Ingen dans på roser å være styremedlem

Potensielle styrearbeidere bør ha i bakhodet at rollen ofte er dårlig betalt, medfører mange forpliktelser og kan innebære betydelig risiko.

Publisert 15. aug. 2021 19:06
Article lead
KAN VÆRE TIDKREVENDE: Styrearbeid kan kreve mye tid, særlig dersom selskapet henter inn kapital, fusjonerer, gjør oppkjøp eller står på konkursens rand. Foto: Dreamstime

– Styrearbeid er et eget fagfelt, konstaterer Jan-Eirik Hansen, som har styreverv i flere aksjeselskaper og er del av faggruppen Vidsikt.

– Det må læres gjennom formell opplæring og praktisk erfaring.

For de som har den rette kompetansen og ønsker styreverv i ASA-selskaper, går veien stadig oftere gjennom rekrutteringsbyråer, ifølge Hansen.

– De benyttes særlig når staten er største eier, tilføyer han.

– For å få betalte styreverv, er det viktigste uansett å være synlig med sin kompetanse og personlighet.

Kan bli tidkrevende

Hansen forteller videre at styrets viktigste oppgave er å sørge for at selskapet har den til enhver tid beste og mest motiverte daglige lederen. Det omfatter blant annet å støtte, utfordre og gi ros og konstruktive tilbakemeldinger til toppsjefen. Dessuten skal styret bidra i selskapets strategi- og verdiutvikling, risikostyring, organisering, etterfølgerplanlegging og kontrolloppgavene, blant annet.

En konsekvens er at samtlige styremedlemmer må kunne lese et regnskap og forstå sammenhengen mellom resultat, balanse og kontantstrøm.

De må også være beredt på å bruke mye tid på styrearbeidet.

– Man bør derfor aldri ha for mange styreverv og særskilt ikke styrelederverv, sier Hansen.

FOKUSERER PÅ STYREARBEID: Jan-Eirik Hansen har i nesten 40 år hatt ulike styreverv i norske og utenlandske selskaper og foreninger. Foto: Jan-Eirik Hansen

Man bør aldri ha for mange styreverv og særskilt ikke styrelederverv
Jan-Eirik Hansen, styrearbeider

Må hensynta flere regler

– Jo større selskapet er, jo mer arbeid må generelt påregnes, konstaterer partner Fredrik Astrup Borch i Langseth Advokatfirma.

– I børsnoterte selskaper kommer det en del regler og hensyn inn i tillegg, som tiltak for å hindre innsidehandel og kursmanipulasjon, samt lovbestemte rapporteringer til Børsen og Finanstilsynet.

Advokaten nevner også konkrete forhold som vil kreve ekstra innsats fra styret, som større kapitalinnhentinger, fusjon/fisjon og krisesituasjoner der styret må kjempe mot nedleggelse/konkurs.

– En del av styrehonoraret skal ikke bare reflektere en påregnet arbeidsinnsats, men også kompensere for den økonomiske og renommémessige risiko man utsetter seg for, og for enkelte personers vedkommende kanskje kompensere for at man låner ut sitt «gode navn og rykte», tilføyer han.

Risikerer å bli saksøkt

Både Borch og Hansen advarer om at styreverv kan innebære betydelig risiko.

– I konkurstilfeller kan selskapet ved styret bli saksøkt av én eller flere kreditorer – samt av konkursboet, dersom bostyrer mener at styret ved sin opptreden har påført kreditorfellesskapet et tap – og da er du som styremedlem økonomisk ansvarlig, sier Hansen.

– Dersom interessentene vinner i retten, vil alle dine personlige aktiva kunne bli solgt for å dekke kravet.

Borch påpeker at hvert styremedlems ansvar vurderes individuelt, og at styret følgelig ikke holdes kollektivt ansvarlig for et tap, uavhengig av den enkeltes skyld.

– Styreansvar påberopes typisk av en leverandør som har levert varer på kreditt og så taper alt fordi bedriften går konkurs, fortsetter han.

– Dersom han kan vise til at enkelte eller alle i styret kjente til eller burde ha kjent til at selskapet ikke ville klare å betale for varene, konkursvarsel var mottatt, med videre, kan leverandøren ha en sak.

Avhenger av formuen

Borch presiserer at dersom det konkluderes at alle styremedlemmene har opptrådt erstatningsbetingende, er det opp til saksøkeren å velge hvem man vil gå på.

– Dermed kan det hevdes at risikoen for å bli saksøkt som styremedlem øker proporsjonalt med formuen, forklarer han.

– Statistisk er sjansen for å bli erstatningsansvarlig som styremedlem relativt beskjeden, men de seneste 10–20 årene har vi sett en markant økning i denne type søksmål fra kreditorer som ikke aksepterer å bli sittende igjen med tapet selv.

KJENNER KONKURSPROSESSEN: Partner Fredrik Astrup Borch i Langseth Advokatfirma. Foto: Langseth Advokatfirma

De seneste 10–20 årene har vi sett en markant økning i denne type søksmål fra kreditorer
Fredrik Astrup Borch, Langseth Advokatfirma

Mulig straffeansvar

Langseth-partneren advarer videre om at styremedlemmer eksponerer seg for straffansvar når offentligrettslige regler og påbud ikke følges.

– Disse kommer typisk til syne ved at skattemyndighetene foretar et bokettersyn, eller det kommer kontroller fra instanser som Finanstilsynet, Arbeidstilsynet eller Mattilsynet, utdyper han.

Konkurs er imidlertid den vanligste situasjonen der et straffansvar kommer til syne, ettersom bostyrers faste oppgaver inkluderer å vurdere om det kan ha funnet sted noe straffbart i forbindelse med virksomhetens drift, og i så fall anmelde for eksempel styrets medlemmer.

– Straffen begrenses generelt til bøter av varierende størrelser, men dreier det seg om alvorligere forhold, kan det bli snakk om fengsel, sier Borch.

Viktig med forsikring

Uansett kan styreansvarsforsikring bidra til å redusere risikoen knyttet til styreverv, ifølge Borch og Hansen.

– Det er viktig å sjekke at selskapet har tegnet en slik avtale og å lese gjennom hele polisen – inkludert det som står skrevet med liten skrift, presiserer sistnevnte.

– Det er store forskjeller i dekning, og det kan være områder som styreansvarsforsikringen ikke dekker i det hele tatt.

Borch legger til at man selv kan tegne styreforsikring, og at premien er forholdsvis lav.

I tillegg kan styremedlemmer avtale med selskapet at de holdes skadesløse for eventuelle erstatningskrav.

– En slik avtale er imidlertid lite verdt, dersom selskapet går konkurs, sier advokaten.

Hvor mye får styremedlemmer betalt?

Partner Fredrik Astrup Borch i Langseth Advokatfirma opplyser at de minste oppstartsbedriftene kan betale så lite som 15.000–20.000 kroner årlig, mens mellomstore selskaper opererer med større honorarer.

– I børsnoterte selskaper er møtefrekvensen gjerne hyppigere og arbeidet mer krevende, så her er snittbeløpet opp mot 500.000–600.000 kroner årlig for styreleder og rundt 300.000 kroner for menige styremedlemmer, tilføyer han.

Advokaten legger til at honorarene i enkelte tilfeller er vesentlig høyere enn dette.

– Det kan være bransjeavhengig, skyldes at et konkret styreverv er spesielt arbeidskrevende, eller skyldes at bedriften er internasjonal og har utenlandske styremedlemmer som er vant til høyere honorarer, sier han.

– Uansett har styrets leder typisk et markert høyere honorar enn de menige medlemmene, da førstnevnte normalt har vesentlig flere arbeidsoppgaver, vanligvis er bedriftens ansikt utad og dessuten bærer et større ansvar.

Jan-Eirik Hansen

Oslo-baserte Jan-Eirik Hansen har nærmere 40 år med styreerfaring fra norske og utenlandske selskaper innenfor telekom, reiseliv, varehandel, industri/produksjon, logistikk, teknologiutvikling og innovasjon, handels- og grossistvirksomhet samt installasjons- og entreprenørvirksomhet. Han har studert styrearbeid ved BI, britiske Institute of Directors og Insead.

Fredrik Astrup Borch

Partner Fredrik Astrup Borch jobber i Langseth Advokatfirmas avdeling for restrukturering og insolvens. Han oppnevnes regelmessig som bostyrer. Borch arbeider dessuten med rettsområdene fast eiendom og entrepriserett, prosedyre og annen tvisteløsning, selskaps- og kontraktsrett, samt arbeidsrett.