Tirsdag klokken 14:30 norsk tid er det duket for inflasjonstall fra USA. Ifølge Bloomberg venter konsensus blant økonomene at konsumprisindeksen steg 5,3 prosent år-over-år i august, mens kjerneinflasjonen lander på 4,2 prosent.
DNB Markets' estimater ligger tett mot konsensus, med et estimat på 5,3 prosent for konsumprisindeksen og 4,1 prosent for kjerneinflasjonen.
Det store spørsmålet blant makroøkonomene i år har vært hvor lenge denne «midlertidige» inflasjonen, som Fed kaller det, vil vare. Foreløpig har de som har ventet høy og mer vedvarende inflasjon fått rett, og konsensus blant makroøkonomene venter nå at sentralbanken skal begynne med innstramning av pengepolitikken mot slutten av året ved å redusere obligasjonskjøpene, også kalt kvantitative lettelser.
50/50
Men finansmarkedene lar seg foreløpig ikke skremme, og ser man på de lange statsrentene, er det fortsatt en sterk tro i markedene at denne inflasjonsbølgen ikke vil vare så lenge.
– Året startet med at konsensus blant økonomene trodde at inflasjonen skulle ende året på 2 prosent. I sommer oppjusterte de anslaget til 4,2 prosent. Hele gjengen har blitt tatt på senga av inflasjonen selv om alle prøver å late som at det her forsto de, sier kredittsjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets.
I Ringholms hode er det 50/50 sjanse for at inflasjonen ikke er så forbigående som mange tror.
– Jeg har lenge sagt at risikoen er høy for at inflasjonen vil vare lenger enn det markedet tar innover seg. Det er gode argumenter i begge leire. Det virkelige skjæringspunktet er den dagen når vi kollektivt forstår at Fed må endre atferd. Den dagen vil ikke bli en hyggelig dag i markedet, sier han og legger til:
– Markedet tåler ikke en vedvarende høy inflasjon. Hvis vi får denne erkjennelsen, må man korrigere prisingen.
Korreksjon i høst?
Kredittsjefen anser sannsynligheten for en snarlig korreksjon i aksjemarkedene som «brukbar», og lister opp noen argumenter: