Samtidig med høstens historisk høye høstpriser på elektrisk kraft, åpnes fredag North Sea Links. Denne kabelen binder det norske og det britiske kraftmarkedet tettere sammen, og åpner samtidig som Storbritannia har den reneste kraftkrise.
Siden august har ti britiske kraftselskaper måttet innstille driften, og det er nå reell fare for offentlig inngripen i markedet. I høst har også en rekke kullkraftverk startet opp igjen for å sikre kraftforsyningen i det britiske markedet.
– Den siste kabelen
Mye av høstens kraftdiskusjon er blitt til en krangel om Norge er tjent med kraftkablene til andre markeder. Norsk Industri er ikke i tvil:
– Kablene, som har gjort oss integrert med det nordiske markedet og delvis med det europeiske, har tjent oss godt. Det er ikke engang noe å tenke på at vi skal velge en isolasjonistisk linje, mener Ole Børge Yttredal, direktør for energi og miljø i Norsk Industri.
Fredagens åpning bør samtidig være en anledning til å stanse opp og evaluere hvordan kraftutvekslingen fungerer, mener han.
– Norsk Industri har hele tiden hatt en vente-og-se-holdning når det gjelder kabler. Kabelen til England, som åpnes fredag, må være den siste, krever Yttredal.
– Ideen med kablene er å knytte sammen ulike systemer, og nå må vi se hvordan systemendringene har påvirket utvekslingen. Nå begynner kraftsystemene i hver ende av kablene å bli like. Mye av grunnlasten er borte. Når det blåser lite i ett land, er det samtidig lite vindkraft å hente også i andre land. Derfor må vi ta en fot i bakken og se hvordan kablene fungerer, sier Yttredal.
Kraftkrise for industrien?
I ferskeste Pengepolitisk rapport varsler Norges Bank at de høye kraftprisene kan forskyve eller krympe mange av industriens investeringsplaner.
Selv om industrien i beskjeden grad påvirkes av spot-prisene, og markedet forventes å være mer normalt i 2022, tror Norges Bank at særlig investeringer i Sør-Norge kan bli påvirket. Dette gjelder ikke minst investeringer i hydrogen- eller batteriproduksjon. Dessuten kan flere bedrifter se seg nødt til å stenge ned produksjonen på grunn av høye kraftpriser.
– Lange kontrakter
En slik utvikling ser ikke Norsk Industri tegn til nå.
– Vi har ikke hørt om reduserte eller utsatte investeringsplaner på grunn av kraftprisøkningen i høst, sier Yttredal.
– Vi ser også at Statnett har nedjustert vurderingen av markedssituasjonen, sier han.
De to sørligste kraftregionene er nå gule i Statnetts markedsvurdering. Det indikerer et stramt marked, men fortsatt hverken «anstrengt» eller «svært anstrengt». I resten av landet vurderer Statnett nå markedssituasjonen som normal.
– Husholdningene har enn så lenge svært høye kraftpriser, men prosessindustrien har i stor grad lange kontrakter og er i mindre grad eksponert for høye spot-priser.
– Også terminprisene har økt. Slår ikke det ut i de lange kontraktene?
– Det volatile markedet vi ser nå kan ikke være retningsgivende for kontrakter over veldig mange år.
Trenger mer kraft
Yttredal har likevel en klar etterlysning:
– Det er ingen grunn til å nøle med å investere i ny kraftproduksjon, både innen vannkraft og landbasert vindkraft, som har legitimitet i befolkningen gjennom endrede konsesjonssystemer. På litt sikt vil havvind gi et stort bidrag, sier han, og fortsetter:
– Krafverkene har fått skatteendringer som skulle gjøre det mer lønnsomt å oppgradere, og har en lang rekke gryteferdige prosjekter.
– Vannkraften har fått de rammebetingelsene de ba Stortinget om, og dette kan gi 8-10 TWh i økt kapasitet. Vi forventer at de prosjektene kommer, supplerer direktør Knut E. Sunde.
– Behovet for kraft øker. Når alt skal elektrifiseres må vi ha sikkerhet og legitimitet i befolkningen. Det er utrolig mange industriplaner på gang, og selv om bare halvparten skulle bli realisert, vil det gi betydelig økt etterspørsel etter kraft, venter Yttredal.
