– Vi mener vi er et spydspisselskap som kan bidra helt i fronten innen legemiddelutvikling, og flytte feltet. Vi har både folk og teknologi som kan gjøre det, men vi ønsker å jobbe målbevisst til vi har mer data for å gå bredere ut, sier gründer, daglig leder og forskningssjef Geir Åge Løset i NexteraHan slipper oss inn på laboratoriet i Forskningsparken i Oslo. 

Der utvikles designermolekyler, og det første molekylet er nå publisert i det internasjonalt anerkjente tidsskriftene Science Immunology i samarbeid med verdensledende miljøer fra OUS Rikshospitalet, John Hopkins Univeristy i USA og Monash University i Australia. Arbeidet er blitt møtt med internasjonal oppmerksomhet.

Selv var Løset lenge forsker ved OUS Rikshospitalet og førsteamanuensis ved Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Prising: 243 millioner

– Vi lager en avansert form for immunterapi, hvilket vil si designermolekyler som er sykdomsspesifikke. Det gir etter vår mening  bedre effekt, og ha en fordelaktig bivirkningsprofil og en trygghet som er mye høyere, sier Løset.

– Vi kan også potensielt adressere sykdommer som i dag har få eller ingen gode behandlingsalternativ, legger han til.

Med på laget har han et kobbel av de mest aktive norske kreftinvestorene. For der er Radforsk og Hans Ivar og Pål Erik Robinson, Sundt, John Fredriksen, Inven2, Bertel O. Steen-familien, Leiv Askvig, Erik Walhstrøm og Christen Sveaas.

Nå har de gått inn med 27 millioner kroner til en prising av selskapet på 215 millioner kroner før penger og 243 etter.

– Vi fokuserer på utvalgte kreftsykdommer samt noen autoimmune sykdommer som vi ikke ennå ønsker å gå ut med. Den store oppmerksomheten rundt immunterapi skyldes at de første preparatene godkjent basert på dette prinsippet har vist oppsiktsvekkende god evne til å behandle selv langt kommet kreftsykdom som vi før hadde få, eller ingen gode legemidler mot, sier Løset. 

– Det er nå svært stor internasjonal aktivitet innen dette feltet nettopp grunnen denne oppsiktsvekkende evnen. Det har imidlertid vist seg krevende å lage disse legemidlene både effektive og trygge. En rekke av kandidatene i utprøvning er så potente at man faktisk kan dø av behandlingen – dette understreker viktigheten av å lage neste generasjon av disse preparatene med høyere presisjon slik at de faktisk er sykdomsspesifikke, sier han.

– Tvunget ut av boksen

Metoden bygger på fagdisplay, som førte frem til Nobelprisen i 2018 for betydningen den har hatt for utvikling av moderne avansert legemiddelutvikling.

– Det var selvsagt ikke ikke vår platformteknologi som fikk Nobelprisen, men mener vi kan dokumentere å ha en av de mest potente videreutviklingene. Fagdisplay er en bredt anvendt teknologi som alle de store farmasielskapene bruker, og den dominerende metoden til å lage designermolekyler for legemiddelkandiater som også svært raskt kom på banene innen COVID-19 parallelt med vaksinene.

– Utvikling av terapeutiske antistoff tilhører farmaproduktene med kraftigst vekst og noen av de mest innbringende produktene globalt uavhengig av legemiddelklasse har blitt laget med metoden. Flere av disse produktene er innen kronisk betennelse og autoimmune sykdommer – folkesykdommer som gir større nedsalgstelt mye større enn de fleste kreftpreparatene, sier Løset.

EKSTREMT POTENT: – Vi lager designerproteiner, så dette er ikke kjøkkenbenksløyd, sier Geir Løset. Foto: Iván Kverme

Teknologien har utspring fra Universitetet i Oslo der Løset har spunnet ut Nextera. Men bak der lå Løsets idéer fra han jobbet med en avansert kreftmodell i forskergruppen til Inger Sandlie ved Universitet i Oslo i samarbeid med Bjarne Bogen ved Rikshospitalet – dette arbeidet videreutviklet vi senere i et større forskningssamarbeid ved Senter for immunregulering

– Den viste seg umulig, og jeg ble tvunget ut av boksen. Som et ledd i dette arbeidet reiste jeg til verdens største hybrid-statlige forskningsinstitusjon - CSIRO i Australia i 2006, der ideen ble unnfanget og selskapet ble etablert i 2009, sier Løset.

– Penger ikke motivasjonen

Uten klinisk utprøving har kapitalbehovet vært moderat. Likevel er det investorer som eier selskapet, mens Løsets eierandel er nede på 2-prosenttallet.

– Jeg har måttet tåle betydelig utvanning, men det er uproblematisk så lenge det gir et reelt bidrag til pasienter. Pengene har ikke vært motivasjonen. Det er viktig å skape noe av verdi for investorer verdi slik at det blir levedyktig kommersielt. Jeg er lidenskapelig opptatt av dette.

– Jeg har lagt inn all min egen forskning, teknologi og IP samt bidrag fra et svært kompetent team, samt fra Radforsk og Birk Venture. Vi har nå en sterk og bred patentbase som dekker plattformen, sier Løset

– Pengene fra emisjonen skal brukes til å dreie strategien mot enda mer målrettede legemiddelkandidater basert på plattformen. Så skal porteføljen bygges ut. Vi lager designerproteiner, så dette er ikke kjøkkenbenksløyd. Målet er å sitte igjen med en utvidet portefølje.

– Det er krevende fordi man ikke kan bruke dyrestudier før human utprøving. Det handler om å lage god nok presisjon, og det er vi spesialister på. Målet er å oppnå optimal effekt samtidig som det er trygt.

Lisens fremfor sololøp

Planen er å gå i kompaniskap med Big Pharma via en lisensierings og samarbeidsmodell, og selskapet har hentet inn en kapasitet i styret i form av Bent Jacobsen som står bak Nasdaq- selskapene Immunocore og Adaptimmune Therapeutics. 

Selskapet er finansiert av eksisterende aksjonærer, gjennom et tidligere forskningssamarbeid med Johnson & Johnson Innovation, samt gjennom virkemiddelapparatet i Norge.

– Vi ønsker å operere bredt gjennom lisens- og samarbeidsmodell, og ikke binde oss til ett enkeltløp med stor risiko og lang horisont. Men jeg avfeier ikke muligheten hvis vi finner en ekstremt spennende kandidat, men pr. i dag er vi ikke der, sier Løset.

Mens flere andre har søkt børsnotering, har Nextera valgt å holde holdt seg privat. 

– Vi skal først løfte porteføljen til konkrete avtaler. Børsnotering er ikke et mål, men det må eierne bestemme.