Fortsatt er meningene delte om coronapandemien over tid vil trekke inflasjonen opp eller ned.
I Norge forble kjerneinflasjonen relativt høy fra pandemien slo ut og ut 2020, men den har siden sunket klart under inflasjonsmålet.
Forbigående høy inflasjon?
I den ferskeste pengepolitiske rapporten viser Norges Bank til økte råvare-, frakt- og produsentpriser internasjonalt, som har økt internasjonale inflasjonsforventninger, «men det er fortsatt utsikter til moderat underliggende prisvekst internasjonalt de neste årene». Likevel tilsier markedsprisingen «en viss sannsynlighet for vedvarende høy inflasjon», skriver Norges Bank.
I USA har inflasjonen økt langt friskere, og den nådde 5,4 prosent i juni. Fed legger likevel til grunn at det meste av økningen i inflasjonen er forbigående, blant annet drevet av flaskehalser ved gjenåpningen.
Langvarig lav inflasjon
Data fra pandemier i Europa siden 1300-tallet viser imidlertid at trendinflasjonen normalt synker det første tiåret etter en pandemi, viser en studie av Dennis Bonam og Andra Isabela Smadu fra den nederlandske sentralbanken, publisert på økonominettstedet Vox.
Siden 1300-tallet har det vært 19 større pandemier med minst 100.000 døde, hvorav svartedauden var den første, og forskerne har historiske data for seks land.
For å rendyrke effekten av pandemiene på inflasjonen, filtreres inflasjonen for blant annet BNP og kriger med minst 20.000 drepte.
Ned 0,6 prosentpoeng
Da viser resultatene at trendinflasjonen faller signifikant under nivået ved starten av pandemien, og dette varer rundt et tiår. Et dusin år etter at pandemien er over, er trendinflasjonen rundt 0,6 prosentpoeng lavere enn om pandemien ikke hadde inntruffet.
Årsaken er økt usikkerhet, som gir ekstra sparing og senker investeringsetterspørselen.
Dette er fenomener som er tydelige også under den pågående pandemien, hvor flere økonomer snakker om langvarig økt tro på at ekstreme negative sjokk vil inntreffe.
Med på kjøpet følger et fall i likevektsrenten, direkte utløst av den økte sparingen og svikt i investeringsviljen.
Relevant nå?
Bonam og Smadu er klare på at enorme endringer i blant annet pengepolitikkens utforming og finanspolitikken gjør at resultatene fra 1300- og 1400-tallet ikke nødvendigvis er relevante for denne pandemien. De viser imidlertid til at funnene er svært robuste, og til at effekten på inflasjonen er større, jo mer alvorlig og langvarig pandemien er.
Under coronapandemien er både penge- og finanspolitikken tatt i bruk i rekordstor grad. En lang rekke land har iverksatt tiltak for å hindre konkurser og masseledighet.
«Dette har trolig dempet de negative effektene på økonomien av pandemien, og kan til og med bidra til økt inflasjon hvis tiltakene vedvarer etter selve pandemien», konkluderer Bonam og Smadu.
Dessuten gjør rask utvikling av vaksiner at smitteverntiltak reverseres i en rekke land. Utstrakt bruk av hjemmekontor og alternative forretningsmodeller som netthandel har også dempet effektene av pandemien på aktiviteten.
Derfor mener de at det er for tidlig å si hvilken vei denne pandemien skyver underliggende inflasjon.
