I Norges andre pandemiår har fristen for innsending av årsregnskap blitt utsatt.

Partner og leder for Legal Services i Deloitte Advokatfirma, Mari Wetlesen, mener at flere styrer nå nøye bør vurdere om selskapet skal dele ut utbytte i 2021.

– For noen år siden ble de ganske skjematiske utbyttereglene i aksjeloven endret. Endringen inneholdt bestemmelser om at styrer skal drøfte ulike vurderingstemaer når de skal bestemme utdeling av utbytte, for eksempel likviditet og selskapets egenkapital etter utbytte.

Hun er bekymret for at styrer i et år preget av pandemiens økonomiske konsekvenser ikke vil foreta de lovpålagte vurderingene i tilstrekkelig grad.

– Lovbestemmelsene blir ikke brukt. Det er nok mange styrer som er fullstendig klar over det gjeldende regelverket, men velger å bruke den «gamle» modellen, sier Wetlesen.

Hun forklarer at det ikke alltid gagner bedrifter å holde utbytte tilbake, slik hun fikk inntrykk av at de gjorde i 2020.

– I 2020 var det forståelig at bedrifter ikke betalte så mye utbytte, da de ønsket en buffer. Nå risikerer man å miste investorer. En generalforsamling kan ikke vedta et større utbytte enn det styret anbefaler, så det er viktig at styrer gjør grundige vurderinger, sier Wetlesen.

Spår flere erstatningskrav

Norske styrers vurderinger rundt utbytte kan være årsaken til at Wetlesen har observert en økende trend i erstatningskrav mot styrer i 2020.

– Vi tror den trenden vil fortsette. Det blir spennende å se om styrene i norske bedrifter har gjort seg bedre vurderinger i år enn i fjor. Det jeg etterlyser er en mer aktiv holdning i de enkelte styrer. Det er slik at man skal gjøre skjønnsmessige vurderinger ut ifra selskapets situasjon, og så lenge man faktisk gjør en grundig jobb i styreprotokollen, og skriver det man har tenkt på papir, tror jeg vi er på riktig vei.

– Er pandemien en wake-up call for styret i norske selskaper?

– Absolutt. Essensen er at styrets rolle i bedriften er viktig, og styrets vurderinger i henhold til utbytte aldri har vært viktigere.