– De viktigste juridiske verktøyene man har for å beskytte sine eiendeler ved et eventuelt samlivsbrudd er ektepakt hvis man er gift, eller såkalt samboerkontrakt hvis man er samboere, konstaterer daglig leder Christina Steimler i Indem Advokatfirma.
– Utgangspunktet er at hvis man er gift, så skal ektefellenes samlede formue deles likt, mens hver av partene ved samboerskap beholder det de eier.
Dette innebærer at ektefeller ofte – men ikke alltid – har større behov for å «beskytte» egne verdier enn det samboere har, påpeker advokaten.
Skal unngå konflikt
– Hovedformålet med en ektepakt eller samboeravtale er å bidra til å unngå konflikt ved samlivsbrudd, så det er viktig at det ikke etterlates noe tvil om hva som er avtalt, fortsetter Steimler.
Dette er lettere sagt enn gjort, advarer hun.
For eksempel kan det fort oppstå tvil rundt hva som var avtalt, dersom ektepakten eller samboeravtalen ikke tar høyde for at omstendigheter kan endre seg.
– Dette kan være tilfellet, blant annet når eiendeler stiger eller synker vesentlig i verdi, eller hvis eiendeler blir byttet ut, utdyper Steimler.
Fordel med tinglysing
For at en ektepakt skal være gyldig, må ektefellene samtidig, og i nærvær av to vitner som begge ektefellene har godtatt, underskrive dokumentet eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift, opplyser Indem-lederen.
Vitnene må vite at det er en ektepakt som skal inngås og underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede.
– Det er ikke et gyldighetskrav at ektepakten tinglyses, men den vil ikke ha rettsvern mot en ektefelles kreditorer hvis den ikke tinglyses, tilføyer Steimler.
– Det gjelder ingen slike formkrav for samboeravtaler, som i teorien kan være muntlige, men av praktiske grunner bør inngås skriftlig.
Kan opprettes senere
Steimler presiserer videre at både ektepakt og samboeravtale kan inngås når som helst, og ikke nødvendigvis før partene starter samlivet.
– Ettersom mye kan endre seg i løpet av et langt liv, kan det være lurt gjennom hele samlivet å ha et bevisst forhold til hva som vil gjelde hvis samlivet skulle opphøre, og løpende gjøre nødvendige endringer i ektepakt eller samboeravtale, legger hun til.
Advokaten påpeker at ektefellenes formue ikke nødvendigvis blir delt likt, selv om ingen ektepakt er på plass.
– Skjevdelingsreglene betyr at verdier av formue som klart kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen, informerer hun.
– Retten til å kreve skjevdeling vil helt eller delvis kunne falle bort hvis uttaket vil føre til et åpenbart urimelig resultat, men samtidig vil en ektefelle kunne kreve skjevdeling hvis sterke grunner taler for det, selv om verdien ikke klart kan føres tilbake til formue som nevnt.
Mulige utfordringer
Nettopp å føre de midlene som eventuelt skal skjevdeles tilbake til midler ektefellen hadde før ekteskapet ble inngått, eller som ektefellen har mottatt som gave eller arv, kan være en utfordring.
– Hvis slike midler for eksempel er brukt til forbruk, så vil skjevdelingskravet normalt være tapt, sier Steimler.
– Det kan også oppstå vanskelige vurderinger hvis midlene er blitt blandet med andre midler, som igjen kanskje har hatt avkastning.
Advokaten anbefaler derfor at eventuelle skjevdelingsmidler beskyttes ved å holde dem adskilt fra øvrige midler, samt at man ved eventuell sammenblanding sørger for at det kan dokumenteres hvor stor del som utgjør skjevdelingsmidler.
Det kan også oppstå vanskelige vurderinger hvis midlene er blitt blandet med andre midler...Christina Steimler, Indem Advokatfirma
Skjæringstidspunktet viktig
Ekteskapsloven åpner for øvrig for at også eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, rettigheter i pensjonsordninger, enkelte erstatningsutbetalinger eller andre eiendeler, samt rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter kan holdes utenfor delingen.
Formuen som gjenstår og til syvende og sist skal deles avhenger av skjæringstidspunktet, som kan være tidspunktet for begjæring om separasjon eller skilsmisse, da samlivet ble brutt, eller da en av ektefellene krevde skifte.
– Det er altså ikke tidspunktet for når delingen faktisk skjer som skal legges til grunn for verdien av ektefellenes formue, sier Steimler.
– For eksempel vil det at en aksje stiger eller synker i verdi mens ektefellene fremdeles forhandler om skifteavtale, i utgangspunktet ikke ha noe å si for hvilken verdi av aksjen som skal legges til grunn i oppgjøret.
Vanlig med skifteavtale
Når det gjelder skifteavtalen, er dette et dokument som regulerer hvordan oppgjør i forbindelse med samlivsbrudd skal skje.
– Ved inngåelse av en slik avtale så opphører normalt alle øvrige rettigheter i forbindelse med skilsmissen, presiserer Steimler.
– Som hovedregel kan ingen av partene da i ettertid komme og kreve mer av den andre, men det kan gjøres unntak hvis avtalen er urimelig overfor en av partene.
Slike unntak er sjeldne, men kan innebære at skifteavtalen helt eller delvis settes til side.
– Det er ikke et krav om at boet skal skiftes ved skilsmisse, men dersom dette ikke skjer, så er det i prinsippet ingen frist for når en ektefelle kan komme og kreve «sin» del, sier advokaten.
– Kravet kan imidlertid under visse omstendigheter etter hvert gå tapt som følge av passivitet.
