Finansminister Jan Tore Sanner (H) mener utviklingen i formuesskatt på henholdsvis aksjer og sekundærboliger viser dels at de to Solberg-regjeringene har gitt skattelettelser til fordel for næringslivet, og dels at de foregående Stoltenberg-regjeringene ikke skattet eierne av sekundærboliger hardt nok.

Dette illustrerer han overfor Finansavisen med et regnestykke som viser skattleggingen med reglene fra da Solbergs første regjering overtok og med 2021-reglene.

– Vi har disse åtte årene gjort det mer lønnsomt å investere i arbeidsplasser og mindre attraktivt å investere i en ekstra leilighet, sier Sanner.

– Mindre press

– En person som i 2013 investerte 5 millioner kroner i aksjer ville fått rundt 45.000 kroner i formuesskatt. Dersom personen investerte i en sekundærleilighet ville han fått 17.000 kroner i formuesskatt. I år ville samme investering i aksjer gitt drøyt 10.000 kroner i formuesskatt, mens en investering i sekundærboliger ville gitt cirka 25.000 kroner i formuesskatt, sier Sanner. 

– Dette har to positive konsekvenser. Det blir færre som kjøper en ekstra leilighet for å leie ut noen år før den stilles til disposisjon for egne barn. Det gjør at presset på mindre leiligheter avtar, mens det blir mer attraktivt å investere i norske arbeidsplasser.

Årsaken til vridningen er at sekundærboliger, som i 2013 ble verdsatt til 60 prosent av markedsverdi, nå verdsettes til 90 prosent. Motsatt er verdsettelsesrabatten for aksjer og egne bedrifter økt først til 25 prosent, så videre til 35 prosent i 2020 og i år til 45 prosent.

Få aksjonærer

SSBs ligningsstatistikk viser imidlertid at det ikke er de samme skattyterne som sitter med mye kapital i egne bedrifter og i aksjer, som sitter med primærboliger, sekundærboliger eller bankinnskudd.

Gjennomsnittlig formue i sekundærboliger er høyere i de høyeste formuesgruppene enn i de laveste. Gjennomsnittlig formue i form av bedrifter og aksjer finner man imidlertid nesten bare i den rikeste ti-prosenten.  

– Det betyr at du har gitt relativt store lettelser til noen ganske få aksjonærer, men har økt beskatningen for langt flere som eier leiligheter. Er dette årsaken til at Høyre ikke får mer applaus for kuttene i formuesskatten?

– Nei, jeg tror ikke det er hovedutfordringen. Vi har gjort dette fordi vi mener det er riktig, understreker Sanner.

– En ønsket utvikling

– Vi har fått tydelige tilbakemeldinger fra boligutviklerne, som pekte på at mange i 40- og 50-årene jaktet på mindre leiligheter og gjorde det vanskeligere for ungdom å komme inn i boligmarkedet. Derfor har vi redusert verdsettelsesrabatten for sekundærboliger.

Sanner viser til at hans regjering også har redusert den samlede formuesskatten ved å senke satsen fra 1,1 til 0,85 prosent, og ved økt verdsettelsesrabatt for blant annet aksjer.

– Det gjør at personer som har noe penger til overs ikke finner det så attraktivt å investere i en leilighet, men heller i norske arbeidsplasser. Det er en ønsket utvikling.

– Konsekvensen har likevel blitt at relativt få har fått store skattelettelser, mens flere har fått noe skatteskjerpelse?

– Det er riktig at det er en mindre gruppe som har mye kapital i næringslivet, men vi har sett en økning den senere tiden, sier Sanner.

– Det er positivt at flere investerer i aksjer. Det kommer bedrifter og næringslivet til gode, og er bedre enn å bruke enda mer penger i boligmarkedet.

Dobling i virkelig rike

– Har du selv noen problemer med begrepet «arbeidende kapital», for eksempel ved at det antas at ditt bankinnskudd ikke lånes ut blant annet til bedrifter og verdiskapning?

– Det er krevende avveininger her, og dette har vært diskutert i mange år. I skattereformen i 2016 var det et bredt flertall, inkludert Arbeiderpartiet, som foretok denne avgrensingen ved å redusere verdsettingen for aksjer, men ikke for bankinnskudd.

– Fra 2013 til 2019 har det nesten ikke vært økning i antall skattytere med skattbar formue på 100.000, 500.000 eller 1 million kroner, mens det har vært en dobling i antallet som har formuer på 5, 10, 100 millioner kroner eller mer. Skyldes dette regjeringens skattepolitikk?

– Den viktigste grunnen til økte verdier på næring er at det har gått bra i norsk næringsliv. I den sammenhengen blir skattereduksjonen av mindre betydning. Men skatteendringene bidrar til å stimulere til investeringer i næringsaktivitet.

– Hva med stillstanden i antallet med små og moderate formuer?

– Det kan skyldes at færre av disse skattyterne investerer i næringslivet, og hele hensikten med vår omlegging har vært å stimulere til investeringer i norske jobber og norsk eierskap.