Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste viser enorme formueshopp for Norges aller rikeste. Til sammen ble de 295 milliarder rikere i fjor. Mest av alle tjente hedgefondforvalter Ole Andreas Halvorsen, som dundret opp hele 13 milliarder kroner.

Lakseoppdretter Gustav Witzøe hadde god grunn til å klage over økende formuesskatt. Hans formue bykset opp 12 milliarder kroner.

Men rikest av dem alle er fortsatt John Fredriksen som økte 10 milliarder kroner til 114, foran Halvorsen på 56. Dagligvarekongene Odd Reitan og Johan Johannson er tilnærmet like rike med rett over 50 milliarder hver.

– Økonomiske stimulanser

– Formuesøkningen skyldes at finansverdiene har økt gjennom stigende aksjekurser. Det er det to årsaker til. Den ene årsaken er myndighetenes økonomiske stimulanser gjennom lav rente slik at risikoaktiva blir bedre enn risikofrie. Den andre årsaken er rekordhøy inntjening. Selskapene tjener mye mer i år enn det man trodde tilbake i 2019 før noen visste om pandemien, sier forvalter Robert Næss i Nordea.

Men selv om corona har drevet opp verdiene har ingen blitt rike direkte av coronastøtte.

– De selskapene som har gått dårlig har fått hjelp. Dermed har man unngått ringvirkninger som ville gitt utlånstap for bankene og avkall på inntekt i eiendom, så man kan si at bank og eiendom har fått indirekte hjelp, sier Næss.

Solidaritet på toppen

For første gang må man nå være milliardær for å være blant Norges 400 rikeste, ifølge Kapital. Årsaken er at det er blitt 38 flere milliardærer i Norge sammenlignet med ett år tidligere.

Til sammen er de 350 mennene og 50 kvinnene gode for 1.696 milliarder. Økningen fra i fjor er på hele 21,1 prosent. Bare siden 2013 har de rikeste blant oss doblet sin formue.

Antallet kvinner er én mindre i år enn i fjor, og av de 50 kvinnene har 48 arvet sine formuer.

Men er det slik at de rikeste av de rikeste er de som øker sine formuer mest? Nei, ifølge Kapital. De 100 rikeste styrer 1,26 milliarder kroner, tilsvarende en andel på 66 prosent. Den andelen har holdt seg stabil.

Teknologi blir tingen

For selv om listen stadig legges høyere for å komme med blant de rike stormer det inn teknologigründere og andre innovatører på listen, ifølge Kapital. Meltwater-gründer Jørn Lyseggen suser rett inn som nummer 65 på listen med en formue på 5,3 milliarder kroner.

Også Kahoot-sjef Eilert Hanoa trekkes frem med en formue på 2,75 milliarder kroner – opp over én milliard fra i fjor.

Tapad-gründer Are Traasdahl er opp 700 millioner kroner til 3,4 milliarder. Han uttaler til Kapital: «Jeg regner med at 90 prosent av denne listen har med teknologi å gjøre om 10 år».

Et par kraftige comeback må dog nevnes fra det som under dotcom ble omtalt som den gamle økonomien. Tor Olav Trøim er plutselig tilbake blant de rike. Ifølge Kapital er han god for 2,15 milliarder kroner. Også XXL-gründer Øivind Tidemandsen har kommet som en rakett etter gode resultater fra XXL, Power, Home&Cottage og Skeidar gjennom coronaperioden.

Til slutt – hva med coronaens store taper, Petter Stordalen. Han er ifølge Kapital blitt 3 milliarder kroner rikere det seneste året, til 19 milliarder. Fortsatt er det litt igjen til 26,4 fra toppen i 2019.