La det være sagt med en gang: Økonom Mariana Mazzucatos bok «En ny økonomi – hvordan månelandingen inspirerer til å endre kapitalismen» er ikke en typisk lett og ledig strandlektyre. Den fordrer også at man er over gjennomsnittet interessert i økonomi og samfunnsutvikling, og kanskje også at man ikke er enorm tilhenger av privatisering. Eller, kanskje er det nettopp da man bør lese den. En viss interesse for månelandingen hjelper også på.

For Mazzucato mener statlig utførelse av oppgaver absolutt ikke er en uting, og har skrevet flere bøker om dette tidligere. Hun er en omstridt såkalt «pop-økonom» blant dem som opererer i disse kretser, og er blitt kritisert av andre økonomer og forståsegpåere for å være «autoritær» og en «statsaktivist». 

Men hva med oss andre? Personlig hadde jeg aldri hørt om henne før jeg fikk boken tilsendt, og er usikker på om det sier noe om meg – som tross alt er økonom og skriver om økonomi – eller om at dette egentlig er en bok og et område for spesielt interesserte. Jeg heller mot det siste selvsagt.

Stat og privat

Det er vanskelig å være uenig i at verden står ved et slags veiskille, med pandemien nesten lagt bak oss, klimautfordringer i full vigør og et kapitalistisk system som ikke fungerer optimalt. Mazzucato mener løsningen på disse problemene er å tenke større, som i en månelanding, og at myndighetene må jobbe sammen med det private næringsliv. Men at det offentlige må holde i rattet.

Boken, som ble utgitt på engelsk tidligere i år og kom i norsk oversettelse for ikke lenge siden, er godt skrevet, selv om den er tungt fordøyelig. Mazzucato kommer med en rekke eksempler som støtter hennes syn, og lister også opp hvilke fremskritt som ble gjort som følge av månelandingen.

Konkretisering som dette er pedagogisk og godt, og hjelper på forståelsen der stoffet ellers ville være vanskelig.

Selv om forfatteren i hovedsak trekker frem hendelser og selskaper fra Storbritannia og USA, er det likevel relevant for oss her hjemme. NAV har for eksempel fått mye kritikk for heftig konsulentbruk, der budsjettet sprakk med 1,5 milliarder kroner da IT-systemene skulle moderniseres på 2010-tallet. Også i årene etter har etaten pøst ut penger til eksterne selskaper.

Veivalg

Det er jo lett å være enig i at myndighetene bør gjøre mye selv i stedet for å bruke enorme summer på å sette ut arbeid, både med tanke på det økonomiske men også for å sikre at man faktisk har kompetansen som trengs. Det virker også logisk at staten bør stå i bresjen for store omstillinger i samfunnet fordi den har kapasitet til å gjennomføre endringene. Men det er jo her de lærde strides. Og politikerne.

En annen ting som gjør Mazzucatos nye bok aktuell for norske forhold, er stortingsvalget til høsten. For hvordan vil du egentlig at samfunnet skal styres? Mange tankeprosesser kan settes i gang hvis du først orker å gi deg i kast med «En ny økonomi».

Foto: Forlaget