Finansprofessorene mener det ikke skal være mulig. Forvaltere kan slå markedet ett år, to år, kanskje tre år. Men de kan ikke slå markedet over lang tid.

Til slutt vil de bli slått, utslått. Det er en naturlov, like sikkert som at vann renner nedover.

Men i 12. etasje hos DNB i Bjørvika sitter fire porteføljeforvaltere som bryter naturlover. De har slått markedet år etter år. Fondet heter DNB Teknologi. Og i disse ukene feirer de 20-årsjubileum.

Det er blitt ett og annet kakestykke, for DNB Teknologi er regjerende verdensmester.

Fondet er beste teknologifond og nest beste aksjefond blant 4000 fond i Morningstars database siden oppstarten i 2001, med en årlig avkastning på 19.5 prosent.

DNB Teknologi A’s første NAV-kurs var 100 i august 2001. Ifølge Morningstar var kursen nesten 3.000 i dag. Altså er hver 100-lapp blitt til nesten 3000 kroner i løpet av 20 år.

– Forvaltere får ofte oppmerksomhet for avkastningen i et enkelt år. Å levere avkastning over flere tiår er en helt annen sport. Nå feirer vi 20 år og for meg er det utrolig fascinerende og spennende å ha vært med på dette. Det har jo også vært en ganske stor kommersiell suksess, sier Sverre Bergland ubeskjedent.

Sammen med tre andre forvalter han nå 74 milliarder kroner. Han og Anders Tandberg-Johansen har vært med fra starten. Erling Thune kom med i 2008 og Erling Haugan Kise i 2014.

Men en jubileumskake forsvinner fort. Suksessen forplikter og nå er terrenget vanskeligere enn på lenge. Mye av meravkastningen til DNB Teknologi kom ved at de var tidlig på de riktige digitale trendene.

– Vi møtte Google i et møte i Silicon Valley i 2001 - allerede før de hadde gått på børs, mimrer Tandberg-Johansen.

Nå tør de ikke lengre å ha en stor pott med aksjer i Facebook, Google og Tesla.

– De seneste to årene har vi tatt en del penger av bordet i disse typiske vinneraksjene. Vi har skygget litt unna aksjer der inntjeningen ligger langt ut i tid. Nå er faktisk 20 prosent av porteføljen telekomoperatører. Vi har kjøpt aksjer som er litt mer transparentene og hvor vi tror du får en hyggelig avkastning de neste årene, sier Tandberg-Johansen.

For han husker godt dotcom. Da jobbet han også i DNB, i et annet fond.

– Markedet er ofte god til å se trender, men dårlig på å prise disse trendene. Vi tenker at vi går inn i en periode hvor det er mange investeringsmuligheter der du slipper å ta den store risikoen, sier Tandberg-Johansen.

JAKTEN PÅ GULL: Grave etter gull eller selge spader til gullgravere. I dagens marked velger Erling Thune det siste. Foto: Iván Kverme

Erling Thune hopper inn og filosoferer om å grave etter gull - eller selge spader til de som vil grave etter gull.

– Vi fire som jobber sammen snakket mye om kunstig intelligens og cloud-revolusjonen i 2014 og 2015. I dag skal taxisjåførene belære meg om algoritmer. Noen ganger skal du grave etter gull, andre ganger er det riktig å selge spader. Vi tror vi er inne i en periode nå hvor det er lurt å ned risikoen, sier Thune.

Sverre Bergland kaster seg på:

– Det er viktig å huske at et selskap er noe ganske annet enn en aksje. Vi kan godt dra frem et selskap og alle rundt bordet vil være enige om at det er et fantastisk selskap. Men vi kjøper ikke selskaper, vi kjøper aksjer. Som fondsforvalter blir du belønnet for å plukke en aksje som gjør det bra relativt til en annen, sier Sverre Bergland.

– Dere er rett og slett blitt litt mer defensive?

– Investorer betaler i dag alt for mye for vekst. Se på gapet mellom aksjer som man ikke kan regne hjem og aksjer som man kan regne på. Det gapet har økt. Derfor ser porteføljen vår ut som den gjør. Men, vi kan møtes om et år og da kan alt være snudd på hodet, sier Bergland.

HJEMMESNEKRET: DNB forvalter Erling Haugan Kise bygget sin egen kryptorigg hjemme. Foto: Privat

Konservative aksjer

Kvartettens nye favoritter er ikke aksjer som vil lage fest i kommentarfeltene i aksjeforum. De er hektet på Deutsche Telekom.

– Gjennom amerikanske T-mobile har de en helt utrolig posisjon på 5G i USA. De kommer til å doble cashflowen sin i 2023 fra dagens nivå. Hvis du tror på det - og det gjør vi - så vil det bli en aksje som yielder 25 prosent og det er ekstremt billig, sier Thune.

Microsoft er en stor post i fondet.

– En aksje som har ekstremt sterke posisjoner på veldig mange områder og som også er moderat priset, sier Bergland.

– Vi kan jo også nevne Samsung, som leverer minnebrikker til alle mulighet produkter. De har vist over tid at de har bra lønnsomhet og slår alle konkurrentene på kost, sier Tandberg-Johansen.

Det betyr ikke at gjengen i DNB har sluttet å følge de nyeste trendene. Under den forrige kryptoboomen i 2017/2018 gikk de all inn med private lommepenger, for å lære seg utvinning av kryptovaluta.

– Vi satt på sidelinjen og var veldig nysgjerrige på hva som skjedde. Så vi bladde rett og slett opp litt penger fra egen lomme og bygget en rigg for mining. Vi la vel inn 20.000 til 30.000 kroner hver. Erling Haugan Kise er mannen som tar seg av det praktiske. Vi følte at det kunne gi oss mer troverdighet når vi vurderte blockchain og krypto, sier Tandberg-Johansen.

Når sant skal sies gjorde de det også for å forstå Nvidia-aksjen.

De ville finne ut hvor stor andel av grafikk-kortene som gikk til kryptoutvinning - og hvor mye som gikk til gaming. Thesen var at dersom kryptominere sto for en stor del av etterspørselen var risikoen betydelig høyere enn dersom en stor del av etterspørsel gikk til gaming.

Kursen på Ethereum kollapset, riggen ble demontert og grafikk-kortene solgt. Den andre boomen innen kryptovaluta så ikke denne gjengen komme.

HAR SETT ALT: Anders Tandberg-Johansen møtte Google allerede i 2001 - før de gikk på børs. Foto: Iván Kverme

Tallstrøm

Informasjonen kommer fra hele verden. De sitter timesvis ved Bloomberg-terminalen, følger webcaster til hundrevis av selskaper, går på konferanser og møter ledelsen i selskapene.

– Alle steder hvor vi kan få relevant informasjon, der er vi, kommer det fra Bergland.

– Vi reiser også mye. Vi er gjerne i USA en til tre ganger i året og da drar vi som regel flere. Det er en fordel å være flere, for ofte kommer man ut fra et møte og kan tolke budskapet ulikt, sier Tandberg-Johansen.

Uenigheten har en struktur hos porteføljeforvalterne i DNB.

– Vi dekker forskjellige områder av tech-verdikjeden. Dermed ser vi aksjene fra ulike vinkler. En historie som kan virke god i den ene enden av verdikjeden kan se helt annerledes ut i den andre enden, sier Thune.

Og når investeringsbeslutninger skal tas er det klart for et sant rabalder.

– Alle leser seg opp, deretter kan vi ha ganske harde diskusjoner om hvert enkelt selskap. Vi skal til bunns! Men når det kommer til å ta beslutninger så er vi veldig disiplinerte: Det handler om verdsettelsen av aksjen, sier Tandberg-Johansen.

Sverre Bergland forklarer hva som er avgjørende:

– Det er ikke vanskelig å finne aksjer som er lovende. Her og nå sitter vi ofte i en trend med mye eufori og der alle er sikre på at mange selskaper vil gjøre det bra. Men går du 15 eller 20 år frem i tid er det som regel bare ett selskap som har vunnet kappløpet.

– Og hva gjør en forvalter med det?

– Det viktigste vi gjør er å være villige til å justere kursen underveis. Du må aldri låse deg fast i et bilde av hvordan ting vil utspille seg. Det viktigste ved aktiv forvaltning er evnen til å skjønne og innse når du har tatt feil - og da være villig til å endre mening.

DYNAMISKE: - For en forvalter er det farlig å knytte seg for sterkt opp til en stil. Vi må faktisk bytte måten vi plukker aksjer på underveis, sier Sverre Bergland. Foto: Iván Kverme

Det tredje tiåret

Det er fristende å trekke en sammenligning til Kristoffer Stensrud og Skagen Fondene, som navigerte med stor suksess i to tiår. Men på vei inn i det tredje tiåret var suksesshistorien over. Skagen Fondene hadde blitt spesialist på upopulære og underanalyserte selskaper i fremvoksende markeder. Det fungerte fantastisk så lenge fremvoksende markeder slo modne markeder. Men en dag var det slutt.

– Kan det hende at dere befinner dere på samme sted. Dere fant vinneraksjene tech-tiåret. Kan det være over?

– Det er alltid risiko. Og det er ikke meravkastningen som holder deg våken om natten, det er selvsagt risikoen, sier Tandberg-Johansen.

Men Bergland mener DNB-kvartetten har et bevisst forhold til hva som gir langsiktig suksess som porteføljeforvalter.

– For en forvalter er det farlig å knytte seg for sterkt opp til en stil. Vi tror på det motsatte, nemlig at du må ha en dynamisk tilnærming til markedssituasjonen. Vi må faktisk bytte måten vi plukker aksjer på underveis, sier Bergland.

Navigatørene skal finne retningen gjennom eufori og kollaps, den ene boblen etter den andre, men samtidig følge markedet fra dag til dag.

En liten historie om Nokia viser hvor tett de følger markedet. Fondet har en betydelig post i Nokia. I februar hadde selskapet lagt bak seg en tøff periode og aksjekursen hadde fått juling. Men plutselig en dag begynte kursen å gå.

Finansnerdene stimlet til Bloomberg-maskinen. Opp syv prosent da markedet stengte i Europa! På ettermiddagen kom nettsiden WallStreetBets med en historie om at aksjen skulle rett opp.

– Vi hadde allerede ligget og solgt aksjer gjennom dagen. Det er automatikk, dersom en aksje går unormalt mye, forteller Tandberg-Johansen.

Men da børsene i USA åpnet gikk Nokia-aksjen over alle støvleskaft. Sannsynligvis drevet av den samme gjengen som skapte boble i Gamestop. De norske forvalterne kjente Nokia-aksjen bedre enn noen. De var ikke i tvil om at dette var en boble av det kortsiktige slaget.

Trading-desken i DNB Asset Management snudde seg rundt og byttet Helsinki-noterte aksjer med amerikansknoterte aksjer (ADR). Aksjen ble solgt med 25 til 30 prosent overpris.

– Og neste morgen var aksjen tilbake til utgangspunktet. Vi tjente en halv milliard på Nokia i løpet av noen dager. Det er ikke hverdagskost, det er helt klart et av høydepunktene fra disse 20 årene, sier Tandberg-Johansen.

Millioner av retailinvestorer i aksjemarkedet gir porteføljeforvalterne utfordringer.

– Markedet har innslag av en type investorer som vi ikke har sett tidligere. De er mange, de flytter på aksjekurser, men de opptrer også veldig ukritisk. Det har jo faktisk ført til at hedgefond har gått over ende, så det er viktig å ikke undervurdere denne gruppen. Utfordringen vår er at man aldri vet hvor lenge irrasjonelle kursutslag skal vare, sier Bergland.

Fra venstre: Anders Tandberg-Johansen, Sverre Bergland og Erling Thune Foto: Iván Kverme

Kjenne på følelsen

– Er alt bare analyse og kunnskap. Hender det at dere lytter til magefølelsen?

– Vi snakker mye med ledere. Når vi stiller spørsmål og de ikke gir noe svar. Asså, hvis du ikke får svar på det du lurer på, så er det ofte en grunn til det. Da kan det være lurt å lytte til magefølelsen, sier Tandberg-Johansen.

Når vi spør om en god historie titter laget på hverandre som førsterekka på et hockeylag og ler. Erling Thune har tydeligvis fått gjennomgå før og skal få gjennomgå igjen. Så han drar like godt historien selv:

– Jeg hadde jobbet i Telenor og kjente selskapet bedre enn de fleste. Så kom det rykter om at Telenor skulle etablere seg i India. Jeg sa tydelig ifra: Så dumme er ikke Telenor!

Aksjen falt og falt. Thune sa kjøp og kjøp. For han mente markedet tok feil. Ledelsen i Telenor er ikke så dumme at de går inn i India.

Den morgenen Telenor la frem kvartalstall og samtidig annonserte kjøp av lisenser i India var aksjen ned 35 prosent.

– Så Erlings første investering ble det største tapet vi tok de året, erter Bergland.

– Det var en dyr lærdom. Det å sitte veldig nært et selskap er ikke nødvendigvis en fordel for en investor. Ofte tar man bedre investeringsbeslutninger om man har en viss avstand. Men jeg hadde jo rett; Det var galskap å gå inn i India, ler Thune.