Det er hav på alle kanter og skip i alle havner. Uansett hvor du går og står på Stord, handler det om kystkultur.
– Det skal godt gjøres å bo her uten å ende opp i den maritime bransjen, sier Økland. Stord er Øklands hjemsted, men det er også sentralt beliggende mellom sjøfartsbyene Stavanger og Bergen.
Fra øyen på Vestlandet drifter hun NCE Maritime Tech (NCE MCT) som består av 151 bedrifter. Blant dem er høvdinger som Equinor, YARA og Wilhelmsen.
– Det er en av verdens mest komplette maritime næringsklynger. Det unike er at vi har hele verdikjeden representert under samme paraply.
Det er et overskudd av investorkapital og underskudd på prosjekter som er modne nok i mange tilfeller.
På skarrende sunnhordlandsdialekt forteller hun om sin oppvekst på Vestlandet. Hun bodde på Stord til hun var ferdig med videregående, før hun flyttet til København for å bli siviløkonom.
Etter studier flyttet hun til Bergen for å jobbe i DNBs markedsavdeling. Videre jobbet hun i Gjensidige forsikring i Trondheim, før hun flyttet tilbake til Bergen for å jobbe som produktsjef i Hansa.
– Jeg er veldig glad i Vestlandet. Jeg følte det var der jeg måtte bo, selv om jeg er gift med en trønder, ler hun.
Nå er det 16 år siden de flyttet tilbake til Stord. Da fikk Økland en stilling som leder for et regionalt næringsutviklingsselskap, Samspelsforum for Næringsutvikling. Det var her ideen om NCE MCT skulle bli til.
Hege Økland
Alder: 51
Sivilstand: Gift, tre voksne sønner
Stilling: Administrerende direktør i NCE MCT
Bakgrunn: Utdannet siviløkonom, fra CBS.
Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?
Legge til rette for overgangen fra fossile drivstoff til fornybart drivstoff, ved å gjøre det rimeligere og mer attraktivt for rederiene.
Ferieturen du aldri glemmer?
Dyreparken i Kristiansand med sønnene når de var 4 og 2 år gamle. Vi lå i telt på en campingsplass der. Minstemann tok en øl-kork og lagde en stripe rundt bilen. Det er et sånt minne som jeg ikke lar han glemme.
Hvilken bok vil du anbefale andre?
«Fisken på disken», av Anita Krohn Traaseth, en lettlest og klok bok. Vil også anbefale krimromanen «Dei sju dørene» av Agnes Ravatn. Deler av handlingen foregår forøvrig i mitt nærområde på Stord, i boken kaller hun øya for Tornøy.
Din dårligste investering?
Jeg har gjort flere kostbare investeringer som ikke har hatt et mål å ha avkastning. Vi kjøpte en båt, som vi solgte den sommeren det regnet masse og båtmarkedet falt som en stein. Men vi fikk jo mange kjekke turer med båten, så det var kanskje ikke en dårlig investering.
Din første jobb?
Haga-kiosken på Stord. Det var en veldig attraktiv jobb, så jeg ble glad når jeg fikk den.
Først i verden på ammoniakk
Med Økland i spissen, løfter klyngen bærekraftige innovasjonsprosjekter med kommersielt potensiale. De har hentet nærmere 400 millioner fra EU de siste årene. I fjor fikk de 18,6 millioner kroner i omsetning, og dirigerte 300 millioner til satsinger i bransjen.
Økland forteller at de får mange henvendelser fra utenlandske investorer. De ønsker å investere i oppstartsfasen til bedrifter som jobber med grønn havteknologi.
– Det er et overskudd av investorkapital og underskudd på prosjekter som er modne nok i mange tilfeller.
Nå vil stordabuen lenger ut på havet. Hun vil jobbe med de havgående skipene, som opererer på dypt vann. Disse skipene står for brorparten av energiforbruket og utslippene i shipping. Med bærekraft på blokken er det mye å hente her for verdens fjerde største skipsfartsnasjon, målt i verdi.
Det er blitt investert 230 millioner i et prosjekt som heter ShipFC. Pengene kommer blant annet fra EUs Horisont 2020 program, Equinor og Innovasjon Norge.
– Det er et viktig prosjekt med stor overføringsverdi, og det kan bidra til at tusenvis av skip blir utslippsfrie. Slike satsinger viser regulerende myndigheter at strenge utslippskrav kan innføres, og bidrar til å skape aksept i markedet for teknologien.
Prosjektet skal bidra til at Viking Energy kan seile på rent drivstoff opp mot 3000 timer i året, ved hjelp av brenselceller som skal gjøre grønt ammoniakk om til strøm. Dette er første gangen et energisystem med en 2 megawatt ammoniakk brenselcelle vil bli installert på et fartøy. Viking Energy er eid av Eidesvik Offshore.
– Vi snakker om et marked på flere milliarder, sier Økland.
De høye driftskostnadene er skåret i gleden. Prisen på grønn ammoniakk er høy, før produksjonsvolumene kommer på plass.
Økland beskriver hvordan hun alltid har likt å utfordre, og likedan trives med å utfordre bransjen. Nå står de høye råvareprisene klare i ringen.
– Det er et vanlig problem i tidligfasen. Derfor jobber vi mye med å gjøre det gunstig for redere å investere i grønn teknologi, og dermed hindre at høye drivstoffkostnadene stopper overgangen til ny teknologi.
– Jeg liker å ta på meg ansvar, å påvirke og utfordre, og se resultat underveis.
Tryggest i flokken
Hun er tre år eldre enn sin søster.
– Jeg tror hun hadde kalt meg dominerende i oppveksten, ler storesøsteren Økland.
I dag er hun administrerende direktør i en bransje som er spesielt eksponert for konjunktursvingninger, både politisk og finansielt. Økland beskriver en uvisshet om medlemsbedriftene ville anse medlemskapet som et mulig kostnadsbesparende tiltak i mars 2020.
– Vi har faktisk vokst med 30 nye bedrifter i 2020. Det kan virke som at bedrifter søker sammen om et ønske om samarbeid under tøffe perioder.
Tidligere lavkonjunkturer viser også at selskaper som investerte i innovasjon under økonomiske nedgangstider bedret posisjonen deres relativt til konkurrenter.
– Bedriftene har vært veldig opptatt av å få i gang nye innovasjonsprosjekt når pandemien har pågått, forteller Økland.
Hun legger ikke skjul på at det har vært en utfordrende tid å være administrerende direktør for NCE MCT.
– Det har vært krevende å bygge gode team i en sånn periode. Det har vært et tøft år på mange måter, men samtidig spennende med mange nye klyngebedrifter og prosjekter.
Rett posisjonert
I tillegg til å være administrerende direktør, trebarnsmor og en anerkjent aktiv rolle i det grønne skiftet til sjøs, er hun også styremedlem i katapult senteret Sustainable Energy, der NCE Maritime CleanTech er stifter og aksjonær. Hun er også et aktivt styremedlem i BKK (Vestlandets største fornybarselskap), Høgskolen på Vestlandet og Enova.
– Samtlige av disse organisasjonene er relevante for mitt arbeid i klyngen, og jeg synes det både er interessant og inspirerende å få lov til å være på innsiden, sier hun.
Enova omtaler hun som det viktigste verktøyet til regjeringen for å omstille markedet til å kutte utslipp.
– Det er en spennende og viktig plass å være. Det å være tett på Enova, og bidra med min innsikt i den maritime næringen, opplever jeg som verdifullt.
Inntektsøkning på 100 milliarder
Menon anslår i en rapport utarbeidet på oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet at årlige eksportinntekter fra maritim industri (verft og utstyr) kan dobles fra 2019 til 2030. Da vil deres samlede inntekter øke fra 100 milliarder kroner i 2019 til 200 milliarder kroner i 2030.
Klyngens prestisjeprosjekt har hentet sitt navn fra morgenrødens gudinne i romersk mytologi -Aurora. Aurora utforsker mulighetene for å distribuere grønt flytende hydrogen til store deler av nærskipsfarten som går opp og ned langs kysten. EU har bidratt med 82 millioner kroner og rederiet Wilhelmsen er en samarbeidspartner.
– Prosjektet viser at potensialet for verdiskaping er enormt når en skal gjøre skipene utslippsfrie.
En forlengelse av prosjektet er Hyship, hvor 14 partnere i Europa samarbeider. To fartøy skal gå mellom oljebasene fra Stavanger og nordover, og ha med flytende hydrogen fra fabrikken på Mongstad, som distribueres videre til andre hydrogendrevne skip.
Økland estimerer at HyShip kan erstatte 25.000 vognlaster på veien.
– Gjennom disse to prosjektene får man i gang infrastruktur som muliggjør grønt hydrogen, sier hun.
Topeka-skipene som er en del av HyShip- prosjektet har fått totalt kr 219 millioner fra Enova. Som styremedlem i Enova, er det naturlig å stille spørsmål ved hennes habilitet.
– Enova er profesjonelle, og nøye på å være ryddige i sin habilitetsvurdering. Jeg er inhabil i saker som angår våre klyngebedrifter, sier hun.
Det er en kjempestor jobb, og oppgaven blir ikke mindre når man oppdager at det er blitt rapportert feil drivstoff og bruket.
Flere av prosjektene til NCE MCT baserer seg på hydrogen som drivstoff for båter.
– Hvis regjeringen skal lykkes så må flere av de energikrevende skipene gå over til rene energibærere som ammoniakk eller hydrogen. Ren batteridrift passer på de mindre fartøyene som går i faste ruter, men ikke på de mer energikrevende skipene som går over lengre avstander, forteller Økland.
– Hvordan er den fremtidige etterspørselen etter hydrogen tror du?
– EU spår en oppgang fra 2 prosent til 24 prosent i bruken av hydrogen globalt innen 2050. USA har ambisiøse mål for å få ned prisen på grønt hydrogen. Da vil man kunne produsere hydrogen med fornybar energi billigere. Det er mange faktorer som tilsier at det er denne retningen vi skal, og at hydrogen vil kunne gi store eksportmuligheter for Norge.
SSB Titanic
Hun forteller at det har vært tilfeldigheter som har gjort at hun har endt opp der hun er i dag. Det rår likevel liten tvil om at bærekraft er viktig for Økland.
– Mitt ultimate transportmiddel er å kjøre en el-bil ombord i en elektrisk ferge, humrer Økland.
Som administrerende direktør i NCE MCT vil Økland være en viktig rolle i utviklingen av den norske maritime bransjen i de kommende årene.
– Prosjektene må komme nå. Vi har ikke tid til å vente fem til åtte år før man realiserer innovasjonsprosjektene. Da når man ikke klimamålene. Det er litt av ansvaret jeg føler på.
– Er ansvaret en byrde?
– Nei, men det er motiverende å vite at man er en sentral brikke i å nå klimamålsettingene. Jeg føler meg rett posisjonert, svarer hun.
Regjeringen har sagt at de skal halvere utslippene fra innenriks skipsfart innen 2030, altså innen 9 år.
– Det er en kjempestor jobb, og oppgaven blir ikke mindre når man oppdager at det er blitt rapportert feil drivstoff og bruket. Salget av marine diesel og olje har blitt underrapportert til SSB. De har ikke gjort innhentingen korrekt.
Tallene Økland sikter til er SSBs reviderte forbrukstall for petroleumsprodukter i perioden 2012-2019, som viser at tidligere publiserte utslippstall har vært for lave innen fiske, kyst. og veitrafikk. Trenden er nedadgående, men på et høyere nivå enn først beregnet.
– Utslippene er høyere enn det man først trodde, og målsettingen står uforandret. Det går altfor seint. Det er en kjensgjerning. Vi snakker mye om ferjene, men fraktefartøyene som går opp og ned langs kysten går det seint med. Men det innebærer også store forretningsmuligheter for den norske maritime leverandørindustrien.
Ankret i bransjen
I 2018 vant Økland Økland hedersprisen fra WISTA, Women’s International Shipping & Trading Association. Organisasjonen har 3.500 medlemmer fra den maritime bransjen, i mer enn 50 land.
– Det er kjempestas å få en sånn anerkjennelse. Det er en pris der mange solide kandidater har vært tidligere vinnere. Det er kjekt å være i et sånt selskap, forteller hun.
Om ESG-bølgen har stilnet er usikkert, men klimamålene består. Økland er uansett positiv til omstillingen i næringen.
– Tempoet for det grønne skiftet akselerer. Det er en enorm omstillingshastighet vi ser i næringen, og det er enormt spennende å være en del av det.
