Fotball-EM går mot slutten og de interne tippekampene skal oppsummeres. For Cecilie Jonassen er resultatet nedslående. Med Belgia som antatt vinner ble det ikke hennes mesterskap.

– Jeg kom på femteplass. Av fem deltakere.

Når England møter Italia på søndag ser hun kampen sammen med mann og to barn hjemme i Sarpsborg.

At det var der hun havnet etter en oppvekst i nabobyen og erkerivalen Fredrikstad, er noe som stadig blir kommentert.

– Jeg har fått høre at det kun er de sterkeste som overlever en sånn overgang, ler hun.

Karrieren startet på Hankø Marina og fortsatte på Kjerre Kiosk og Tobakk. Det var bedrifter som neppe ville imponert en professor i driftsadministrasjon. Antydninger til kaos var både forvirrende og frustrerende for et ordensmenneske som inntil da var opptatt av å se etter strukturer.

– Dette var arbeidsplasser med mange deltidsansatte som kom og gikk. Alle hadde sin egen måte å gjøre ting på. Jeg fant mening i å gå inn og få struktur på kaoset. Å lage solide fremgangsmåter som alle fulgte. Jeg drev vel allerede den gangen med SOP - standard operating procedures. Jeg visste bare ikke at det jeg drev med hadde et fancy navn.

Bærekraft på børs

Ordenssansen har tatt Jonassen gjennom en solid karriere i norsk industri. Og snart er det hennes tur til å gå på banen og vise at hun er en spiller med offensive kvaliteter. Hun har fått jobben med å lede Vow Green Metals som tas opp til notering på Euronext Growth på mandag. Selskapet er en avlegger av børssuksessen Vow, som i dag er priset til 4,6 milliarder kroner på Oslo Børs.

Jeg hadde stjerner i øynene. Rett fra forelesning til lunsj med konsernsjefen

Selskapet skal bygge, eie og drive fabrikker som produserer biokarbon fra skogavfall og avfallstrevirke. Biokarbon skal erstatte fossilt kull i produksjon av metaller. Det er allerede signert en intensjonsavtale med Elkem som vil kjøpe biokarbonet.

– ESG-hypen på Oslo Børs har lagt seg? Er timingen riktig?

– Aksjemarkedet og investorene må mener det de vil. Vi løser et problem som må løses og skal lage produkter som det er økende etterspørsel etter blant verdens største produsenter av metaller. Hvis samfunnet skal greie å halvere utslippene innen 2030 og være karbonnøytrale innen 2050 så trenger industrien mye biokarbon.

Den første fabrikken til Vow Green Metals skal etableres på Follum ved Hønefoss. Follum er som kjent gamle Norske Skog. For Jonassen er det litt som å komme hjem.

På NTNU var hun nemlig den eneste ingeniørstudenten i sitt kull som ville fordype seg i treforedling.

– Forelesningen foregikk én til én. Det var jeg og professoren. Jeg ble i alle fall tvunget til å følge med, ler Jonassen.

En nyutdannet ingeniør som forsto seg på biomasse var selvskreven gjest til jobbintervju hos Norske Skog på Oksenøya. Under en lunsj her dukket konsernsjef Jan Oksum opp. Han satte seg ned og snakket med studenten.

– Jeg hadde stjerner i øynene. Rett fra forelesning til lunsj med konsernsjefen.

Jonassen ble sendt til jobb ved en fabrikk i Tyskland. Da hun nevnte at hun hadde en kjæreste som også så etter jobb tok det ikke lang tid før Norske Skog også fant en jobb til ham. Det er mulig at konsernet var like starstruck som studenten, for en kvinnelig biomasse-ingeniør var ikke hverdagskost. Det påfølgende karriereløpet viste hvilken stjerne hun hadde i konsernet. Hun ble ansatterepresentant i styret og da Kong Harald kom på besøk hos Saugbrugs i Halden var Jonassen en av dem som tok seg av pratingen.

Et lite avbrekk fra Norske Skog har hun riktignok hatt. En liten solskinnshistorie.

I 2018 ble hun daglig leder i det lille Fredrikstad-selskapet Solcellespesialisten. Oppdraget var klart: Få fart på selskapet.

Da hun begynte var det 15 ansatte og det siste regnskapsåret viste en omsetning på 45 millioner kroner. Halvannet år senere var det 80 ansatte i selskapet og omsetningen hadde nådd 120 millioner kroner.

– Og det med positiv bunnlinje. Det var utrolig gøy å være med å skalere opp på den måten. Det lærte meg at dersom selskapet er attraktivt nok så er det alltid mulig å rekruttere godt kvalifiserte ansatte, både i gode og dårlige tider. Da jeg bare var der i halvannet år var det fordi jeg fikk et nytt tilbud fra Norske Skog.

Ringen er sluttet når hun nå har ny jobb, men med et prosjekt som skal flytte inn i lokalene til sin forrige arbeidsgiver. I første omgang er det planlagt å investere opp mot 250 millioner kroner i anlegget på Follum. Det skal stå ferdig neste år, og vil da være det største i sitt slag i Europa. Enova er en av dem som spytter inn penger og fabrikken er fullfinansiert.

– Hva er det investorene kjøper? Kjøper de en optimistisk plan om en fremtidig produksjon, eller er det bare å flytte rett inn på Follum og skru på bryteren?

– Fase en, den første fabrikken, den er klar. Vi bruker kjente metoder og satser ikke på teknologi som skal gjennom et utviklingsløp. Sånn sett så kan man si at man kommer til dekket bord. Det vi må bevise er at vi greier å skalere opp, altså at vi greier å sette opp Vow Green Metals med flere anlegg i flere land.

INNFLYTTINGSKLART: Anlegget på Follum står og venter. Nå skal Vow Green Metals flytte inn, med Cecilie Jonassen i ledelsen. – Vi kommer til dekket bord, hevder hun. Foto: Andreas Klemsdal

Strukturen i mat

Finansavisen møter henne i Sjølyst Marina. En mesterkokk har flyttet inn i de gamle lokalene til Oslo Motorbåtforening. Solen steker på terrassen og det er ikke mange som har møtt frem for å smake på fiskesuppen til sommerrestauranten Om Mat.

Jonassen har valgt blåskjell. Hun nikker, det er kvalitet. Og Jonassen kan sjømat. Hun vokste opp i et miljø som minner om dette.

– Helt likt, bortsett fra båtene og menneskene.

Familien bodde på en liten idyll bare fem meter fra vannkanten et godt stykke utenfor Fredrikstad, ut mot Engelsviken. Det lå en reketråler i sundet og familien kunne ro ut å få ferske reker. Oppveksten handlet om båt, fiske og hav.

– Men jeg har ikke verdens største fiskelykke. Jeg foretrekker egentlig mer effektive former for å sanke mat. Fiske med garn for eksempel. Jeg er vel mer effektiv enn meditativ.

Men hun har alltid interessert seg for det som står på bordet.

– Mat er mye kjemi. Det har alltid fascinert meg.

Hun er eldst i en søskenflokk på tre. Søsknene ble prøvekaniner og fikk lov til å teste diverse sammensetninger av ingredienser som storesøster Cecilie ville forsøke å spleise.

– Jeg var opptatt av strukturer, bånd mellom sødme og syre. Proteiner i eggehviter som blir oksidert. Det å piske noe i en kobberkjele og se effekten som kommer av elektronoverføring. Det er ganske nerdete, men spennende når man interesserer seg for både mat og kjemi. Karrieremessig havnet hun midt mellom faren og moren. Begge foreldrene er ingeniører, den ene innen elektro og den andre er bioingeniør.

– Jeg fant min plass. Jeg er nok ingen rebel.

Jonassen har fortsatt å sjangle mellom Sarpsborg og Fredrikstad. I sistnevnte by var hun for noen år tilbake med på å starte et kvinnenettverk. En av entusiastene som støtter opp om initiativet er Berit Svendsen, som opprinnelig kommer fra byen.

Og i Sarpsborg har hun engasjert seg i fotballen.

– Jeg har to barn som spiller fotball og da vil jeg involvere meg. Jeg kan ikke nok om fotball til å være trener, men jeg kan litt om organisering og derfor sitter jeg i klubbstyret.

STORFINT: Da Kong Harald kom på besøk hos Saugbrugs i Halden var Jonassen en av dem som tok seg av snakkingen. Foto: NTB

Pendler til klimaløsning

Jonassen blir superpendler når hun nå skal ta fatt på arbeidet på Follum. Hovedkontoret ligger imidlertid på Lysaker og dit kommer hun seg med toget.

– Ingen tviler på at det kommer en omstilling. Likevel er risikoen høy ved å investere i selskaper som mener de sitter på en eller annen løsning. Vi vet ikke i dag hvilke løsninger som får kommersielt gjennombrudd?

– Hvis vi skal ha ned utslippene ved produksjon av metaller er det ikke så mange måte å gjøre det på. Den type produksjon trenger et reduksjonsmiddel, erklærer Jonassen.

Et reduksjonsmiddel er er en kjemisk forbindelse som kan redusere en annen forbindelse og dermed selv bli oksidert, ifølge et leksikon.

– I dag har vi to valg. Vi kan velge fossilt eller vi kan velge biogent, altså biokarbon.

Det er mange likhetstrekk ved prosessen hos Norske Skog og den Vow Green Metals skal igang med. Likhetene er ifølge Jonassen at begge skal behandle store mengder biomasse.

Men en del av prosessen er likevel veldig forskjellig. Det ene er masseproduksjon av papir eller emballasje. Det andre er pyrolyse.

– Enkelt forklart putter vi inn biomasse og utsetter det for en forbrenning uten oksygen. Ut får vi biokarbon, syngass og biooljer.

Alle tre skal utnyttes av Vow Green Metals: Biokarbon går inn som reduksjonsmiddel i metallproduksjon og syngass vil benyttes som energikilde. Biooljer kan brennes, men her holder Jonassen døren åpen. Kanskje kan Vow Green Metals finne nye bruksområder for biooljer.

– Vi går mot en knapphet på ressurser. Det vi kan bidra med er å utnytte avfallsstrømmer fra skogindustri og rivningsvirke på en mye bedre måte. Det trigger meg.