Tregere, men likevel bra
Usikkerheten om oppsvinget har økt, men analytikerne venter likevel samme inntjening som i andre kvartal.


Den raske spredningen av Delta-varianten på forsommeren har skapt mer usikkerhet om de økonomiske utsiktene. Noen asiatiske land med en lav andel av vaksinert befolkning, lave smittetall fra tidligere og dermed lav naturlig immunitet og en «zero case»-policy, har innført strenge tiltak for å hindre ytterligere smitte. Disse vil ha negative konsekvenser for både etterspørsel og tilbud. I Europa og USA, hvor andelen vaksinerte er høyere, vil effekten av økt smitte bli mindre. Oppgangen i de hardest rammede delene av tjenestesektoren kan likevel bli forsinket, først og fremst på grunn av frykt blant deler av befolkningen. Nye nedstengninger i Europa og USA virker usannsynlig.
Jeg vil likevel ikke overdrive risikoen for den økonomiske utviklingen fra Delta-varianten. Etter en rask oppgang tidligere i sommer flater nå antallet nye tilfeller ut, eller faller, i mange områder. I noen av de tidligst rammede områdene har smitten avtatt markant. Utviklingen indikerer at en kombinasjon av økende vaksinasjon, naturlig immunitet og atferdsendring vil gjøre at Delta-varianten mister grepet de kommende månedene. Dødsfall og sykehusinnleggelse i land med en høy andel vaksinerte er lav sammenlignet med smittede. Det argumenterer også for at den økonomiske virkningen er begrenset.
Uansett roligere
Uavhengig av viruset vil veksten avta fra sterke nivåer, rett og slett fordi de enkleste gevinstene av å normalisere sosial aktivitet ligger bak oss. Det betyr ikke at veksten blir lav. Høy sparing under pandemien har styrket husholdningenes balanser. Det sammen med en rask bedring i arbeidsmarkedet argumenterer for solid forbruksvekst. Mange bedrifter sliter med å dekke etterspørselen, noe som tilsier investeringer i maskiner, bygninger etc. En del har trukket på lager for å dekke etterspørselen, og gjenoppbygging av lager vil også bidra til bra vekst.
Budsjettunderskuddet i en rekke vestlige land vil falle framover, fordi det ikke lenger er behov for å dekke inntektsbortfall i privat sektor. Det betyr ikke at finanspolitikken blir en brems. I stor grad ble inntektsoverføringen spart, og har dermed bidratt til den høye sparingen i husholdningene under pandemien. Finanspolitikken under pandemien vil dermed støtte oppsvinget nå når pandemien forhåpentligvis mister grepet.
Infrastrukturpakker
Både i USA og EU er det store infrastrukturpakker på vei. Det er fortsatt usikkerhet om størrelsen på pakkene i USA og hvordan de skal finansieres, men det virker sannsynlig at Biden vil få gjennom finanspolitiske pakker ikke så langt fra sine første forslag. Pakkene er ment å vare over mange år, men effekten på årlig vekst blir likevel betydelig.
Det samme gjelder EUs redningsfond. Fondet utgjør 5 prosent av BNP og skal brukes over fem år. I Kina ser vi ganske sterke indikasjoner på avtagende vekst. I motsetning til tidligere år har myndighetene så langt avstått fra kraftige stimulanser, og heller understreket risikoen for økonomiske ubalanser. Men skulle veksten i Kina bremse for mye, tilsier all erfaring at myndighetene vil svare med økte stimulanser.
Over forventningene
Bedriftene leverte igjen resultater langt over forventningene i 2. kvartal. Det ser imidlertid ikke ut til at analytikerne har revidert inntjeningen fremover i tråd med Q2-overraskelsen. Analytikernes prognoser for S&P 500 innebærer nå omtrent samme nivå på inntjeningen de kommende kvartaler som i andre kvartal. Det virker pessimistisk.
Sterk etterspørselsvekst betyr høyere salgsvolum og potensial for økte marginer. Økninger i fraktrater, råvarepriser og mangel på elektroniske deler vil være et problem for en del næringer. Men i de tilfellene der selskapene ikke er i stand til å dekke etterspørselen på grunn av flaskehalser eller mangel på ledig kapasitet, kan de øke prisene og dermed sikre inntjeningen. Vi ser dette i bilindustrien. Inntjeningsestimatene har blitt revidert høyere etter at chip-mangelen ble et tema. Prisen på nye biler øker nå med mer enn én prosent per måned i USA.
Selv om det kanskje ikke går like glatt som det så ut til på forsommeren, er det fortsatt utsikter til god økonomisk vekst framover, og med det økende inntjening i bedriftene. Inntjeningen vil trolig fortsette å overraske på oppsiden, men en kan ikke regne med at anslagene slås med like stor margin som det siste året.
Erik Bruce, sjefstrateg, Nordea Wealth Management
Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk
| 11. september | Torbjørn Eika | Kommuneøkonomien: God eller dårlig? |
| 4. september | Kyrre M. Knudsen | Egentlig vinn-vinn, men usikker effekt |
| 28. august | Andreas Moxnes | Kan karbontoll redde verden? |
| 21. august | Espen Henriksen | Stenger Oljefondet for «lure» forslag |
| 14. august | Christian Lie | Fra ekstremvekst til passe bra? |
| 7. august | Harald Magnus Andreassen | Arbeidsmarkedet avgjør, som alltid |
| 31. juli | Kyrre Aamdal | Inflasjon - trussel eller støy? |
| 24.juli | Jørgen Gudmundsson | Et mulig grønt Minsky-øyeblikk |
| 17. juli | Kjetil Martinsen | U for ulikhet |
| 10. juli | Marius Gonsholt Hov | Sommerfugl effekt i Vinterland |
