi bare 3 basispunkter høyere rentekostnad for bankene, når også sikkerhetsstillelsen er regnet med.
Dette ville trolig knapt slått ut i bankenes utlånsrenter, og i hvert fall ikke hvis konkurransen om økte utlån er hard.
Dyrere markedsfinansiering
Kostnaden blir derimot betydelig, om man også tar hensyn til at bankene ville måtte heve renten på innskudd for å redusere flukten til DSP og til at en lavere innskuddsdekning i seg selv gjør markedsfinansieringen dyrere, ved at bankene vurderes som mindre stabile og solide låntakere.
Norges Bank-regnestykkene viser at med disse effektene ville bankene måtte heve sine utlånsrenter med 25 basispunkter på grunn av DSP.
Alternative regnestykker, viser at det ikke er utenkelig at effekten blir på opptil et halvt prosentpoeng høyere bankrenter.
Dyr suksess
På toppen av dette kommer den sannsynlige effekten på markedsrenten i seg selv av at DSP trekker inn midler fra markedene. Dette ville øke risikopremien, men neppe mye så lenge DSP-volumet blir lite, tror Norges Bank-økonomene.
Konklusjonen blir uansett klar: Innføring av DSP vil øke bankenes utlånsrenter noe ved at innskuddsmidler overføres til sentralbanken. «Virkningen kan bli vesentlig større dersom konkurranse fra DSP øker rentekostnadene på bankenes gjenstående finansiering. Slike effekter vil være større dersom DSP blir attraktiv for verdioppbevaring i tillegg til å være et egnet betalingsmiddel, og etterspørselen etter DSP blir stor.»
