Folketrygdfondet stemte i 2020 mot styrets forslag til lederlønninger syv ganger. I år har fondet stemt imot åtte slike forslag.
Det skriver Nils Bastiansen, direktør for aksjer, og Ann Kristin Brautaset, assisterende direktør i aksjeavdelingen, i Folketrygdfondet i et debattinnlegg i Finansavisen.
Det er særlig to forhold fondet reagerer på: For store lønnspakker totalt sett, slik at aksjonærverdier overføres til ledelsen, og ubegrensede opsjonspakker, ikke minst når også styremedlemmer inkluderes.
– Urimelig omfang
– Er det nivået på samlet godtgjørelse eller utformingen av pakkene dere oftest reagerer på?
– Det er begge deler, sier Brautaset.
– Det er styrene som har ansvaret, men vi ønsker å bidra til enkle og tydelige ordninger, og omfanget må ikke bli urimelig, sier hun.
– Lederavlønningen må bidra til langsiktig verdistigning, og derfor er vi positive til at styret og ledelsen sitter med aksjer i selskapet.
– «Ikke urimelig», betyr det at dere har en implisitt eller eksplisitt smertegrense?
– Hva som er et urimelig omfang må være et spørsmål om skjønn. Dette varierer fra sak til sak, fra selskap til selskap og med ulike konstruksjoner, sier Bastiansen.
– Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og vi bruker mye ressurser på å sette oss inn i forslagene som blir fremmet for generalforsamlingene.
Åtte ganger «nei»
– Reagerer Folketrygdfondet på flere lederlønnspakker enn før?
– Det er en noe økende trend over år i antall generalforsamlinger der vi stemmer mot lønnsordningene. Og det er spørsmål rundt lederlønnspakkene vi oftest stemmer imot, sier Bastiansen.
– Har dere oppnådd flertall mot slike forslag ved generalforsamlingene?
– Ikke i år, men historisk har det skjedd at lønnsredegjørelsene er blitt stemt ned.
I år har Folketrygdfondet stemt imot lønnsordningene ved åtte generalforsamlinger.
– Det er generelt sammensatt, hvor vi reagerer på opsjonsprogrammer, honorarene til styrene og forskjellige ordninger, men den største utfordringen er opsjonsprogrammene, sier Bastiansen.
Ønsker et tak
– Det er vanskelig å estimere omfanget av slike ordninger, og omfanget kan bli for høyt. Det kan gi en for høy verdioverføring fra aksjonærene til ledelsen.
– Folketrygdfondet er normalt blant de større aksjonærene. Betyr motstanden at dere, som storaksjonær, ønsker mer av kaken til dere selv?
– Vi er opptatt av at styret skal ha et syn på hva ledelsen skal koste selskapenes aksjonærer, og ønsker en grense eller et tak på slike ordninger. Vi mener det handler om å unngå en urimelighet, sier Brautaset.
– Positive til aksjer
– Vi er veldig positive til aksjer som en del av lederlønningene. Vi vil gjerne at ledelse og styret eier aksjer, som er enklere å forstå, og som gir sammenfallende verdier med aksjonærene. Aksjer motiverer til langsiktig verdiskapning, mener Brautaset.
– Og aksjer er enklere å tallfeste. Opsjonsordninger blir fort kompliserte og vanskelige å forstå, sier Bastiansen.
– Vi spør om de da virkelig virker incentiverende.
I år har fondet stemt mot lønnsordningene i Norwegian, XXL, HydrogenPro, DNO, Hexagon, Norwegian Property, Ultimovax og SATS.
Her har Folketrygdfondet stemt imot i 2021
Norwegian - Ønsker maksimumstak for opsjoner og aksjebaserte program, mener opsjonsordningen «har et for stort omfang og kan innebære en for stor overføring av verdier fra aksjonærene til selskapets ledende ansatte».
XXL - Mangler tak på aksjeprogrammet, som utgjør opptil 5 prosent av aksjekapitalen. Dessuten er programmet knyttet til aksjer i et datterselskap, ikke XXL ASA, og styret, som har utformet programmet, kan delta i det.
HydrogenPro - Går mot at styret får aksjeopsjoner, fordi dette kan svekke styrets uavhengighet.
DNO - Honoraret til styreleder gjenspeiler at styreleder i praksis er arbeidende styreleder.
SATS - Går imot at styret får delta i aksjeprogram for ledelsen.
Hexagon - Imot aksje- og opsjonsordning uten klar ramme, som «kan innebære en for stor overføring av verdier fra aksjonærene til selskapets ansatte».
Norwegian Property - Imot at ett styremedlem har individuell opsjonsordning og skal yte rådgivningstjenester til selskapet.
Ultimovacs - Imot manglende tak på opsjonsordningen, som «kan innebære en for stor overføring av verdier fra aksjonærene til selskapets ansatte».
– Stemmer ikke med føttene
– Har dere vektet dere ned i noe selskap på grunn av misnøye med de vedtatte lønnsordningene?
– Porteføljeendringer gjøres ut fra samlede vurderinger av en rekke forhold. Det ville være feil å kommentere på enkelte elementer, men til nå har vi ikke fattet den type beslutninger på dette grunnlaget, sier Bastiansen.
– Vi vil heller påvirke selskapene enn å stemme med føttene, skyter Brautaset inn.
– Vi tar kontakt før generalforsamlingene for å avklare spørsmål. Fra tid til annen kan vi ikke stille oss bak forslagene som blir lagt frem for generalforsamlingene, men også der har vi gjerne vært i dialog i forkant.
