I høst har forslaget om heller å heve selskapsskatten for å dekke provenytapet ved fjerning av formuesskatten fått ny vind i seilene.
«Istedenfor den omdiskuterte formuesskatten, mener jeg imidlertid fremdeles at det hadde vært bedre å øke utbytteskatten og/eller selskapsskatten», sier Bjørn Dæhlie til DN torsdag.
Nå viser en ny rapport fra SSB at selskapsskatten ikke er det lureste stedet å hente finansiering til andre skattekutt. Lavere selskapsskatt gir betydelig økte investeringer og eksport, og er langt på vei selvfinansierende, viser rapporten.
Dermed vil økt selskapsskatt gi tilnærmet null i økt proveny, og kan derfor ikke brukes til å finansiere lavere formuesskatt eller andre skattekutt.
Scheel-forslagene
Artikkelen, skrevet av Thomas von Brasch (SSB), Ivan Frankovic (Deutsche Bundesbank) og Eero Tölö (Finansdepartementet), ser på den norske skattereformen mellom 2014 og 2019. Som en oppfølging av internasjonale kutt i selskapsskatten og anbefalingene fra Scheel-utvalget, ble den norske selskapsskatten i disse årene kuttet fra 28 til 22 prosent.
Slike skattekutt gir intet provenytap, viser studien, vel å merke hvis ett land endrer skatten uten at andre følger etter.
Tvert imot øker det langsiktige skatteprovenyet med 24 prosent og BNP med 1,1 prosent.
Lavere selskapsskatt øker fastlands-bedriftenes investeringer og øker utenlandske investeringer i Norge. De utenlandske investeringene er ofte rene eksportetableringer, flytting av datterselskaper til Norge, hvor formålet er å levere til det internasjonale markedet. Dette gir positive smittevirkninger til norske bedrifter, som gjerne imiterer det nye selskapet og/eller får kompetanseoverføringer.
Sterke effekter
Et kutt i selskapsskatten på 1 prosentpoeng øker investeringene med 0,6 prosent, hvorav det meste er utenlandske investeringer i Norge. Et skattekutt på 1 milliard kroner årlig gir totalt 1,24 milliarder kroner i økt årlig proveny etter noen år.
Vurdert ut fra disse resultatene, er dermed lavere selskapsskatt en ren pengemaskin. Sånn er det i virkeligheten ikke. Årsaken er at de sterke resultatene forutsetter at andre land holder sin skatt uendret, og ikke svarer på store skattekutt fra for eksempel Norge.
Dekket det meste
Da Norge kuttet selskapsskatten fra 28 til 22 prosent, ga det langt svakere resultater, men også dette viste seg å være et relativt billig skattekutt.
Fordi dette var svar på andre lands tilsvarende skattekutt, og ikke skattekutt i Norge alene, og fordi lavere selskapsskatt også førte til lavere skatt på lønnsinntekter, ble selvfinansieringsgraden ikke 124 prosent, men 73 prosent.
En samlet skattelette på 1.000 kroner, ga dermed et netto provenytap på 270 kroner.
Samtidig økte fastlandsbedriftenes investeringer med 0,8 prosent som følge av skattereformen.
«Race to the bottom»
Norge kuttet selskapsskatten som svar på andre lands kutt. I det siste har «the race to the bottom» i selskapsskatten roet seg, og i sommer avtalte G7-landene at selskapsskatten ikke skal under 15 prosent og 130 OECD-land har sagt seg enige i dette. Dessuten har president Joe Biden varslet forslag om å heve den amerikanske selskapsskatten fra 21 til 28 prosent.
– Skatteendringene er en klassisk «fangens dilemma»-situasjon. Du får raskt et «race to the bottom», sier Tölö.
– Vår analyse viser at du får en fordel om du kutter alene, men hvis også alle andre kutter skatten, så taper alle. Dette er et logisk argument for å sette et minimumsnivå for selskapsskatten.
– Da vi startet studien var trenden fortsatt at selskapsskatten var på vei ned. Nå har debatten snudd, og USA snakker om å heve selskapsskatten.
– Hvis Norge var alene om å heve selskapsskatten, for eksempel for å finansiere et annet skattekutt, da ville skatteprovenyet synke?
– Ja, det ville slå ut på allokeringsbeslutningene, og ifølge modellen ville dette ha negativ effekt på provenyet. Slike allokeringsbeslutninger er langsiktige, og jeg tror at selskapene ville se om andre land også vurderte å heve sin skatt før de fattet sine lokaliseringsbeslutninger.
Heller utbytte
Selv om det ikke er samme fart ned i selskapsskatten internasjonalt, er det lite sannsynlig at andre land ville fulgt etter Norge i å heve denne skatten, for eksempel for å finansiere et kutt i formuesskatten.
I så fall ville hver milliard selskapsskatten økte med gi et samlet netto provenytap på 1,24 milliard kroner, basert på SSB-studien.
– Å heve utbytteskatten ville derimot virke nøytralt på allokeringsbeslutninger, og ville ikke ha samme negative effekter på utenlandske investeringer. Her ville provenytapet være mindre enn om selskapsskatten ble hevet, sier Tölö.
