DNB Markets skriver i sin morgenrapport fredag at flere sentralbanker hadde det travelt i går, med renteøkninger i både Mexico, Colombia og Tsjekkia.
«Dette er en påminnelse om at flaskehalser, gjenåpningseffekter og råvareprisoppgang treffer økonomier i alle verdenshjørner. Men også at inflasjonsstyring som pengepolitisk regime er åpent for ulike tolkninger. Høy inflasjon er fellesnevneren for alle, men graden av innstramming varierer», skriver valutastrateg Magne Østnor.
Mens Colombia hevet for første gang på fem år, satte den mexicanske sentralbanken opp sin styringsrente med 25 basispunkter for tredje møte på rad.
«Sentralbanken i Tsjekkia (CNB) gikk enda tøffere til verks. Etter to hevinger á 25 basispunkter i sommer, tråkket CNB til med hele tre kvartinger. Selv om sentralbanken mener at deler av inflasjonsoppgangen er midlertidig, frykter man at prisveksten skal feste seg på et for høyt nivå. Rentehevingene har imidlertid falt regjeringen tungt for hjertet, og kritikken mot beslutningen var da også momentan og kraftig», heter det videre.
Rentekutt i Danmark
Danmarks Nationalbank var også i aksjon torsdag, men med motsatt fortegn. Den danske sentralbanken kutter renten for å stagge styrkelsen av kronen.
«Gjennom sitt medlemskap i EUs valutasamarbeid ERM II er danskenes pengepolitikk tett knyttet opp mot den i ESB (Den europeiske sentralbanken, red. anm.). Men siden de har sin egen valuta og et mål om at denne ikke avviker for mye fra en fast vekslingskurs mot euro, er de pengepolitiske vurderingene tidvis noe annerledes», påpeker Østnor.
Han viser til at den danske kronen styrket seg gjennom 2020, og at den siden nyttår har vært sterkere enn sentralbanken foretrekker.
«Danmarks Nationalbank har derfor intervenert i valutamarkedet ved å selge danske kroner for å stagge kronestyrkingen siden februar, men vurderte det altså nå som nødvendig også å kutte renten med 10 basispunkter. Slik tilfellet ofte har vært ved tidligere perioder med valutaintervensjoner, skyldes mye danskenes egen sparing. For sterk utvikling i utenlandske aksjemarkeder bidrar til at det er et større beløp som skal valutasikres, hvilket gjøres ved å kjøpe danske kroner», skriver valutastrategen videre.
