– De store bankene tar en stadig større andel av regnskapsmarkedet og det bekymrer meg virkelig. Det er ingen i bransjen som tør å stå frem og mene noe dette og det gjelder dessverre også Regnskap Norge. Hvorfor står ikke de frem og taler byråenes sak, spør Torbjørnsen.
Ifølge adm. direktør Rune Aale-Hansen i Regnskaps Norge har foreningen i utgangspunktet ingen sterke meninger om hvem som eier de ulike regnskapsforetakene,
– Det vi er opptatt av, sammen med Finanstilsynet, er at finanskonsern med bank og regnskap må forholde seg til dagens reguleringer om å ikke sammenblande roller og binde kunder. Det vil være uheldig om bransjen utvikles i en retning som innebærer mindre konkurranse og valgfrihet for kundene. Man kan trekke parallellen til maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen der hele verdikjeden etter hvert samles hos noen få aktører. Det er ikke en ønsket utvikling i regnskapsbransjen.
– Snart ingen mellomstore igjen
Intunor-sjef er spesielt bekymret over at de mellomstore byråene helt er i ferd med å forsvinne fra markedet.
– Det er snart ingen mellomstore byråer igjen. Det er vel bare oss, Amesto og Aider? Bankene kjøper opp rubb og stubb og de som selger får heller ikke noen spesielt god pris. Dette er ødeleggende for konkurransen i markedet. Det blir en for sterk binding mellom bankene, de bankeide regnskapsbyråene og bankens kunder.
Adm. direktør Arne Nypan i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN synes ikke at kritikken fra Torbjørnsen og Intunor er særlig treffende.
– Vår erfaring er at flere som selger sin virksomhet til SpareBank 1 gjør det nettopp fordi de opplever den moderniseringen som pågår i bransjen som krevende. Vi opprettholder arbeidsplassene og satser tungt på lokal tilstedeværelse.
SB1 Regnskapshuset har i dag samlet sett en markedsandel på under 10 prosent.
– Det er åpenbart slik at de uavhengige byråene fortsatt når opp i konkurransen og en markedsandel på under 10 prosent vil ikke jeg kalt en dominerende posisjon.
Han påpeker at alle bedrifter må ha en bank og det også gjelder for Intunor sine kunder.
– Det er selvfølgelig ingen krav om å være bankkunde for å være kunde av oss i Regnskapshuset. Men kundene etterspør bank og regnskap sammen da flere ser verdien av å samle tjenestene gjennom ett kontaktpunkt. Det forenkler hverdagen til kundene. Samarbeidet forutsetter selvsagt at ting gjøres på riktig måte med tanke på samtykke og objektivitet i all rådgivning, sier Nypan.
Ikke overrasket
Torben Torbjørnsen er langt fra overrasket over at han ikke ser Regnskap Norge oppe på barrikadene for å kjempe byråenes kamp.
– Halvparten av medlemmene i Regnskap Norge jobber nå snart i Sparebank 1, så det overrasker vel ingen. Den eneste som nå ser ut til å kjempe byråenes sak er ironisk nok Visma. Jeg har kritisert Visma høylytt ved en rekke tidligere anledninger, men i denne saken fortjener de all mulig skryt, sier Torbjørnsen.
Regnskap Norge er ifølge Rune Aale-Hansen ingen arbeidsgiverorganisasjon, men en interesseorganisasjon for regnskapsbransjen.
– Vårt mandat er å bidra til å videreutvikle bransjen, blant annet knyttet til kompetanse og forenkling. I dette ligger også at vi er opptatt av at bransjen skal være ryddig, med fri konkurranse og muligheter både for små og store regnskapsforetak, sier han.
Aale-Hansen mener at dette handler om partenes uavhengighet og at reglene for fri konkurranse blir fulgt.
– Når markedet blir for konsentrert, med sterke bindinger mellom aktørene kan det være til hinder for en effektiv konkurranse. Nå er det viktig at både Konkurransetilsynet og Finanstilsynet følger med. Regnskap Norge har tidligere reist spørsmål rundt koblingene for Finanstilsynet, som nå har utgitt et rundskriv på området. Det er et godt første steg, innenfor de lovreglene som finnes i dag.
