Fredag ettermiddag norsk tid setter Jerome Powell seg foran kameraet, og avleverer en av årets mest omtalte sentralbanksjeftaler. Fed-sjefen ventes å bruke sin tale ved Jackson Hole-konferansen til å bekrefte at startskuddet for nedtrappingen av verdipapirkjøpene mest sannsynlig starter allerede i år.

Men nettopp formatet for årets utgave av Jackson Hole er i seg selv et tegn på at Powell kanskje ikke kan gå så langt som enkelte venter. Først 20. august ble det klart at årets pengepolitiske høydepunkt likevel ikke blir fysisk, men virtuelt.

– Rusher ikke nå

«Du rusher ikke gjennom nedtrapping eller rykker tidspunktet for rentehevinger nærmere når deltavarianten fortsatt er en trussel og det er mulige tegn til oppbremsing i enkelte indikatorer», sier seniorøkonom Brett Ryan i Deutsche Bank Securities til Bloomberg.

For en drøy uke siden viste referatet fra Feds julimøte at et flertall av medlemmene i Feds Federal Open Market Committee mener det vil være riktig å starte med «tapering» før jul. Synet på når det er riktig å begynne med rentehevingene spriker mer. 

Tittelen på Powells tale er da også «Macroeconomic Policy in an Uneven Economy». Det kan tyde på at nedtrapping fra før jul ikke automatisk må bety rentehevinger i løpet av 2022.

Bloombergs egne økonomer venter at Fed klart hinter om nedtrapping ved rentemøtet i september, stadfester dette formelt i november og så starter i desember.

Konsumet mister fart

Etter juli-møtet har imidlertid delta-varianten fått stadig sterkere fotfeste i USA.

«De siste seks ukene har konsumet moderert seg klart», sier Michelle Meyer. sjeføkonom for USA i Bank of America til Bloomberg.

Bank of Americas data over kortbruken viser særlig brems for tjenestekonsumet, mest for reising, men også for restaurantbesøk.

«Dette sammenfaller med økningen i delta-smitten», sier Meyer.

Til nå har Fed kommunisert at nedtrapping kan og vil skje når Fed ser en klar utvikling i retning full sysselsetting. For også å begynne å heve rentene kreves mer. Før det skjer må full sysselsetting være et faktum.

Begge de siste to månedene har sysselsettingen økt med rundt 940.000. Om dette tempoet opprettholdes, er det bare seks-syv måneder til ledigheten er tilbake på nivåene fra før pandemien.

Venter stramt marked

I sine ferskeste makroprognoser argumenterer DNB Markets for at USA vil være preget av knapphet på arbeidskraft, heller enn høy ledighet. Gjennom pandemien har arbeidstilbudet sunket klart. Det skyldes både at nivået på dagpengene har vært økt, at husholdningene har fått andre former for overføringer og at store grupper potensielle arbeidstakere har benyttet pandemien til å førtidspensjonere seg.

Det stramme arbeidsmarkedet vil bidra til å holde amerikansk inflasjon oppe, tror DNB Markets. Det betyr ikke at kjerneinflasjonen forblir tett oppunder 5 prosent, men den vil neppe falle mer enn til 2,8 prosent i 2022.