Freyr Battery noteres på New York-børsen torsdag 8. juli, etter tidligere i år å ha fusjonert med skallselskapet (SPAC - Special Purpose Aquisation Company) Alussa Energy Acquisition Corp, hjemmehørende i George Town på Cayman Island.
Da fusjonen ble kjent spratt aksjekursen på Alussa opp og nådde en topp på 14,92 dollar 8. februar. Etter det falt aksjen tilbake under 10 dollar.
I dag starter Freyr Battery (FREY) med blanke ark på børsen i New York – og på en hinderløype med utfordringer i arbeidet med å etablere storskala batteriproduksjon i Mo i Rana.
SISTE: Aksjekursen åpnet i intervallet 9,39 til 9,69 dollar, noe som til en dollarkurs på 8,78 kroner tilsvarer en børsverdi for selskapet på mellom 17 og 18 milliarder kroner. Det er opp 70 til 80 prosent fra emisjonen på 850 millioner dollar i januar i år.
Hvorfor bakveien inn på New York-børsen?
I videointervjuet under snakker Tom Einar Jensen mer om produksjonsteknologien de har lisens på, produksjonsprosessen, råvarene Freyer er avhengig av, investeringene og planene i Mo i Rana, fallgruvene, konkurransen, kundene, hvor selskapet håper å være om ti år og når selskapet regner med å gå break-even.
– Hvorfor valgte Freyr denne noteringsmodellen og hvorfor ble det New York og ikke Oslo?
– For Freyr handler det om tre strategiske ankerfester, som på godt norsk er Speed, Scale og Sustainability. Den midterste er kritisk viktig for å være lønnsom i batteribransjen. Da må du bygge skala. Speed er viktig for å komme raskt til markedet og være relevant for en eksponensielt voksende kundegruppe. Og sustainability handler om at batterier kan være en avgjørende katalysator for å avkarbonisere både transportsektoren og energisystemer globalt. Og derfor mener vi at batteriene må være så avkarboniserte som mulig, sier Freyr-sjefen Tom Einar Jensen til Finansavisen.
Han legger til at det å gjøre dette slik at man er relevant, fort, også krever store mengder kapital fort.
– Når vi ble kontaktet av Alussa Energy, og fikk perspektiver om å gå på børs på verdens mest sofistikerte kapitalmarked, så var det en ganske enkel beslutning. Det var store mengder kapital på en markedsplass som er stor. Det å få tilgang på den mengden kapital, så fort, var det som gjorde at vi valgte å gå det sporet, sier Freyr-sjefen.
Dette har i første omgang sikret Freyr 7,3 milliarder kroner i ny egenkapital. Pengene skal brukes til å realisere planer om industriell storskala battericelleproduksjon i Mo i Rana. Planene innbærer også å gjøre investeringer på 20 milliarder kroner, og å skape 1.500 arbeidsplasser.
En aksjekurs på 10 dollar vil gi selskapet en børsverdi på rundt 12 milliarder kroner.
– Var Oslo Børs og Euronext Growth i det hele tatt aktuell da?
– Vi har tenkt på en mulig «dual listing». Det er klart at vi er et selskap som skal produsere batterier i Norge, og det å tilby norske investorer en adgang til Freyer er noe som vi absolutt ser på. Mange av de investorene vi har er sofistikerte investorer som også kan investere gjennom andre markedsplasser, men det er ikke utenkelig at vi ser for oss en notering i Oslo på et senere tidspunkt.
– Den teknologien dere har lisens på å benytte fra 24M Technologies, er «break it or make it» for dere. Hvor sikre er dere på at den vil fungere i storskalaproduksjon?
– Et av kriteriene for det valget vi gjorde, og vi gikk gjennom en 18 måneder lang teknologiutvelgelsesprosess, hvor vi evaluerte en lang rekke konvensjonelle og nyere teknologiløsninger. Og noe av det som var viktig for oss, og kriteriene for valget, var at teknologien måtte være kommersielt introdusert.
Jensen forteller at det allerede er to aktører som har tatt denne teknologien til gigaskalaproduksjon, eller masseproduksjon. Kyotera i Japan og GTC i Thailand.
– Det er kommersielt introdusert. Det er allerede etablert i skala. Det er en teknologi som har vært under utvikling siden 2010. Kom ut av MIT. Det er noen av de absolutt fremste hjernene innen materialforskning og produksjonsprosesser som står bak det. Det, kombinert med Freyrs prosjektgjennomføring og driftserfaring, i de menneskene vi nå ansetter fra norsk prosessindustri og energiintensiv industri, gjør at vi er komfortable med, og trygge på, at dette skal vi klare å etablere i stor skala med høy effektivitet, sier Jensen.
Den første som startet å produsere batterier, basert på den produksjonsteknologien Freyer satser på, startet i 2019, så det er tidlig i kommersialiseringsløpet.
Langs utviklingsløp
Jensen innrømmer at det tar lang tid i introduserer slike, nye teknologier, men at de er veldig godt fornøyde med å være den første i Europa som skal bygge denne i skala.
– Den har mange, etter vårt skjønn, sterke konkurransefortrinn. Det er en vesentlig forenkling av produksjonsprosessen. Det å produsere batterier er en ganske komplisert produksjonsprosess, med mange produksjonssteg. Gjennom 24Ms teknologi fjerner vi en veldig stor del av disse produksjonsstegene, på grunn av måten batteriet lages på, forklarer Jensen.
Mer om produksjonsprosessen, råvarene Freyer er avhengige av, investeringene og planene i Mo i Rana, fallgruvene, konkurransen, kundene, hvor selskapet håper å være om ti år og når selskapet regner med å gå break-even i videointervjuet over.
Her kan du lese hele prospektet
Freyr Battery
